Gassturbinene på Melkøya blir stående som backup fram til 2033. Da går konsesjonen ut og turbinene når sin levetid, ifølge Equinor. De sier at de ikke har noen plan for ytterligere backup etterpå.
Etter det må Melkøya kobles ut eller redusere strømforbruket hvis det oppstår en presset situasjon i kraftnettet. Det er altså Melkøya, ikke Finnmark, som går i svart hvis det blir kraftkrise i Finnmark.
Hva er sjansen for at det skal skje? Det er ikke enkelt å få et tydelig svar på.
.png)
Suuuperdramatisk?
Statnett ga grønt lys allerede i 2019, lenge før regjeringens «Kraftløfte for Finnmark». Statnett har altså vurdert det som forsvarlig å gi Melkøya strøm fra nettet, uten mer kraftproduksjon.
Det viktigste for systemdriften er at Equinor godtar å koble seg fra strømnettet hvis det er krise. Sofie Marhaug (Rødt) kalte det «suuuperdramatisk» i Stortinget i forrige uke. Men Equinor selv har ikke klaget.
Det er vanskelig å se hva som skiller Melkøya så dramatisk fra andre elektrifiseringsprosjekter. Bedrifter og oljeinstallasjoner har til sammen 1700 MW på slike vilkår, uten noe ramaskrik.
Det er også trangt i nettet mange steder langs kysten. Likevel har 39 oljeplattformer fått strøm fra land, uten at det har gått i svart noe sted.
Møre og Romsdal er et fylke med konstant kraftunderskudd, uten at Stortinget vil kaste ut datasentre og landbasert oppdrett fra nettkøen der.
Svenskesuget
Det gir lite mening at politikerne skal detaljestyre strømkøen i ett fylke. De største «truslene» mot strømprisen i Finnmark, trenger ikke engang å befinne seg i Norge.
Tirsdag nådde strømprisen i nord nesten 4 kroner/kWh. Noe av årsaken er en ny strømlinje mellom Sverige og Finland.
I Boden i Nord-Sverige installerer Stegra nå 740 megawatt (!) elektrolysører for å lage hydrogen til grønt stål. De har både Porsche og IKEA på kundelisten allerede.
Nord-Norge har lenge kunnet importere mye billig vindkraft fra Nord-Sverige. Men svenskene har ikke bygget vindkraft for å være snille med oss. De har tenkt å bruke den selv.
«Et Equinor-formet hull»
Statnett regner likevel ikke med noen priskrise i Finnmark. De anslår 38 øre/kWt i snitt året etter at Melkøya gjenåpner. Det er høyere enn året vi har bak oss, men fortsatt under resten av landet.
Mer vindkraft var ikke en forutsetning for strøm til Melkøya. Det var regjeringen selv som lagde den koblingen. Antakelig for å lette bekymringer for strømprisen og rundt at all strøm i Finnmark skulle sendes ned i «et stort Equinor-formet hull», som Aker uttrykte det.
Samtidig er det vanskelig å komme til bunns i om kraftløftet handler bare om strømpris, eller også om forsyningssikkerhet.
Finnmark er avhengig av strømimport om vinteren. I regjeringens godkjenning av Melkøya-prosjektet står det at nytt stort forbruk, uten vesentlig ny kraftproduksjon, vil føre til «en fundamental endring av kraftsystemet i nord».
Gasskraft på Melkøya
- LNG-anlegget på Melkøya har fem gassturbiner, som til sammen kan levere 225 MW strøm og 140 MW varme.
- Equinor har også tilgang på 50 MW fra nettet.
- Under normal drift brukes fire av turbinene, samtidig som det brukes 20 MW kraft fra kraftnettet.
- Melkøya kommer til å trenge 350 MW effekt og 3,6 TWh strøm i 2030.
- CO2-utslippene fra anlegget er i dag 1 million tonn. Elektrifisering vil kutte cirka 850.000 tonn CO₂.
Mer kraft i Alta
Samme dag som regjeringen godkjente Melkøya-prosjektet, fikk NVE beskjed om å prioritere nett- og kraftsøknader i Finnmark.
Nå behandles elleve vindkraftprosjekter og én vannkraft-søknad: Statkraft vil sette inn en ekstra turbin i Alta-kraftverket for å utnytte mer flomvann.
Dette er kanskje den eneste populære formen for kraftutbygging, så det skal mye til at ikke utvidelsen blir godkjent. Det vil gi en del ekstra effekt (120 MW), men ikke veldig mye mer strøm (130 GWh).
Må de ty til havvind?
Til slutt var det SV som tok til fornuft og lot Melkøya-prosjektet gå sin gang. Men SV er fortsatt imot både elektrifisering og vindkraft. I stedet vil de presse på for havvind eller gasskraftverk med CO2-fangst. Hvorfor gjøre det enkelt, når man kan gjøre det vanskelig og dyrt?
Allerede før Melkøya-dramaet i forrige uke, ba regjeringen NVE om å ta opp igjen behandlingen av Goliat Vind, et flytende havvind-prosjekt nord for Hammerfest som kan gi 75 MW og 330 GWh i året.
NVE har frarådet prosjektet fordi det ikke vil være lønnsomt, selv med den økonomiske støtten det har fått.
Men i en tid der selv miljøpartier er imot vindkraft på land, er det ikke sikkert regjeringen har så mange valg.
Den største oljeseieren kan bli «Stoltenberget»
