Statnett vil investere opptil 200 milliarder i strømnettet de neste ti årene

Statnett har lagt opp til investeringer på 150–200 milliarder kroner i transmisjonettet og digitalisering i perioden 2025 til 2034.

Dette er en betydelig økning i pengebruk, sammenlignet med investeringer gjort i nettutbygging de siste årene, fremgår det av et skriftlig svar fra energiminister Terje Asland (Ap) til Stortinget.

Der kommer det frem at Statnett har investert 73,4 milliarder kroner totalt i transmisjonsnettet gjennom de 13 siste årene:

Investeringene i nett finansieres gjennom anleggsbidrag og nettleie og er ikke politisk finansiert over statsbudsjettet.

Samtidig har den fysiske utbyggingstakten målt i kilometer kraftledning falt i perioden. Statnett ferdigstilte 1588 kilometer kraftledning og totalt 776 bryterfelt.

Antall bryterfelt gir en indikasjon på investeringer knyttet til stasjoner.

Aasland har bedt om de sammenstilte tallene etter at stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø (H) stilte spørsmål om dette i Stortinget.

– Målet bør være lavere og jevnere strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt. For å få til det, trenger vi et sterkt og godt utbygd kraftnett, skriver Stokkebø i sitt spørsmål.

Ifølge Aasland har det pågått bygging av «forholdsvis kapitalintensive kabelprosjekter» fra 2017. Han viser til en ny kabelforbindelse mellom Smestad og Sogn som ble bygget i perioden 2017-2022, og fornyelse av kabelforbindelsen Sogn-Ulven transformatorstasjoner, som ble påbegynt 2021 og forventes ferdigstilt cirka 2029.

Statsråden trekker frem at Statnett har flere større nettanlegg under bygging, blant annet Skaidi-Hammerfest (Finnmark), Blåfalli-Gismarvik (Haugalandet), Surna-Viklandet (Midt-Norge), Liåsen stasjon (Stor-Oslo) og Øygarden stasjon (Bergensområdet). Også i regional- og distribusjonsnettet er det økt aktivitetsnivå, ifølge Aasland.

Tar opptil 14 år å bygge

Tabellene viser et etterslep i når investeringene gjøres og når anleggene ferdigstilles.

Det tar mellom 7 og 14 år å få satt store kraftledninger i drift, understreker ministeren og viser til en utredning fra 2022.

– Arbeiderparti-regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å redusere ledetidene for store nettanlegg, deriblant frigjort ressurser i NVE gjennom innføring av et hurtigspor og styrking av saksbehandlingskapasiteten i NVE, skriver Aasland.

Men flere av tiltakene trenger tid til å virke før effektiviseringsgevinstene blir fullt synlige, legger han til.