Sony VPL-HW50 setter standarden i sin prisklasse. (Bilde: Sony)

TEST: SONY VPL-HW50 PROJEKTOR

En projektor helt i toppklasse

TEST: Sony VPL-HW50 projektor.

Sony VPL-HW50

Oppløsning: 1920 x 1080

Lysstyrke: 1700 Lumen

Kontrast: 100 000:1 (dynamisk kontrast)

Zoom: 1.6:1

Lensshift: Vertikal +/- 71%, horisontal +/- 25%.

3D: Ja (2 x briller følger med)

Annet: Reality Creation, Motionflow, Avansert Iris vers. 3, CMS

Paneljustering: hel/sone

HDMI: 2

Komponent: Ja

VGA: Ja

Innebygget 3D-sender: Ja

Mulighet for ekstern sender: Ja

Vurdering

Pluss

  • Kontrast
  • Sortnivå
  • Skarphet
  • Detaljrikdom
  • Reality Creation

 

Minus

  • Den interne 3D-emitteren kan støye litt
  • Manuell linse
  • Mangler vertikal strekk i 3D om man bruker anamorfisk linse

 

Pris: 28000 kroner

Karakter: 6 av 6

Importør: Sony Norge AS

Watt mener: VPL-HW50 legger listen skyhøyt og bør få konkurrentene til å svette!

Helt siden Sony lanserte sin SXRD-teknologi på hjemmekinoprojektorer med Qualia-serien (ble lansert i USA) og med VPL-VW100 her på berget, har vi fulgt denne teknologien tett.

SXRD er en avart av D-ILA som JVC bruker. Dette er en reflektiv teknologi, i motsetning til LCD hvor lyset går igjennom panelene. SXRD benytter ikke fargehjul slik DLP-projektorene med en brikke gjør, så derfor er det 3 SXRD-paneler i en projektor, en for hver primærfarge.

Fordelen med SXRD er fillraten, det vil si hvor stor del av bildet som er fylt med bildeinformasjon. Jo mindre glippe mellom hver enkelt piksel, desto høyere fillrate.

SXRD og D-ILA er den teknologien med høyest fillrate, tett fulgt av DLP. LCD har langt lavere fillrate, selv om også den teknologien har blitt betraktelig bedre opp gjennom årene.

Design

Mange vil nok tippe at HW50 er en modell som er ment å overta for HW30. Slik er det ikke. HW50 er en modell som legger seg mellom HW30 og VW95. Den bygger på det samme chassiset som vi kjenner fra HW30, men den har fått flere nye elementer ved seg, som vi skal komme tilbake til.

HW50 er en godt bygget projektor med et design som ikke på noen måter stikker seg ut eller tiltrekker seg oppmerksomheten. Den leveres både i sort og hvit, og kan dermed passe inn både i en mørklagt hjemmekino og i en stuekino med lyst tak.

Alle kontaktene er plassert på siden, noe som er litt uvant, men enklere å komme til - og spesielt når projektoren er montert i taket.

Oppbyggingen er den samme som vi ser på HW30. Det betyr manuell fokus, zoom og linseforskyvning.

Dette er et bevisst valg fra Sony, og er med på å skille HW-modellene fra de mer påkostede VW-modellene. Fordi alle kontroller er manuelle, kan man heller ikke få linseminner.

TEST: JVC DLA-X55: Godt kompromiss mellom full HD og 4K

Linseminner

Linseminner er først og fremst en finesse som de med 2.35:1-lerret drar nytte av. Dette fordi man da kan bytte format med fjernkontrollen. På HW30 og HW50 er man nødt til å manuelt endre zoom, fokus og linseforskyvningen når man vil endre format.

Man kan selvsagt benytte en anamorfisk linse. Det fungerer godt på 2D fordi projektoren har innebygget anamorfisk strekk for 2.35:1, men dessverre støtter ikke HW50 anamorfisk strekk på 3D.

Skal man få maksimalt ut av formatet må man da ty til zoom og ”overshoote” bildet. Det vil si at man zoomer bildet ut slik at bildeflaten dekker hele cinemascopelerretet, og de sorte feltene havner på utsiden av lerretet.

På VW95 trenger man bare bruke fjernkontrollen, men slik må det nesten være om man skal kunne rettferdiggjøre prisforskjellen. Automatgir koster som kjent ekstra på biler også.

Sony

Hva får man for pengene?

Det er alltid en god ide å reflektere litt over hva man får for pengene på de forskjellige modellene fra en leverandør. HW30 hadde den samme startprisen i markedet som HW50 har, men er nå å få kjøpt helt nede i 17.000 kroner. HW50 ligger på 28.000 og VW95 på drøye 40.000 kroner.

HW50 plasserer seg da omtrent i midten av disse. I forhold til HW30 er den optiske enheten forbedret og lysutbyttet er økt betraktelig. HW50 er derfor en projektor som takler større lerreter, og gir bedre trykk i bildet både på 2D og 3D.

Pæren har den samme styrken som tidligere, så her er det åpenbart at forbedringene i den optiske enheten har gjort det enklere for lyset å finne veien ut. Ofte betyr større lysstyrke at man må ofre sortnivå. Det er ikke tilfellet her.

Sony har en meget effektiv blender som jobber i bakgrunnen og demper lysmengden i mørke scener og øker i de lyse. I tillegg har HW50 en rimelig god ansi-kontrast.

Ansi-kontrast forteller oss om evnen til å gjengi mørke og lyse elementer i samme bilde. Jo større forskjell på de mørke elementene og de lyse, desto høyere ansi-kontrast.

TEST: Samsung 75ES9005: En av de råeste TV-ene på markedet

Reality Creation

Nå er det ikke bare lysstyrken som er endret på HW50. Sony har implementert en teknikk fra selveste VPL-VW1000, den meget imponerende 4K-projektoren. Vi snakker selvsagt om Reality Creation.

Denne funksjonen henter ut detaljer og forsterker disse slik at man får en økt følelse av oppløsning og detaljrikdom. Dette er en funksjon som vi likte godt på VW1000, og den gjør sannelig underverker på HW50 også.

Dette er forresten en funksjon man ikke får på VW95. Den kan dog skilte med en mer påkostet linse, som er litt skarpere, og den er fullmotorisert, slik at man kan bruke linseminner.

Om man ikke absolutt må ha elektrisk linse, fremstår HW50 bildemessig som en meget sterk utfordrer til VW95. Selv om HW30 på noen områder nå havner i skyggen av HW50, er det fortsatt en meget god projektor som har en god pris i dagens marked.

Gode fabrikksinnstillinger

Av en eller annen merkelig grunn kom toppmodellen VW1000 uten en fullverdig CMS-funksjon (fargehåndteringssystem). Dette gjorde at man ikke kunne få 100% korrekte farger på den uten å bruke en ekstern videoprosessor. På HW50 er dette på plass.

Projektoren kommer rimelig godt kalibrert fra fabrikk, og den har en jevn respons i gråskalaen, som også gjør den enkel å kalibrere opp. Vi anbefaler alle å ta seg råd til en skikkelig kalibrering, rett og slett for å hente det beste ut av projektoren.

De er på alle måter de siste prosentene som skiller klinten fra hveten. Får man jobben gjort hjemme har man i tillegg også mulighet til å få en kalibrering som tar hensyn til fargevalg og lerret.

Projektoren kommer med gode verktøy for å justere panelene i projektoren. For å oppnå et sylskarpt bilde, er man avhengig av at alle fargene treffer det samme stedet. Små avvik, enten det er horisontalt eller vertikalt gir et softere bilde.

I tillegg vil man få omriss (kanter på objekter) med fargeavvik. Derfor er det viktig å bruke tid på å justere dette. Det er alltid noen avvik, men Sony har en mulighet til å både justere hele skjermen og til å dele justeringen opp i soner.

For de aller fleste vil det holde å justere hele skjermen samtidig. Dette gjør man med fjernkontrollen, og man bør gå frem til lerretet når man utfører dette.

TEST: Philips 46PFL9707: Philips' toppmodell er bedre enn noensinne

Strålende bildedynamikk

Det skjer noe i kinoen når vi får virkelig gode bilder. Med gode bilder mener vi ikke oversaturerte bilder med masse farger som kanskje ser både fristende ut og er litt imponerende ved første øyekast. Når man har sett mange nok TV-er og projektorer lærer man seg å verdsette et korrekt bilde.

Det er mange grunner til å jakte etter bildekvalitet, men det man skal jakte etter er et bilde som gjengir intensjonene til de som laget filmen. Man kan faktisk få masse farge og oversaturerte bilder med en korrekt kalibrert projektor også, om det var det filmskaperen ville ha frem. Da øker de nemlig fargene når de mikser filmen.

Man går aldri glipp av noe ved å gå for korrekte farger og hvitbalanse, og man får se den sanne versjonen av filmen. I så måte har Sony virkelig truffet blink med VPL-HW50.

Bildene den viser har en strålende naturlighet over seg som treffer meg allerede ved første øyekast. Lysstyrken gir trykk og kontrast til bildene, fargepaljetten er riktig balansert og den fremviser et sortnivå som er godt nok for de aller, aller fleste.

Sortnivå er viktig av flere grunner. Det er nemlig en sterk bidragsyter til bildedynamikk og kontrast! Uten et godkjent sortnivå føles bildet utvasket og man mister bildedynamikk. Bildet blir flatt, kjedelig og livløst.

Dette greier Sony å balansere på en overbevisende måte. Det kanskje viktigste er at de greier å balansere så godt mellom det å vise sort samtidig som man opprettholder alle detaljene som fort kan forsvinne om nivåene/kalibreringen ikke er korrekt.

Mange blir kanskje fristet til å senke lysstyrken litt for mye for å få et enda bedre sortnivå, men da går man glipp av alle detaljene som befinner seg i den mørke enden av bildeområdet. Disse skal og må frem.

På projektorer med dårligere kvalitet enn denne må man øke lysstyrken mer for å få frem detaljene, noe som medfører et dårligere sortnivå. Det er denne balansen Sony har funnet her som imponerer meg.

TEST: Integrerte forsterkere: Topp lydopplevelse til overkommelig pris

Imponerende skarphet

Noe annet som virkelig får frem smilet er nevnte Reality Creation. Det Reality Creation gjør er å fremheve små lokale detaljer. Denne økningen i smådetaljer gjør at bildet fremstår som skarpere og mer detaljert.

Vi trodde vel egentlig at dette hadde mest for seg med en 4K-skjerm eller projektor, men det vi ser med HW50 viser at dette også er effektivt selv om oppløsningen ”bare” er vanlig full-HD.

Man ser fort at dette er en funksjon man kommer til å la stå på 98 prosent av tiden. Det er vel strengt tatt bare på filmer med bildekvalitet som The Expendables 2 (altså dårlig) at man kan la det stå av.

Vi er også litt fan av bildeinterpoleringen til Sony. Ofte kan man få en litt kunstig ”look” når man bruker denne funksjonen for å få glattere bildepanoreringer. Setter man den på «lav» får man en fin balanse.

Bildene glir lett uten å se ut som de er filmet med videokamera. Det er et ganske imponerende skue, og man kommer til å ha det på til enhver tid.

3D som rocker!

Vi skal ikke påstå at 3D begynner å ta av blant den gemene hop, men for oss med et mer nerdete forhold til hjemmekino ser vi at kvaliteten på 3D-opplevelsene hjemme går fremover med store steg, spesielt innen projektorer.

De første som kom på markedet var rimelig elendige både på crosstalk og ikke minst lysstyrke. Det var rett og slett så lite lys at man ikke var i nærheten av å få en troverdig opplevelse. Dette har forandret seg radikalt!

Forskjellen er faktisk stor på dette med lysstyrke fra HW30 til HW50. Vi bruker et lerret på 152 tommer, og det har ikke denne projektoren noen problemer med. Vi så den også på cinemateket i Oslo, og der fylte den et enda større lerret. Det er mye lys som kommer ut av denne kanonen!.

Til tross for det havner vi aldri i en situasjon hvor vi føler at det går ut over sortnivået. Det kan vi takke den fabelaktige irisen til Sony for. Når vi ser på en film som Dredd i 3D, en film med mange mørke scener, er bildedynamikken rimelig god.

De mørke elementene har både dybde og detaljrikdom, og de lyse har nok lysstyrke til å fremstå som troverdige. Crosstalk er holdt nede på et så lavt nivå at det ikke er noe vi ser mye til.

Det eneste man må være obs å er at projektoren trenger å bli varm. Den har litt fokusdrift og man ser crosstalk når projektoren er kald. Når den har fått arbeidstemperatur er crosstalk så godt som borte.

Vi kan se små antydninger til skygger i scener som skyskrapere mot himmel, men vi snakker om et nivå som er så lavt at vi ikke lar oss affisere. Vi har også vært innom andre 3D-filmer som «Grusomme meg» og «The Avengers» med det samme strålende resultatet.

Dette er en projektor som gjør det meget skarpt på 3D!

Konklusjon

I våre øyne setter Sony listen skyhøyt i denne prisklassen.

Vel er den en hel del dyrere enn HW30, men har man et røslig lerret, og vil ha en nydelig  filmopplevelse i både to og tre dimensjoner, er dette den projektoren vi setter våre penger på.

Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt.

Les også:

TEST: Billige projektorer til hjemmekino

TEST: TV-er mellom 40 og 42 tommer

TEST: Gode høyttalere for lite penger