Teknisk Ukeblad har fulgt Statkrafts satsing på verdens første saltkraftverk, som åpnet for fire år siden.
Var verdensledende
Den gangen ble Statkraft verdensledende på området, med sitt prototypeanlegg for saltkraft på Tofte utenfor Hurum.
Før nyttår meldte Statkraft i en pressemelding at satsingen avsluttes, grunnet dårlige markedsutsikter.
Statkraft oppgir selv at prosjektet har kostet kraftselskapet omtrent 200 millioner kroner.
I tillegg kommer omtrent 60 millioner i støtte fra Forskningsrådet, EU, SkatteFunn, Enova og Innovasjon Norge.
Les også: Slik blir 2014 for kraftbransjen
1700 terawatttimer
Avdelingsleder Stein Erik Skilhagen i Statkraft innrømmer at det er synd å måtte legge ned.
– Det er noe man har brent for i mange år, klart det er leit å legge ned.
– Hva er grunnen til at dere gir dere?
–Vi har jobbet veldig lenge med dette. Underveis får man en bedre forståelse av hvor teknologien kan gå. Vi har matchet de beste analysene vi har av fremtidig kostnadsnivå, med prisene i et nedadgående kraftmarked. Det er vanskelig å se at dette kommer til å bli konkurransedyktig i våre markeder.
Skilhagen vil likevel ikke karakterisere prosjektet som en fiasko.
– Dette er absolutt ikke en fiasko, det har vært en helt fantastisk reise, det er virkelig gjort en innsats for å teste om en idé kan bli virkelighet. Ved denne typen innovasjon må man alltid være bevisst på om det er ansvarlig å investere.
Les også: Ja til gigantisk vindturbin på Smøla
Osmose
Saltkraft går ut på å bruke osmose, en prosess mange husker fra biologitimen, for utnytte energien som frigjøres når saltvann møter ferskvann.
Statkraft skriver at ideen for saltkraft ble unnfanget på 70-tallet av en amerikansk forsker. Først et kvart århundre etter var markedsforholdene slik at flere uavhengige miljøer tok opp tråden, og satte i gang videre teknologiutvikling.
.png){kind=logo}
Tidligere har Statkraft uttalt at saltkraft har et potensiale på 1600 til 1700 terawattimer årlig globalt. Statkraft håpet at teknologien kunne være moden nok til å realisere et pilotanlegg ved slutten av 2013. Det ble altså med drømmen.
Les også: Havvindgigantene kniver om å ha verdens største havvindturbin
Brukes til vannrensning
Statkraft skriver at de nå overlater teknologiutviklingen til andre aktører på verdensmarkedet, uten å nevne konkrete eksempler på videreføring av saltkraft.
– Hvis andre kan utvikle saltkraft, hvorfor kan ikke dere?
– Nå har vi sagt at dette er vanskelig å få til i vårt marked, men det er mange andre markeder der ute. Det er aktivitet på dette i veldig mange land.
Han mener også at forskningen som er gjort vil komme andre felt til gode.
– Kjerneteknologien vi jobber med er nå aktuelt til bruk innen blant annet vannrensing.
Les også: Vindkraft til havs koster stadig mer, mens solkraft blir billigere
Synd
Enova har støttet saltkraft-prosjektet med 6,9 millioner. Områdeleder for ny teknologi i Enova, Rune Holmen, tror det ligger en rasjonell vurdering bak nedleggelsen.
– Vi støttet prosjektet i en tidlig fase, og vi er klar over at det er en viss risiko knyttet til om teknologien blir kommersielt levedyktig. Jeg har ikke innsyn i avgjørelsen, men sånn som jeg kjenner Statkraft er de veldig rasjonelle i det de gjør. Men det er selvfølgelig synd at prosjektet må avsluttes.
Også Holmen håper dette ikke betyr slutten på saltkraft som en mulig fornybar energikilde.
– Vi håper at noen vil plukke opp ballen videre. Vi er åpne for å hjelpe de som overtar.
Les også:
Statkrafts nye testturbin skal bli høyere enn Oslo Plaza
– Solceller fungerer bedre i Norge enn både forvaltningen og vi hadde trodd
