Strømkrise for oljeselskapene

  • Olje og gass

Folk flest får regningen

  • Statnett skal oppgradere kraftnettet for 40 milliarder kroner i årene som kommer. Det meste av utgiftene tar selskapet inn gjennom en økning i nettleien.
  • Det har blitt anslått at nettleien vil øke med 6 øre per kWh, noe som sikrer en ekstra inntekt på 6 milliarder kroner i året.
  • Hovedårsaken til investeringene i nettet er myndighetenes klimasatsing og petroleumsnæringens økte strømbehov.

– Oljeselskapene får strømmen for 22 øre

I Aps skolerings- og debatthefter om klimautfordringene i 2010 antydes det at olje- og gasselskapene betaler for lite for strømmen.

– Feltene Ormen Lange, Snøhvit, Gjøa, Vega og Valhall har blitt elektrifisert. Elektrifiseringen har ført til betydelige flytting av kostnader fra oljeindustrien til landbasert industri og husholding. Siden kraft fra land betraktes som driftsutgifter får oljeindustrien ett skattemessig fratrekk på 78 prosent. De betaler derfor i realiteten 22 øre per krone i kraftpris.

– Oljeindustrien unngår betydelige investeringer og driftskostnader ved elektrifisering fordi kraftforsyningen til oljeinstallasjonene i hovedsak dekkes gjennom nettleien til landbasert industri og husholdning.

Viser til skattenivået

Eirin Sund (Ap) sier dette er en naturlig følge av de høye skattene oljenæringen betaler.

– Oljeselskapene betaler full kraftpris, men som alle andre selskaper i Norge har de mulighet til å trekke fra skatt før overskudd beregnes. Siden oljeselskapene betaler høy skatt, er også verdien av fradraget høy, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Petroleumsbransjen får imidlertid bare beholde 22 øre per inntektskrone, så det er et beslutningsnøytralt system. Og det hadde nok ikke vært oljeselskapene imot å betale mer for strømmen dersom skattenivået ble redusert.

Usikkert klimatiltak

Det er omstridt hvorvidt elektrifisering av sokkelen vil føre til reduserte CO2-utslipp globalt sett.

Gassturbiner på norsk sokkel står for en tredjedel av de norske utslippene, men dersom plattformene heller bruker strøm kan det stimulere til økt import av kullkraft.

Kvotemarkedet avgjør

Direktør i Klima- og forurensingsdirektoratet avviser dette. – EU har et kvotesystem for CO2 som setter tak på utslippene. Derfor vil ikke økt norsk forbruk av elektrisitet føre til økt produksjon av kullkraft.

Professor Petter Osmundsen understreker at det nettopp er det felles kvotemarkedet som er årsaken til at elektrifisering i Norge trolig ikke vil gi globale utslippsreduksjoner. Det er selve kvotesystemet som avgjør utslippene, og det hjelper ikke det globale klimaet at Norge setter verdensrekord i rensekostnader.

Rådyrt klimatiltak

Hvis man tar med skjulte nettkostnader vil elektrifisering koste flere tusen kroner per tonn redusert utslipp av CO2, mens de europeiske kostnadene, eller kvoteprisen, er på rundt 150 kroner.

– Om vi ser på fysiske strømmer er det også vanskelig å se at man får ned globale utslipp ved å drive plattformer med strøm fra sentralnettet, så lenge produksjonen av ren vannkraft er uendret. Å flytte rundt på eksisterende kraft medfører primært overføringstap og naturinngrep, sier han.

Bildet over viser Statoils LNG-anlegg på Melkøya. Det produserer sin egen strøm i et gasskraftverk. Nå planlegger Statoil å utvide anlegget.

Og da vil selskapet kjøpe strøm fra kraftnettet. Men denne strømmen er ikke tilgjengelig i Finnmark.

Konsesjon

Derfor har Statnett søkt konsesjon for en ny 420 kV-ledning på 360 kilometer fra Balsfjord til Hammerfest.

Denne bidrar igjen til at ledningen på 150 kilometer fra Balsfjord til Ofoten til 1,3 milliarder kroner blir nødvendig.

Statoil ville neppe brukt strøm fra nettet til Melkøya dersom de hadde blitt sittende med regningen for de nye linjene.

Les mer: Anbefaler elektrifisering av Snøhvit

Svært komplisert

Norske politikere har trodd at elektrifisering av petroleumsindustrien er et enkelt klimatiltak fordi det ikke fører til livsstilsendringer for folk flest og norsk industri.

Men å benytte vannkraft i stedet for gasskraft på sokkelen, er et av de dyreste klimatiltakene i Norge og verden for øvrig.

– Og det blir enda verre hvis man tar med de skjulte kostnadene fra økt nettbelastning på land. Denne regningen går til forbrukerne gjennom nettleien, sier professor Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger.

Han forklarer at det i dag er slik at den som tilknyttes nettet må betale for selve tilknytningen. Men de slipper å betale for de ekstra investeringene i sentralnettet.

Professor i petroleumsøkonomi, Petter Osmundsen
POSITIV TIL ENDRING: Professor i petroleumsøkonomi Petter Osmundsen mener elektrifisering av sokkelen koster urimelig mye for norske strømkunder. Ole K. Helgesen

Ny ordning på trappene

Men i det stille jobber Statnett for at nye storforbrukere skal betale regningen dersom virksomheten utløser behov for nyinvesteringer i sentralnettet. Anleggsbidrag i masket nett, kalles dette i kraftmiljøet.

Statnett argumenterer med at dagens ordning blant annet fører til at elektrifiseringen av petroleumssektoren blir subsidiert.

Selskapet hevder at en ny ordning er nødvendig for å hindre at resten av uttakskundene skal måtte betale for elektrifiseringen av petroleumssektoren.

I tillegg risikerer man at det blir bygget ut for mye strømnett, også i uberørt natur.

Støtter forslag

Norges Vassdrags- og energidirektorat har gitt sin tilslutning til Statnetts forslag. Det samme gjør kraftselskapene. Men regjeringen sliter med å ta stilling til forslaget.

Norges Vassdrags- og energidirektorat har gitt sin tilslutning til Statnetts forslag. Det samme gjør kraftselskapene. Men regjeringen sliter med å ta stilling til forslaget. I TENKEBOKSEN: Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri sier det kan være positivt at nye storforbrukere tar en større del av regningen for kraftnettet, men at det også er noen ulemper. (FOTO: Scanpix) Aas, Erlend

Dette skyldes trolig at mange av regjeringens klimatiltak, som elektrifisering av sokkelen og etablering av store vindkraftparker, blir skrinlagt.

I tillegg vil det legges begrensninger for nyetableringer av ny kraftkrevende industri.

Likevel vil bransjeforeningen Norsk Industri mest sannsynlig støtte forslaget.

– En intern faggruppe har gått gjennom forslaget og konkludert med at vi bør støtte det. Fordelen med ordningen er at det sikrer de lønnsomme prosjektene. Men det er også utfordringer, og vi vil ikke konkludere i denne saken før den kommer opp i styret i mars, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.

Han har tidligere uttalt at petroleumsindustrien bør dekke en større del av nettkostnadene fremover.

Les også: Ber kraftselskapene vise samfunnsansvar

– Markedssystemet fungerer godt

– Fornuftig

Petter Osmundsen er enig i Statnetts ønske om utvidet anleggsbidrag dersom det blir gjort gjeldende for alle næringer.

– For felt der elektrifisering skal vurderes bør det gjøres en samfunnsøkonomisk kalkyle der alle relevante kostnader, herunder nettutbygginger, tas med. I områder med god krafttilgang kan strøm fra det nordiske nettet være lønnsomt for samfunnet. Men der det er nødvendig med betydelige oppgraderinger og kraftoverføring vil det svare seg med gassgeneratorer med gass rett fra kilden. Det har ingen egenverdi å flytte mest mulig rundt på vannkraften. Heller tvert imot ettersom nettutbygging fører til betydelige naturinngrep. Det er avgjørende at man fortsatt får anledning til å drive petroleumsvirksomhet ved bruk av gassgeneratorer for å få en samfunnsøkonomisk tilpasning og sikre videreutvikling av oljeindustrien.

– Dette er politikk

Ifølge Statnetts nettutviklingsplan kan petroleumsnæringens kraftbehov øke fra 4 TWh til 12 TWh innen 2020.

Men Statnett-direktør Auke Lont mener ikke det er problematisk at olje- og gassinstallasjonene kommer til å trekke mye strøm fra land.

– Dette er jo politikk, og det må vi jo forholde oss til. Faste punkter er det vi gjerne vil ha, og dette er et fast punkt. Det ligger en klar føring fra Stortinget om at den videre utviklingen av petroleumssektoren nesten forutsetter at nye prosjekter tar strøm som hovedenergikilde. Det reflekteres også i vår nettutviklingsplan. Goliat skal ha strøm, og så kommer det mer i neste omgang på Snøhvit, vil jeg tro. Det er noe jeg forholder meg til, uten at jeg har så veldig sterke synspunkter på det, sier Lont til Teknisk Ukeblad.

Auke Lont.
– Dette er jo politikk, og det må vi jo forholde oss til. Faste punkter er det vi gjerne vil ha, og dette er et fast punkt. Det ligger en klar føring fra Stortinget om at den videre utviklingen av petroleumssektoren nesten forutsetter at nye prosjekter tar strøm som hovedenergikilde. Det reflekteres også i vår nettutviklingsplan. Goliat skal ha strøm, og så kommer det mer i neste omgang på Snøhvit, vil jeg tro. Det er noe jeg forholder meg til, uten at jeg har så veldig sterke synspunkter på det, sier Lont til Teknisk Ukeblad. POLITIKK: Statnett-sjef Auke Lont mener det er opp til politikerne om man ønsker elektrifisering av sokkelen. Jannicke Nilsen

Vil ikke ha regningen

Olje- og gassindustrien har ikke lyst til å ta regningen for utvidelser i sentralnettet. Den hevder det er politiske vedtak som har ført til økende bruk av kraft til land.

– Bygging, oppgradering og vedlikehold av strømnettet er et offentlig ansvar. Slik må det også være i fremtiden, sier administrerende direktør Gro Brækken i Oljeindustriens Landsforening.

Hun liker ikke kravene om at oljenæringen skal ta regningen for oppgraderinger i nettet selv om den står bak en stor del av det økte investeringsbehovet i strømnettet.

– Dette er en avledning av debatten. Myndighetene er en pådriver for å hente kraft fra land. Når man først har besluttet å drive et petroleumsfelt med landstrøm, er det for sent å endre energiform, sier hun.

Les også: – Kraftkablene gir lavere strømpris

– Må få ta seg betalt

Kan ikke nekte strøm

OLF-leder Gro Brækken
STATENS JOBB: OLF-direktør Gro Brækken mener det blir feil å gi regningen for elektrifisering av petroleumsinstallasjoner til oljeselskapene. Ole Ketil Helgesen
Brækken er inne på en vesentlig utfordring. En stor del av det økte strømbehovet til petroleumsnæringen er til knyttet eksisterende anlegg.

Kraftbehovet har en tendens til å øke utover feltenes levetid, blant annet fordi det må kompenseres for fallende trykk i reservoarene. Men det virker ikke som om myndighetene har tatt høyde for dette.

Osmundsen er tydelig på at det ikke må bli aktuelt å nekte strømforsyning til felt som allerede er elektrifisert.

– Vi må skille mellom felt som allerede er elektrifisert og felt der det skal vurderes. Der avtale er inngått må denne etterleves til avtalte betingelser. Dette følger av allmenne avtalerettslige prinsipper og hensynet til stabile rammebetingelser. Og elektrifiserte felt må få strøm til planlagte oppgraderinger. Et av utvalgene som ble nedsatt av OED for å se på elforsyningen til Bergen er også tydelig på at dersom det er det nødvendig med forbruksreduksjoner bør de enten være situasjonsbetingede eller knyttet til andre sektorer enn der verdiskapningen per kWh er størst, sier han.

Avventende politikere

SKATTEFRADRAG: Eirin Sund (Ap) sier høy skatt gir høye fradrag.
Energi- og miljøpolitisk talskvinne i Arbeiderpartiet, Eirin Sund, vil ikke gi et klart svar på om hun mener oljenæringen bør dekke en større del av regningen ved elektrifisering.

– Klimaproblemet er en av de største utfordringene vi har. Klimatiltak koster penger, og det er viktig at vi finner en balanse mellom det offentlige, industrien og oljenæringa om betaling. Vi må sikre at vi får gjennomført klimatiltak samtidig som vi sikrer gode vilkår for industri og næringsliv, sier hun.

Foreløpig er det er ikke avklart hvordan fordelingsnøkkelen eventuelt skal bli. Norsk Industri understreker at det vil bli en stor utfordring å sikre riktig nivå på anleggsbidraget og lik praktisering i like prosjekter og mellom ulike selskaper.

Kritisk for klimapolitikken

Det er usikkert hvor mange av politikerne som har forstått hva dette egentlig dreier seg om. Spørsmålet er om de fleste i det politiske miljøet har satt seg inn i problemstillingen. De har grunn til å engasjere seg, for nye regler for anleggsbidrag kan snu opp ned på den norske klimapolitikken.

I motsetning til tidligere vil de mest samfunnsøkonomisk rasjonelle prosjektene bli satt i gang først. Det kan være den endelige spikeren i kista for store vindkraftprosjekter i Norge, og elektrifisering av sokkelen vil bli svært krevende.

Det er også grunn til å tro at synliggjøring av de faktiske kostnadene ved bruk av strøm fra kraftnettet til petroleumsproduksjon vil tvinge frem en ny gasskraftdebatt i Norge.

Regjeringen vil nok ikke nekte Statoil å utvide gasskraftverket på Melkøya dersom det er eneste mulighet for neste fase av prosjektet.

Les også: Vurderer elektrifisering av Sleipner-området

Finnmark frykter sjøkabel-krav

Vil ikke elektrifisere i Nordsjøen