Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »
Oljeplattformene i Nordsjøen består av tusenvis av tonn med stål. Hva gjør man med dem når de er blitt for gamle? For knapt ett år siden skrev tu.no om studentene som fikk i oppdrag å finne en løsning på problemet. Nå er studentenes konklusjon klar: Bygg om gamle oljeplattformer til fabrikker for hydrogenproduksjon.
Lønnsomt og grønt på oljeplattform
Studentene fikk oppgaven fra Equinor gjennom oppstartsbedriften The Innovation Effect (se faktaboks). Den gikk ut på å finne alternativ bruk for oljeplattformer som Yme, som ble hugget opp og fraktet til land bit for bit i 2016. Et delmål var å skape ny verdi av utrangerte plattformer på en ny og bærekraftig måte.
Selve arbeidet startet med 68 ideer til hva de utrangerte oljeplattformene kunne brukes til. Alt fra hoteller og flytende byer til offshore casinoer stod på studentenes forslagsliste, forteller prosjektleder Marines Fonseca. Hun har en master fra Barcelona Graduate School of Economics, og en bachelor fra Universitetet i Costa Rica.
The Innovation Effect
- En norsk oppstartsbedrift som kobler studenter på ulike nivå sammen med mange ulike selskaper.
- Siden lansering i 2015 har The Innovation Effect gjennomført 100 prosjekter. Så langt har 400 studenter og 60 selskaper, som Equinor, Telenor, Atea, Apple, Samsung, HP, Dell EMC og Orkla, vært involvert i samarbeidene.
- Studentene kan bidra på ulike måter, blant annet gjennom en «innovasjonssprint». Da arbeider tverrfaglige studentteam med å løse reelle strategiske utfordringer gjennom et skreddersydd innovasjonsprogram over åtte uker. De kan også jobbe i perioder fordelt over et år.
- Målet med prosjektene er å fornye, forandre og forbedre eksisterende produkter, tjenester og prosesser for små og store virksomheter.
- I tillegg til innsikts- og innovasjonssprintene tilbyr The Innovation Effect også modulbaserte innovatør- og designsprintprogram for ansatte i selskap som ønsker styrket innovasjonskompetanse, og et traineeprogram.
Deretter har studentene gradvis avgrenset listen gjennom ulike kriterier, blant annet hensynet til sikkerhet, at prosjektet skulle være gjennomførbart i løpet av kort tid, og gjennom mange diskusjoner med eksperter i Equinor.
– Vi synes at ekspertene vi snakket med var veldig åpne og villige til å veilede oss. De pekte på ting som var utfordrende eller ikke stemte, samtidig som de støttet oss og viste oss mulighetene vi hadde med de ulike prosjektene, sier Fonseca.
Til slutt gjensto tre ideer:
1. Ladestasjon for elbåter
Flytte oljeplattformer dit mange skip ferdes, slik at de kan fungere som ladestasjon for el-drevne båter. Det seiler i overkant av 90 000 skip i interkontinental trafikk. Næringen har et mål om å kutte i drivstoff-forbruk, men utfordringen er at batteridrevne båter stort sett bare kan brukes på korte distanser. Oljeplattformene kan også ha servicestasjon for båter på toppen.
2. Datasenter under vann
Datasentrene ser studentene for seg festet til plattformene, men under vann, forbundet med land via kabler. Datasentre på land bruker mye energi både til drift og til avkjøling. Under havoverflaten vil vannet gi naturlig avkjøling, og spare energi sammenlignet med kostbar avkjøling på land. Særlig i land med varmt klima er dette aktuelt. Energi til å drive serverne kan komme fra fornybare kilder som sol eller vind.
Microsoft har også vurdert undersjøiske datasentre, men studentene mener at deres idé er enklere å gjennomføre, fordi serverne ikke trenger å stå på havbunnen. Og i hvert fall enklere enn å opprette datasentre på land.
3. Vinneridéen: Produsere hydrogen fra havvann
Mange europeiske land har forpliktet seg til å bli karbonnøytrale innen 2050. Hydrogen blir sett på som ett alternativ til fossile brennstoff.
Men det varierer hvor bærekraftig produksjon av hydrogen er: Hydrogen blir i dag hovedsakelig laget av naturgass. Da blir karbondioksid sluppet ut i atmosfæren. Det er fysisk mulig å lagre eller gjenbruke CO2 fra denne prosessen, men det er ikke konkurransedyktig i dag.
Studentene foreslår i stedet å bruke gamle oljeplattformer til å produsere såkalt grønt hydrogen, å produsere hydrogen fra ferskvann ved elektrolyse. Prosessen skal foregå ved hjelp av fornybare energikilder.
– Vi strever med å tenke annerledes, og trenger å bli utfordret på å tenke annerledes
Margaret Mistry, innovasjonsleder i Equinor
– Vi skal ta en plattform som er ute av bruk, hente opp sjøvann og avsalte det slik at vi får ferskvann. Dette ferskvannet går gjennom elektrolyse som gir oss hydrogen og frigjør oksygen, sier Jarrod Anthony Carmichael. Han har en bachelor i risikoanalyse fra USA og en master fra BI.
Planen deretter er å bruke de eksisterende rørledningene for naturgass til å sende hydrogen til kundene på kontinentet.
– Dette må selvfølgelig skje ved hjelp av fornybar energi, sier han. Derfor er planen å gjøre som med Hywind Tampen, og bruke vindturbiner for å produsere energi til plattformen.
– Gjennomsnittsalderen i Equinor er 47 år
Man kan lure på hvorfor Equinor ikke bruker egne teknologier til å finne ut hva de skal gjøre med selskapets gamle oljeplattformer. Hva får Equinor ut av et samarbeid med en gjeng studenter, der bare en av dem tar ingeniørutdanning?
– Gjennomsnittsalderen i Equinor er 47 år, og det er ingen hemmelighet at det er et selskap som først og fremst består av ingeniører, geologer og økonomer, sa strategi- og innovasjonsleder i Equinor Margaret Mistry, på Oslo Innovation Week den siste uken i september.
Gjennom oppstartsbedriften The Innovation Effect har Equinor samarbeidet med studenter som er blitt ansatt i bedriften i flere omganger, i flere ulike prosjekter.
– Vi strever med å tenke annerledes, og trenger å bli utfordret på å tenke annerledes, sa Mistry da hun presenterte samarbeidet under Innovasjonsuken.
Uvanlig internasjonal gjeng
Charmichael er fra Trinidad og Tobago, Marines Fonseca er fra Costa Rica og Anders Falsen Habostad har bakgrunn fra Norge. Sistnevnte har en master i marinteknologi fra NTNU og jobber nå med hydrodynamikk i Global Maritime. De andre i prosjektet er fra Polen, Russland, Ghana og Slovenia.
Anette Fosaas, leder for The Innovation Effect, sier at de hovedsakelig opplever interesse fra norske studenter til sine prosjekter. Men akkurat dette prosjektet ble svært internasjonalt.
– Det er mye arbeid i rekrutteringen. Vi ser etter mennesker med spisskompetanse og interessse for temaet, og vi annonserer også ved universiteter utenfor Norge, sier Fosaas.
Hun forteller at The Innovation Effect bevisst setter sammen en gruppe med ulik utdanningsbakgrunn for å skape et miljø der det er grobunn for originale ideer.
I alle prosjektene jobber de ut fra en trakt-tenkning, der mange ideer reduseres til få gjennom blant annet det de kaller «samskapnings-workshop» med kreative øvelser og metoder.
– Avslutningsvis må alle stemme på det konseptet de her mest tro på og mest hjerte for, sier Fosaas.
Fikk fortsette som intern i Equinor
Etter at Equinor-prosjektet ble avsluttet, har prosjektleder Marines Fonseca fått et internship hos Equinor.
– Vi tror at vi tente en gnist innenfor dette emnet, og at folk ble mer interessert. Nå når jeg jobber med Equinor opplever jeg at dette prosjektet er noe folk snakker om. Det har vært en fantastisk mulighet for oss alle, sier hun.
Margaret Mistry i Equinor setter stor pris på samarbeidet med The Innovation Effect.
– Dette er en gjeng som rekrutterer, guider og mentorer dem gjennom prosessen. De gjør dette på en helt annen måte enn vi hadde gjort hvis vi hadde brukt egne folk, og vi har så mye å lære av dem, sier Mistry.
Kommentarer (1)