«Vi skal sikre energiforsyningen på en ny og fremtidsrettet bærekraftig måte» sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) 14. mai i år foran en fullsatt sal på Svalbardsymposiet. Tre uker senere blir det kjent at Store Norske planlegger nytt dieselkraftverk på Hotellneset i Longyearbyen.
Det første som er viktig å ha med seg når det gjelder energisystemet til Longyearbyen, er at det er «off-grid». Det vil si at vi ikke er tilknyttet et sentralt nett som vi kan trekke på dersom våre egne energikilder svikter. Det andre er konsekvensen for oss som bor her dersom det oppstår en situasjon der vi i en periode står uten tilgang til strøm og varme. Skulle det skje på den tiden av året der temperaturene er lavest, vil det ikke ta lang tid før det blir snakk om evakuering. Longyearbyen vil bokstavelig talt fryse ned.
Med andre ord er forsyningssikkerhet i førersetet når det skal planlegge for et nytt energisystem i Longyearbyen.
Dagens energisystem
For å finne ut hvordan det står til med forsyningssikkerheten, gjennomførte vi i 2024, sammen med Statkraft og Svalbard Energi, en teknisk tilstandsvurdering av dagens energisystem i Longyearbyen. Det ble blant annet gjort vurderinger rundt teknisk tilstand på hovedkomponenter, vedlikeholdsetterslep, teknisk restlevetid, HMS og driftsrisikoer og -sårbarheter.
Prosjektet gjorde flere kritiske funn ved dagens energisystem som tilsier at energisystemet dessverre har lav grad av robusthet og forsyningssikkerhet slik det er i dag.
Videre konkluderte prosjektet med at det derfor vil være kritisk å få på plass et nytt robust hovedkraftverk, med tilhørende akseptabel energilagringskapasitet, allerede innen få år for å gjenetablere tilfredsstillende redundans og forsyningssikkerhet i Longyearbyen. Både sårbarheten til Longyearbyen og tidskritikaliteten som påpekes her, tilsier at det nok vil være et begrenset utvalg av energiteknologier som er aktuelle.
Konseptvalgutredningen
Med dette utgangspunktet i dagens situasjon løftet vi blikket fremover og gjennomførte en konseptvalgsutredning (KVU) for hvordan fremtidens energisystem i Longyearbyen skal se ut.
En KVU er en metodikk etter statens modell for prosjektgjennomføring av store investeringsprosjekter. Det er et omfattende, rigid, men viktig arbeid som skal sikre at det tas riktige veivalg.
.png)
Første delen av utredningen består i å definere behov, mål og krav for en fremtidig løsning. Det er sett på fire effektmål for tiltaket, knyttet til forsyningssikkerhet, sårbar natur, klima og miljø, samt kostnadseffektivitet.
Etter intervjuer og konsultasjoner ble det gjort en prioritering i overnevnte rekkefølge. Effektmålene detaljeres ytterligere i kriterier og brukes som utgangspunkt for å evaluere de ulike konseptene.
40 teknologier ble vurdert
Andre del er mulighetsstudien, her identifiseres og vurderes en rekke ulike teknologier, i dette tilfellet rundt 40 ulike energiteknologier for produksjon og lagring. Det ble vurdert alt fra nytt kullkraftverk, diesel og kjernekraftverk til hydrogen, ammoniakk, geotermi, bølgekraft, vindkraft, solkraft, batteri og «geo-termos», for å nevne noe.
Siste del er å kombinere effektmålene med mulighetene og dermed komme frem til helhetlige konsepter for alternativanalysen.
Basert på analysen ender vi opp med å anbefale et alternativ som består av solceller, vindturbiner, sjøvannsvarmepumpe og dieselaggregat, samt batteri og termisk lager. Dette alternativet gir en forutsigbar og god forsyningssikkerhet, samtidig som det både reduserer klimaavtrykk og bidrar til innovasjon og merverdi.
Det haster med nytt hovedkraftverk
Ettersom tilstanden på dagens kraftverk er så dårlig, er det kritisk å få på plass et nytt hovedkraftverk innen kort tid, og KVU-en peker på diesel som en del av energimiksen, dermed blir første fase nettopp å bygge et nytt dieselkraftverk med tilhørende tankanlegg.
.png){kind=logo}
Det nye dieselkraftverket vil planlegges og designes slik at det er klart til å spille sammen med uregulerbare fornybarteknologier som sol og vind, etter hvert som disse fases inn.
Parallelt med planlegging og bygging av nytt dieselkraftverk er det viktig at utviklingen av fornybarprosjektene går fremover. Planen er å få satt opp målemast for vindkraft, testing av ulike fundamenteringsløsninger for sol, forundersøkelser i forbindelse med sjøvannsvarmepumpe og etablering av en digital tvilling av energisystemet.
80 prosent utslippsreduksjon
Et nytt energisystem i Longyearbyen bestående av dieselkraftverk, solcellepark, vindturbiner og sjøvannsvarmepumpe vil oppnå en fornybarandel på rundt 50 prosent, som tilsvarer en total CO2-reduksjon på 80 prosent sammenliknet med da Longyearbyen gikk på kull. Med dette når vi målet som er satt i Longyearbyen lokalstyres vedtatte klimaplan.
Og omstillingen stopper ikke der. Vi håper og tror at når det er tid for å skifte ut dieselaggregatene, finnes det flere fornybarteknologier som er modne og klare til å ta over stafettpinnen etter diesel.
Så det grønne skiftet er på ingen måte forkastet, men omstillingen må skje på en måte som ikke går på kompromiss med forsyningssikkerhet. Og da ble det sånn at det grønne skiftet starter med et nytt dieselkraftverk. I første omgang.
Vi må bruke strømmen smartere for å verne naturen
