Det har vært en absurd uke etter at Frp - igjen - snudde, og likevel vil stemme for å frata Equinor strømmen de er lovet på Melkøya.
Trolig har snuoperasjonen vært tyngst for Frp selv. Store deler av stortingsgruppa er imot å bryte en lovlig inngått kontrakt mellom staten og et privat selskap. Saken har også utvilsomt skadet Frps rykte som pålitelig næringsparti.
Equinor har brukt over 14 milliarder kroner. Ombyggingen er halvferdig og kraftlinja inn til Hammerfest er en tredel på vei. Hvis Stortinget hadde stanset prosjektet, hadde det luktet rettssak lang vei.
– Som å be en statsråd bryte fartsgrensen
Nå blir Equinor i stedet reddet av SV.
Det hintes om sterkt press fra både Ap og fagbevegelsen. Men egentlig er det rart at SV i det hele tatt vurderte å gå med på forslaget. De kunne endt opp med de tingene de er imot (kraftlinje og gasskraftverk), men verken fått utslippskutt eller CO2-fangst.
Det var også (heldigvis) av betydning for SV at forslaget ikke var lovlig.
– Det vil være som at Stortinget ber en statsråd bryte fartsgrensene. Det er fullt mulig å be om, men statsråden kan ikke gjennomføre det, fordi det ikke er lov, sier SV-nestlederen Lars Haltbrekken til NTB.
Kampen mellom datasentre og tradisjonell industri tilspisser seg
440 MW flytende gasskraft
SV ønsker seg gasskraftverk med CO2-fangst og peker på selskapet Ocean Power. De har meldt til NVE at de ønsker å bygge et flytende gasskraftverk (inntil 440 MW) med karbonfangst i Hammerfest.
Gasskraftverk med CO2-fangst er flere ganger vurdert og funnet for dyrt. Equinor anslår en kostnad på 40-45 milliarder kroner, over det dobbelte av elektrifisering.
Ocean Power har ingen tidligere prosjekter å vise til. Og det er uansett rart hvis politikere på forhånd skal velge ut ett bestemt selskap til å løse (den påståtte?) kraftkrisa i Finnmark.
Fikk strøm i 2019
Det finnes nemlig to vidt forskjellige virkelighetsoppfatninger om hvordan Melkøya-prosjektet vil påvirke Finnmark.
Den ene fortellingen går sånn: Equinor fikk strøm til Melkøya i 2019, lenge før det var snakk om noe «Kraftløft for Finnmark». Statnett utredet saken og vurderte det som driftsmessig forsvarlig å drive Melkøya med strøm - uten noe mer vindkraft.
Statnett er ikke kjent for å ta stor risiko. Tvert imot får de kritikk for å drifte nettet for konservativt.
Statnetts markedsanalyse viser at strømprisen øker fra 22 til 38 øre hvis Melkøya går over på strøm i 2029, uten ny vindkraft. Det er fortsatt under norgespris.
– Katastrofal situasjon
Så har vi den andre virkeligheten, her presentert av Frp-politiker Terje Halleland i Finansavisen i 2024:
– Regjeringen er på vei til å styre Finnmark inn i en katastrofal situasjon, sa Halleland. Han advarte om høy strømpris og null industriutvikling hvis Melkøya blir elektrifisert.
Bekymringen kommer fra et sted: Finnmark har effektunderskudd og er avhengig av import om vinteren. Fylket har mye elvekraft og vindkraft, som produserer lite om vinteren. Nettet inn til Finnmark dekker dagens behov, men er sårbart for utfall.
– Dersom det etableres nytt stort forbruk uten at det samtidig etableres vesentlig ny kraftproduksjon, vil det ifølge Statnett medføre en fundamental endring av kraftsystemet i nord, heter det i regjeringens godkjenning av prosjektet fra 2023.
NVE tror ikke at man rekker å bygge ny vindkraft i Finnmark før 2030, og minner om at det historisk har tatt 7-9 år å bygge nye vindkraftverk.
Gasskraft på Melkøya
- LNG-anlegget på Melkøya har fem gassturbiner, som til sammen kan levere 225 MW strøm og 140 MW varme.
- Equinor har også tilgang på 50 MW fra nettet.
- Under normal drift brukes fire av turbinene, samtidig som det brukes 20 MW kraft fra kraftnettet.
- Melkøya kommer til å trenge 350 MW effekt og 3,6 TWh strøm i 2030.
- CO2-utslippene fra anlegget er i dag 1 million tonn. Elektrifisering vil kutte cirka 850.000 tonn CO₂.
-
Hvis kraft- eller effektbalansen tilsier det, vil man i perioder måtte bruke dagens gassturbiner fram til 2033. Det nevner at staten kan overta gassturbinene. Hvis de blir å betrakte som et nødtiltak (-tiltak), kan Statnett måtte drifte og betale.
Ubesvarte spørsmål
Det er ikke enkelt å finne ut hvilken av beskrivelsene som er sann.
Statnetts vurdering fra 2019 er ikke offentlig. De åpne rapportene gjelder gjerne for hele Nord-Norge og sier lite om risikoen for Finnmark isolert.
Nord-Norge kommer til å ha mye strøm og relativt lave priser i lang tid. Men på grunn av begrensninger i nettet, kan det likevel bli enkeltdager og enkelttimer med knapphet i Finnmark.
Derfor har Equinor fått tilknytning på vilkår på Melkøya. Det betyr at de må godta å koble seg fra strømnettet hvis det er krise.
Equinor har ikke svart på om det betyr at gassturbinene skal stå også etter 2033, eller om anlegget faktisk må stenge ned hvis Melkøya kobles fra nettet.
Normalt eller suuuperdramatisk?
Det er også stor politisk uenighet om hva tilknytning på vilkår egentlig innebærer.
Energiminister Terje Aasland (Ap) sa i Stortingets spørretime onsdag at det er "helt normalt", og at han regner med at det uansett ikke vil inntreffe. Sofie Marhaug fra Rødt kalte det derimot "suuuperdramatisk".
Kunden selv, Equinor, har ikke klaget.
Bedre med datasenter?
Rødt har ikke svart på hvorfor det er bedre å gi strømmen videre til nestemann i nettkøen. Køen består av hydrogenprosjekter og store datasentre i Nordland, som Rødt også er imot.
Å frata Equinor strømmen, ville ført til at gasskraftverket ble stående og utslippene fortsatte. Det var greit for Frp, Rødt og Sp.
Det er derimot merkelig at MDG later til å ville stemme for et slikt forslag. De har fortsatt noen timer på å ombestemme seg.
Åpner for gassrør til Barentshavet: : Kan koste 53 milliarder kroner
