Resistente bakterier

Sykehusbakterier utvikler resistens overfor håndsprit

Dansk ingeniør advarte om dette allerede for syv år siden. Nå er det fare for at tarmbakterien kan spre seg på sykehus.

Håndsprit på sykehusene har vært ytterst effektivt for å få bukt med bakterier. Men nå har noen stammer av bakterier kommet opp med et motforsvar. Illustrasjonsbilde av hygienesykepleier. Personen på bildet har ingenting med artikkelen å gjøre.
Håndsprit på sykehusene har vært ytterst effektivt for å få bukt med bakterier. Men nå har noen stammer av bakterier kommet opp med et motforsvar. Illustrasjonsbilde av hygienesykepleier. Personen på bildet har ingenting med artikkelen å gjøre. (Trond Solberg)

Dansk ingeniør advarte om dette allerede for syv år siden. Nå er det fare for at tarmbakterien kan spre seg på sykehus.

  • Industri

Som et Stinger-missil som penetrerer membranen til en bakterie og deretter pulveriserer alle cellene.

Slik kunne en omskrivning av effekten på bakterier utsatt for håndsprit låte. Derfor har sykehus i stor stil benyttet håndsprit, slik at leger, sykepleiere og pasienter i samlet flokk reduserer antallet bakterier. Men nå er en skummel mistanke om effekten av håndsprit, blitt til en konkret virkelighet.

En ny undersøkelse viser nemlig at bakteriestammer av Enterococcus faecium-bakterien har utviklet seg til i høyere grad å overleve en neve håndsprit. Noen stammer av denne bakterien er hele ti ganger mer motstandsdyktige overfor alkohol-baserte desinfeksjonsmidler enn eldre stammer av bakterien, viser forskningen som er publisert i Science Translational Medicine.

Dette er spesielt en elendig nyhet i sykehussektoren. For Enterococcus faecium er en bakterie som er en del av den normale tarmfloraen hos både mennesker og dyr, og som kan medføre alvorlige infeksjoner på svært kritisk syke pasienter der med svekket immunforsvar.

Blodforgiftning med Enterococcus faecium har høy dødelighet (~40%). Legg deretter til at Enterococcus faecium er naturlig resistent overfor de fleste antibiotikaene som brukes til behandling av infeksjoner på kritisk syke pasienter.

Tåpelig forbauselse

Forskningen har medført at det til tross for en overordnet bedre håndhygiene blant de sykehusansatte globalt sett, har sykehus, spesielt i utlandet, konstatert en økning i antallet av enterococcus faecium-tilfeller. Derfor begynte mange å undre: Kanskje har bakteriene begynt å bli motstandsdyktige overfor alkoholen.

«Vi sa alle sammen at det er tåpelig. For hva er sjansen for at noe blir tolerant overfor alkohol? Det er jo et bredspektret desinfeksjonsmiddel. Det går inn under bakteriens membran, og river dem i stumper og stykker,» minnes professor og forfatter av studien Tim Stinear fra Austin Health og the Peter Doherty Institute for Infection and Immunity.

Tim Stinear og de andre forskerne bak studien har utsatt 139 bakteriestammer av Enterococcus faecium for en oppløsning som inneholder isopropanol. De nyeste stammene var vesentlig mer hardføre overfor denne alkoholtypen: en sideeffekt av det globale programmet for bedre håndhygiene på sykehusene, poengterer Tim Stinear overfor nettstedet Universal-Sci.

«Bruken av alkoholbaserte desinfeksjonsmidler på sykehus har gått fra hundre liter i måneden til tusen liter i måneden. Og på alle områder der man gjentar en prosedyre igjen og igjen, gir du en bakterie muligheten til å tilpasse seg, altså mutere,» sier professor Tim Stinear til Universal-Sci.

Forskerne har dessuten bemerket at de bakteriene som er mer hardføre overfor håndsprit, bærer preg av denne evnen i genomene sine.

Foreslår klor-baserte oppløsninger

Professor Tim Stinear mener at sykehusene nå bør ta bruken av håndsprit opp til revisjon – selv om de alkoholrike desinfeksjonsmidlene fremdeles globalt sett innen helsesektoren anses som en av de mest effektive metodene for å redusere smitte og infeksjoner. Selv foreslår Tim Stinear at sykehusene bør supplere med alternative desinfeksjonsmidler, for eksempel klor-baserte.

I Danmark har det også blitt foretatt forskning på bakterienes reaksjon på desinfeksjonsmidler. Allerede i 2011 advarte sivilingeniør i bioteknologi Maria Amalie Seier-Petersen ved DTU i Ingeniøren om det scenariet som nå er en realitet på sykehusene.

– Resistens overfor desinfeksjonsmidler anses for å være mindre vanlig enn antibiotika-resistens. Dette skyldes sannsynligvis de høye brukskonsentrasjonene, og at desinfeksjonsmidler generelt har flere angrepspunkter i cellen i forhold til antibiotika, men resistens overfor desinfeksjonsmidler er økende, sa sivilingeniør Maria Amalie Seier-Petersen, som den gangen var i gang med en ph.d. som omhandlet bakteriers reaksjon på stress forårsaket av desinfeksjonsmidler.

Artikkelen ble først publisert på ingeniøren.dk

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå