Samsung Series 9 var i praksis den første reelle Macbook Air-konkurrenten på markedet, og imponerte oss kraftig da vi hadde den til test i fjor.
Tynnere og lettere
Siden har Samsungs ingeniører jobbet hardt med å redusere tykkelse og vekt, og vi må bare si det: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.
Samsung Series 9 er nemlig en åpenbaring av en PC, godt hjulpet av Intels nye Ivy Bridge-innmat.
Her finner vi en tredjegenerasjons Core i5-prosessor, nærmere bestemt modellen 3317M, 4 GB RAM og 128 GB SSD-disk.
Kurvete
Selve maskinen er bygget i matt, lekker aluminium, med den samme pene silhouetten som på forrige modell.
Vekten er redusert med cirka 150 gram, til 1,16 kilo. Tykkelsen er også redusert, og nye Series 9 er bare snaut 13 millimeter på sitt tykkeste.
Se for øvrig hvordan Samsung Series 9 er bygget opp i denne saken.
Megalekker
Det er en underdrivelse å si at Samsung Series 9 er lekker. Den har en wow-faktor nærmest ulikt noe annet, og det er ikke uten grunn at Samsung har valgt å ikke "fornedre" den med ultrabook-begrepet - Series 9 er nemlig i en litt høyere klasse.
La oss begynne med det mest åpenbare av alt: Skjermen. Samsung har utstyrt Series 9 med en matt, ekstremt lyssterk (400 nits) og høyoppløst (1600x900) skjerm som imponerer alle vi viser den til.
Sortnivået er direkte fenomenalt, selv på høyeste lysstyrke, og fargene spruter med en intensitet vi tidligere omtrent bare har sett på Samsungs egne AMOLED-mobilskjermer.
Den vanvittige lysstyrken kombinert med matt skjerm gjør også at Series 9 uten problemer kan brukes ute, selv i heftig sollys, og vi liker også at baklyset kan dimmes nesten helt ned for bruk i mørket.
Det eneste vi ikke liker med skjermen, er autosensoren for lysstyrken. Den justerer i hytt og vær, og ikke sømløst, men i relativt bratte steg. Vi endte opp med rett og slett å skru autojusteringen av.
TEST: Slik er Samsungs billig-ultrabook
Fleksibel
Byggekvaliteten er også meget god, kanskje med ett unntak: Skjermhengselen er litt i løseste laget, noe som gjør at skjermen kan finne på å fyke bakover om du løfter opp maskinen litt uforsiktig.
Vi liker imidlertid at skjermen kan bøyes helt tilbake til rundt 150-160 graders vinkel, og oppløsningen er også utmerket for en 13-tommers skjerm.
Vi må dog påpeke at den mattbørstede aluminiumen er en fingermerkemagnet uten like, og det skal ikke mange berøringene til før den synlig har fått merker.
Det gjelder både på innsiden og utsiden, og er litt synd, spesielt siden maskinen i utgangspunktet er så lekker.
Ett ytelsessteg opp
Vi har tidligere såvidt vært innom ytelsen til Ivy Bridge-prosessorene i tester av Toshiba P850 og Asus K55V, men dette er den første maskinen vi har inne med de dobbeltkjernede 17 watt-variantene av Ivy Bridge.
Konklusjonen er likevel den samme - selv om den rene prosessorytelsen ikke har blitt markant bedre, har den integrerte grafikken tatt store steg.
Nå kan vi nemlig spille både Civilization V og Skyrim uten å tenke så nøye over at vi spiller på en ultrabook (tilgi oss, Samsung).
Og vi kan til og med spille i noe annet enn laveste oppløsning - Skyrim er nemlig fint spillbart på Low og 1600x900, med et snitt rundt cirka 35 bilder i sekundet.
Forskjellen er minimal ned til 1366x768, men så fort vi skrur opp til Medium, kryper bilderaten helt ned i 12-15 bilder i sekundet.
| Geekbench | PCMark 7 | 3DMark Vantage | |
| Samsung 900X3C (i5-3317U, HD4000, SSD) | 3591 | 3806 | P3161 |
| Samsung Series 5 ULTRA (i5-2467M, HD3000, HDD) | 4112 | 2119 | P1474 |
| Macbook Air 13 (2011) (i5-2557M, HD3000, SSD) | 5514 | 3595 | |
| Toshiba Satellite P850 (i7-3610QM, HD4000, HDD) | 9261 | 2803 | P3788 |
| Asus K55V (i5-3210M, Geforce GT630M, HDD) | 5815 | 2196 | P5183 |
| Macbook Pro 15 (2011) (i7-2675QM, Radeon HD6750M, HDD) | 9177 | 2297 | |
| Geekbench og PCMark 7 måler total systemytelse, men PCMark verdsetter en SSD-disk langt mer, mens Geekbench foretrekker en kjapp prosessor og mye RAM. 3DMark Vantage måler ytelsen i spill og andre grafiske programmer, og grafikkortet teller derfor mest. | |||
Går unna
I Civilization går det også helt fint unna på 1600x900, med 30 bilder i sekundet med alt på Low (som egentlig er litt over minimum, siden det finnes et "Off"-alternativ på mange av grafikkvalgene) og mellom 15-20 bilder i sekundet på Medium.
15-20 bilder i sekundet i Civilization er for øvrig langt mer spillbart enn det samme i Skyrim, så du kan spille på Medium her om du vil, selv om det flyter noe jevnere på Low.
Uansett grei spillytelse, og langt foran hva førstegenerasjons ultrabook-maskiner klarte, selv om det fortsatt ikke helt kan konkurrere med et brukbart, dedikert grafikkort.
Ifølge våre tester ser ikke SSD-en ut til å være blant de aller kjappeste, men vi målte likevel oppstarten til 17 sekunder.
Imponerende stille
Det mest imponerende med Samsung Series 9 er dog støynivået. Den lager nærmest ikke en lyd uansett hvor hardt du presser den.
Under enkle oppgaver er den fullstendig musestille, mens de to små viftene (spesiallagde for Series 9) såvidt slår inn etter et kvarter med spilling eller liknende. ,
Da kan du høre at de finnes, men dette er likevel lysår foran hva de fleste av konkurrentene har klart å få til i dette segmentet så langt.
Holder seg kjølig
Overraskende er det da også at den ikke blir spesielt varm.
Du kjenner en viss temperaturøkning jevnt over på hele kabinettet, mest like under skjermhengselen, men du skal presse den lenge før den kommer i nærheten av for eksempel Macbook Air (med forbehold om at vi foreløpig ikke har testet Ivy Bridge-modellene), som ikke skal terges lenge før den nærmer seg varmeovn-tendenser.
Veldig bra, Samsung.
Greit batteri
Batteritiden er også godkjent, selv om vi kanskje hadde håpet på noe mer. Vi noterer 5 timer og 10 minutter med "Productivity" i Powermark, et program som simulerer vanlige kontoroppgaver som nettsurfing og tekstbehandling.
Det plasserer Series 9 akkurat på nivå med ultrabook-lillebror Samsung Series 5 og Acer Aspire S3, men halvannen time bak batterisjefen blant ultrabookene: HP Folio 13.
| Powermark 50 % lys | HD-video 60 % lys | |
| Samsung 900X3C | 5:10 | 4:14 |
| HP Folio 13 | 6:41 | 5:44 |
| Dell XPS 13 | 4:37 | 4:10 |
| Samsung Series 5 ULTRA | 5:11 | 4:34 |
| Macbook Air 13 (2011) | 4:47 | 5:47* |
| Acer Aspire S3 | 5:09 | 4:41 |
| Toshiba Z830 | 4:47 | |
| Asus UX31 | Ikke kjørt | 4:08 |
| * = i Mac OS | ||
Godt tastatur
Tastaturet er en annen suksesshistorie. Det er av den etter hvert ganske vanlige chiclet-typen, og har taster som gir fra seg et deilig "klikk" ved hvert trykk.
Tastene virker for oss marginalt grunnere enn for eksempel på Macbook Air, så vi vil fortsatt holde Apple-tastaturet foran, men dette er ikke langt bak.
Samsung har dessuten valgt å gå for et blålig baklys på tastene, og vi liker at styrken kan justeres i tre nivåer.
Nær døden-opplevelse
Pekeplata gjorde oss først ekstremt frustrert. Pekeren hang seg nemlig opp både i tide og utide, noe som gjorde at vi plutselig hadde markert all teksten på en side, og det tok ofte fem-seks klikk til før den slapp taket. Veldig irriterende, og vi var på nippet til å skrive en anmeldelse ala "...men den har ett stort skår i gleden."
Heldigvis viste det seg at det bare var en innstilling i pekeplatemenyen som måtte deaktiveres, nærmere bestemt muligheten for "drag and drop" med én finger.
Da ble det så meget bedre, og pekeplata, som i seg selv har både god størrelse og fin friksjon, ble som en drøm å bruke. Tofingerscrollingen er superresponsiv og det meste bare...fungerer. Kanskje er det håp for Windows-pc-ene på denne fronten også, altså.
Høyttalerne er skjult under tastaturet, og spiller faktisk overraskende høyt og klart. De har naturligvis lite bass å by på, men dette er bra nok i massevis til nett-tv eller lett musikklytting.
Få tilkoblinger
Tilkoblingsmessig har Samsung Series 9 lite å komme med.
Maskinen er rett og slett så tynn at det ikke er plass til særlig mange porter, og av de få som er, er det kun de to USB-portene (hvorav én er av 3.0-standard) som er i full størrelse.
HDMI-en er av mini-typen, og det er derfor litt irriterende at det ikke følger med noen adapter. Ethernet-adapter følger derimot med.
Litt irriterende er det også at den ene USB-porten sitter kloss inntil laderen, noe som kan by på problemer for ganske mange USB-enheter. Flere av våre minnepinner fikk for eksempel ikke plass i porten samtidig som laderen sto plugget i.
Vi må for øvrig nevne at det er Intel som står for trådløs-brikkesettet, slik at Series 9 for eksempel støtter såkalt Widi - trådløs overføring av bilde og lyd til en kompatibel skjerm eller TV (eventuelt med adapter).
Det er også et lite pluss, og vi har sett lite til trådløstrøbbelet som visstnok plaget den første generasjonen Series 9.
Konklusjon
Vi må ta et aldri så lite forbehold siden vi foreløpig ikke har testet noen av de andre supertynne maskinene med Ivy Bridge ombord, men vi synes Samsung rett og slett blåser konkurrentene av banen med sin Series 9.
Den yter strålende, lager nærmest aldri en lyd (og forholder seg samtidig relativt kjølig), har et knallgodt tastatur og er så lett at du kan bære den i veska hele dagen omtrent uten å merke det.
Skjermen er også blant de beste vi har sett noen gang, byggekvaliteten generelt god og pekeplata (etter hvert) tilnærmet perfekt.
Prisen er noe stive 10.490 kroner, men ingeniørarbeidet til Samsung er så godt at det er vanskelig å komme med noe annet enn en varm og helhjertet anbefaling.
Sjekk også testen av 15-tommeren 900X4C.
Les også: Lenovo lanserer ultrabook i karbonfiber
Slik klipper du film med iPhone
