VIL HA "MONSTERMAST": - Vi vil ha slutt på at aggregatet på Snøhvit spyr ut CO2. Gi oss høyspent kraftlinje, sier fylkesråd Roger Hansen (Ap) i Finnmark. (Bilde: Mona Sprenger)

Finnmark frykter sjøkabel-krav

  • Kraft

Fylkesråd i Finnmark frykter for forsinket utbygging av kraftlinjer i eget fylke, dersom motstanderne av luftspenn i Hardanger får gjennomslag for kravet om sjøkabel.

– Dersom ett område først får sjøkabel, vil dette spre seg som ild i tørt gress. Mange vil kreve det samme for sitt område. Det betyr en jævla forsinkelse på flere tiår for de som vil bygge ut næringsliv i Finnmark. Det er helt forferdelig, sier Roger Hansen (Ap), fylkesråd i Finnmark.

Statnett planlegger en ny 420 kV-ledning fra Balsfjord til Hammerfest. Kraftlinjen har i lang tid vært etterlyst av kraftprodusenter og øvrig næringsliv.

Bremser utvikling

I dag stilte Hansen til debatt i Oslo om behovet for flere kraftlinjer i Norge på Statnetts pressekonferanse om Nettutviklingsplanen for 2010.

– Vi har ikke 420 kv linjer i Finmark, og ingen mulighet til å lokke til oss næringsliv og delta i nordområdesatsingen. Vi har åtte prosjekter som står stille i påvente av ny kraftledning, sier Hansen, og peker blant annet på Nordkyn vindkraftverk i Lebesby og Gamvik, kapasitetsutvidelse av gruven i Sør-Varanger, koppergruve i Kvalsund og elektrifisering av Snøhvit.

Milliardinvesteringer

Ifølge Statnett trenger Norge nettinvesteringer for 40 milliarder kroner de kommende ti årene, inkludert utenlandsforbindelser, for å sikre god nok forsyningssikkerhet.

– Ja, vi trenger et nytt, nestegenerasjons sentralnett, og det haster faktisk mer i år enn da vi presenterte denne planen i fjor, sa Auke Lont på pressekonferansen, som fant sted på Hotel Bristol.

Planene omfatter nybygging og ombygging av totalt 3500 kilometer ledninger.

Regningen kan imidlertid mangedobles, dersom sjøkabel blir et gjengs krav fra alle som berøres av ny kraftlinjeutbygging.

Femdobler regning

Flere mener at et ja til sjøkabel i Hardanger vil gi økt politisk press på å investere i sjøkabel i flere områder.

- Analyser viser at sjøkabel på alle aktuelle steder i Norge kan femdoble nettinvesteringene. Vi synes ikke det er bagateller. Regningen skal betales, og det må være en avveining av hva man bygger ut og investerer i, sa LO-økonom Eystein Gjelsvik.

Frykter presedens

– Det er ikke tvil om at Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet er redde for at Hardanger-saken vil skape presedens, dersom det blir sjøkabel. Og det er like klart at Norge ikke har råd til å legge sjøkabel på alle de aktuelle stedene, sa nestleder i Bellona, Marius Holm.

Bellona var den eneste miljøverninteressene som stilte opp i kraftlinje-debatten.

Ville ikke stille





Kraftlinjer er et vanskelig spørsmål også for norske miljøvernere, hvor hensynet til miljøvern blir målt opp mot behovet for mer fornybar energi, som må til for å få ned CO2-utslippene.

Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til ble flere miljøorganisasjoner bedt om å stille for å debattere kraftlinjebehovet, men takket nei.

– Behovet for kraftlinjer er en politisk svært vanskelig sak. Men det som er klart, er at klimaendringene representerer et mye større problem enn det såkalte monstermaster gjør visuelt, sa nestleder Marius Holm.