INDUSTRI

Strømprisen kveler bedrifter

TREDOBLET STRØMPRIS: Dette er Yaras gjødselsfabrikk på Herøya i Porsgrunn. Produsenter av kjemiske råvarer betalte nesten tre ganger så mye for strømmen i 2009 som i 1990. Dette kan gjøre det vanskeligere for norske bedrifter å konkurrere med utlandet.
TREDOBLET STRØMPRIS: Dette er Yaras gjødselsfabrikk på Herøya i Porsgrunn. Produsenter av kjemiske råvarer betalte nesten tre ganger så mye for strømmen i 2009 som i 1990. Dette kan gjøre det vanskeligere for norske bedrifter å konkurrere med utlandet. Bilde: Anders J. Steensen
Kjetil Malkenes Hovland
14. mars 2011 - 07:17

Siden 1990 har norsk kraftkrevende industri mer enn doblet sin kraftpris.

For kjemisk råvareproduksjon er prisene nesten tredoblet siden 1990, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

«Høyere kraftpriser kan være en forklaring på at flere kraftintensive bedrifter og anlegg er lagt ned de siste årene,» skriver NVE i sin rapport Energistatus 2010.



Konkrete priser

Industrien betaler fortsatt mindre for strømmen enn du og jeg. Men etter hvert som gamle kraftkontrakter har utløpt, øker utgiftene. Det får følger.

Strømprisen innen kjemisk råvareproduksjon steg fra rundt 12 øre per kilowattime (KWh) i 1990 til vel 35 øre i 2009, ifølge Energistatus 2010.

Treforedlingsindustrien betalte 35 øre per kilowattime i 2009 mot ca. 13 øre i 1990.

Metallindustrien betaler 23 øre i 2009 mot ca. 11 øre i 1990, og annen industri betaler rundt 53 øre/KWh i 2009 mot ca. 30 øre i 1990.



Bekymret over prisene

Elektrisitet står for 60 prosent av energiforbruket i norsk industri. Mest går til metallindustrien, treforedling og produksjon av kjemiske råvarer. Fagforbundet Industri Energi er bekymret.

– Både strømpris og forutsigbarhet er avgjørende for industriell aktivitet og nye investeringer i miljøteknologi og energieffektivitet, sier rådgiver Are Tomasgård til Teknisk Ukeblad.

Han etterlyser et samarbeid mellom myndigheter, eiere og arbeidere for å unngå at norsk industri legges ned eller flagger ut.

– Regjeringen må sikre internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår, men vi må også ha industrielle eiere som vil satse på industri i Norge. Nå er industrien kommet på et nivå hvor det er viktig at alle samarbeider, sier Tomasgård.

Les også: Mer fart i kraftkrevende industri

– Kraftintensiv industri bør betale for sertifikatene

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Bruker mindre energi

I 2009 brukte industrien i Norge rundt 61 terawattimer (TWh) strøm. Det er 13 prosent mindre enn året før, noe som skyldes finanskrisen.

Det siste tiåret har industriforbruket falt. Noe av dette skyldes energieffektivisering, men hovedårsaken er nedleggelser av kraftkrevende industri og utflagging til land med lavere skatter og lønninger og høyere avkastning.



Høyest nettleie i Sør-Trøndelag

Det er også store variasjoner i nettleia. En næringskunde i Oslo som tok ut 40 kW effekt og brukte 160 GWh strøm i 2009 betalte bare 19,1 øre per kWh i nettleie.

En tilsvarende kunde i Sør-Trøndelag betalte da 26,9 øre per kilowattime i nettleie.

Nettleia varierer etter hvor mye nettselskapene investerer i elnettet, og har ikke økt spesielt mye de siste årene.

Men det er ventet at også nettleia vil øke år for år framover ettersom det skal investeres mange milliarder i både motorveiene og regional- og lokalveiene i elforsyningen.

Les også: – Norge må eksportere kraft

Strømkrise for oljeselskapene

Energistatus 2010 fra NVE.
NETTLEIE NÆRINGSKUNDER: Geografisk variasjon i nettleien for middels store næringskunder. Ekskl. mva og forbruksavgift. Rosa er billigst, rød dyrest. NVE

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.