Vindkraft på land vil vi ikke ha, og havvinden står i fare for å ryke, ifølge TUs kommentator Ellen S. Viseth 3. juli. Uten ny havvind og med nye datasentre blir det vel mye bruk for utenlandskablene – som importkabler! Da blir det vel også høy markedspris på kraft og større differanse mellom den prisen og norgespris.
Viseth synes å mene at den utfordringen kan takles med å bygge gasskraftverk også i Norge, i tillegg til det eksisterende verket på Melkøya ved Hammerfest. Også det blir nok dyr kraft, i den grad naturgass som brukes til kraftproduksjon her, ellers kunne eksporteres, i eksisterende og eventuelt også nye rørledninger.
Hvis tilstrekkelig kraftforsyning blir en mye større utfordring enn vi er vant til, vil også mye mer drastiske tiltak enn vi er vant til, bli aktuelle for å skaffe mer kraft.
I første omgang blir det vel maksimal utnyttelse av Skagerrak-kablene, men snart må det vel også legges 1400 MW ny kabel fra Hirtshals på Jylland til Porsgrunn i Telemark for betydelig økning av utvekslings-kapasiteten, i tillegg til å erstatte to nesten 50 år gamle 250 MW kabler noe lengre vest i Skagerrak.
Vassdrag og vern
Undertegnede er gammel og fulgte godt med i stridene om vassdragene, lenge før og litt etter århundreskiftet: Lenge kostet det lite å verne vassdrag, for utbygging som ble valgt bort kunne erstattes med bare litt dyrere utbygging i et annet vassdrag.
Verneplan IV ble relativt omfattende i landsdelen Midt-Norge, fordi det omkring 1990 var aktuelt å bygge gasskraftverk i stedet for metanolverk på Tjeldberg-odden på Nordmøre. Uten gasskraft ble det tidlig vindkraftutbygging ute på Smøla, og etter hvert også «sterkere» fjernledninger fra andre landsdeler samt Nord-Sverige. Dermed ble vel vernevedtaket for Rauma i dyreste laget, i forhold til den moderate utbyggingen som var aktuell da det vassdraget ble vernet?
Gamle vedtak står for fall
Det jeg vil fram til, er at etter hvert gamle vernevedtak for vassdrag ikke kan være 100 prosent bindende for nye generasjoner rikspolitikere: Stortinget har omsider «åpnet for» nye vurderinger av elver som før og særlig etter vernevedtak har vist at de er brysomme flomelver.
Ett tydelig eksempel er at et antall sideelver i Glommavassdraget ble tatt med i verneplaner, uten vurderinger av deres «bidrag» til skadeflommer i Glomma. Etter den store skadeflommen Vesleofsen i 1995 bør det være legitimt å vurdere kombinerte tiltak med demping av flommer som hovedbegrunnelse, og ny kraftproduksjon som et annet formål.
Nye anslag for tidsbruk på Fensfeltet: – Dødfødt
