– Vi mener det er viktig å beholde tilgjengelig kraftproduksjon når vi er på vei inn i en situasjon med mulig knapphet på kraft. Derfor ber vi Equinor om å revurdere sin beslutning og sikre at Energiverk Mongstad kan være tilgjengelig som tiltak for å trygge forsyningssikkerheten, sier Peer Olav Østli i en pressemelding.
Østli er konserndirektør for systemdrift i Statnett. De utreder for tiden tiltak for svært anstrengte kraftsituasjoner, såkalte SAKS-tiltak, og skal komme med sin anbefaling innen 1. oktober. I første omgang ber Statnett Equinor om å holde kraftverket i gang frem til utredningen er ferdig.
Hvem skal betale?
Statnett har tidligere pekt på at en nedleggelse av Energiverk Mongstad reduserer forsyningssikkerheten i regionen, og at energiverket kan være et avgjørende bidrag til å unngå utkopling i en anstrengt kraftsituasjon.
Dette har Equinor sagt nei til. De ikke vil ta regningen for å holde kraftverket i beredskap. I 2017 anslo Equinor (da Statoil) et årlig tap på 200–500 millioner kroner på gasskraftverket på Mongstad. Med dagens gass- og strømpriser er driftsøkonomien vesentlig dårligere, opplyser Equinor til TU.
Freyr og Statkraft kastes ut av nettkøen
De har derfor kastet ballen tilbake til Statnett:
– Equinor har siden 2017 hatt en rekke møter og kommunikasjon med nettaktørene regionalt og nasjonalt om interesse for å bidra til å opprettholde driften av gassturbinene i kraftvarmeverket, men ingen av aktørene har tilkjennegitt interesse for å være med på å bidra økonomisk til dette, sier Ola Morten Aanestad, pressetalsperson i Equinor.
Statnett: Vi er ikke i stand til å bidra
Men heller ikke Statnett ønsker å plukke opp regningen for å holde gassturbinene i beredskap.
– Vi er ikke i stand til å bidra til å holde kraftverket oppe. Derfor oppfordret vi Equinor til å gjøre det, sa konserndirektør Peer Olav Østli i Statnett til TU i begynnelsen av juli.
– Statnett har ansvar for forsyningssikkerheten i Norge. Er det ikke da naturlig at dere betaler for å ha kraftverket i backup?
– Det er ikke naturlig. Vi har hatt reservekraftverk før, og de har vi ikke konsesjon til lenger, sa Østli.
Verken Statnett eller Equinor har hittil svart på TUs spørsmål om hvor mye det koster å drifte gassturbinene med dagens priser, eller hvem som skal ta regningen.
– God dialog mellom Statnett og Equinor
I pressemeldingen understreker Østli at det er en god dialog mellom Statnett og Equinor om hvordan man kan sikre at Energiverk Mongstad vil kunne være tilgjengelig også etter 1. september.
– Vi er i dialog med Statnett om denne saken. Det er teknisk mulig å holde kraftvarmeverket på Mongstad i videre drift. Vi ser frem til videre dialog med Statnett for å finne operasjonelle og kommersielle løsninger for å bidra til at kraftvarmeverket på kan holdes i beredskap, sier Gisle Ledel Johannessen i Equinor til TU.
Til avisa Nordhordland sier Equinor at det også er teknisk mulig å starte opp igjen gasskraftproduksjonen etter at anlegget er demontert, men at det vil ta tid og være svært kostbart.
0,05 prosent av norsk strømproduksjon
Kraftverket produserer 45 MW varme til raffineriet og normalt 70 MW strøm til nettet. Men kraftverket har tillatelse til å produsere 90-95 MW.
I et normalår produseres 0,6 TWh strøm, noe som tilsvarer 0,4 prosent av norsk strømproduksjon, opplyser Equinor.
Gassturbinen lager i dag damp til raffineriet. Equinor har siden 2017 ønsket å stenge ned gassturbinen og erstatte den med et brennkammer som fyres med fyrgass fra raffineriet.
Debatten om å la kraftverket stå, har pågått i TUs spalter siden mars i år. Da tok Nordhordland Næringslag og fylkesordføreren i Vestland til orde for å beholde gasskraftverket som en beredskap.
Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) sier til avisa Nordhordland at det er viktig å ikke ta forhastede beslutninger om Mongstad-kraftverket.
– Vi er nå inne i en periode der magasinene blir fylt opp, og utviklingen de neste månedene blir viktig. Jeg vil understreke at sannsynligheten for rasjonering i vinter er liten. Samtidig er det viktig at forsyningssikkerheten blir tatt på alvor, og vi følgjer derfor nøye med på utviklinga, sier Sæther.
Sleipner: : Får kraft fra land etter over ett års forsinkelse
