I 2013 ble flere kraftselskaper rammet hardt av uvær, og jula har vært preget av flere strømbrudd. I 2014 vil det bli tydeligere hvor sårbar kraftforsyningen i Norge er, mener Stian Reite. (Bilde: Colourbox)

NORSK KRAFTBRANSJE

Slik blir 2014 for kraftbransjen

Teknologiledere spår det neste året.

I jula har vi spurt teknologiledere om å dele sine tanker om det kommende året.

Her gir Stian Reite, Smartgrid-ansvarlig i ABB, sine fem prognoser for kraftbransjen i 2014.

 

Les også: Europas solkraft-boom gjør utenlandskablene mindre lønnsomme



1. Større sårbarhet i kraftforsyningen

I 2013 ble flere kraftselskaper rammet hardt av uvær, og jula har vært preget av flere strømbrudd. I 2014 vil det bli tydeligere hvor sårbar kraftforsyningen i Norge er, mener Reite.

– Vi ser at stadig hyppigere uvær oftere forårsaker strømutfall, noe som viser at det er behov for oppgradering av nettet med mer kabel og mindre luftlinje, samt bedre systemer for overvåking og styring av nettet.

I år ble særlig Midt-Norge rammet hardt, men det har vært store strømbrudd over hele landet. I dag brukes det mye tid på å finne feil, blant annet etter trær som har falt over luftlinjer, forteller Reite.

– Vi er stadig mer avhengige av stabilitet, og da må nettutbyggingen henge med. Man må bli flinkere til å ta i bruk ny teknologi.

Les også: Nominerer kraftverk i Notodden og Rjukan til Unescos verdensarvliste

2. Økt tempo mot fornybarmål

Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh. Det begynner å haste det kommende året, mener Reite.

– Bransjen begynner å få dårlig tid til å realisere den norske andelen av grønne sertifikater og målet om 26,4 TWh infornybar produksjon. Et velfungerende nett er en forutsetning for å realisere fornybarutbyggingen og kapasitetsutfordringer i fordelingsnettet vil bli satt på dagsordenen.

Reite mener blant annt småkraft og vindkraft vil få en større rolle, og at det vil aktualisere behovet for nettutbygging.

– Man ligger litt dårlig an i Norge og ser at de fleste prosjektene forsvinner til sverige. Man må gire opp aktiviteten.

Les også: Småkraftverk plomberte røret som skulle sikre minstevannføring

3. Smartgrid og AMS

Smarte strømmålere er allerede på vei inn i norske hjem og skal overta helt innen 2019. Men dette er bare en liten del utvikling mot smartere strømnett, mener Reite.

– For forbrukeren handler dette først og fremst om automatisk måleravlesning. Men mange nettselskaper klør seg i hodet for å finne hvilken nytteverdi man kan trekke ut av den investeringen, utover AMS.

– Det er etterhvert et stort behov for modernisering av distribusjonsnettet. Det blir viktig at bransjen tar i bruk flere smarte løsninger for å drive nettene sine mer effektivt og med større leveringssikkerhet. Smarte nettstasjoner og løsninger på høyspent distribusjonsnett som gir oversikt over tilstand og status i nettet, vil komme for fullt.

Les også: Denne pæra fortsetter å lyse ved strømbrudd

4. Sammenslåing

Signaler om å endre på dagens struktur, med 130 forskjellige nettselskaper, kan tvinge selskapene til å omstille seg, mener Reite. Til våren skal Reiten-utvalget legge frem sin rapport om fremtidig nettorganisering.

– Debatten om organisering av nettselskapene vil nok øke når Reiten-utvalget legger fram sin rapport.

Reite mener at de mest innovative selskapene vil vinne frem hvis det blir sammenslåinger.

– De som kan tilby det beste fagmiljøet og drifter nettet best, vil stå sterkest i en sammenslåingsdiskusjon, og være mest attraktiv for å tiltrekke nye kompetente medarbeidere.

Les også: Slik vil nettselskapene holde nettleia oppe i fremtiden

5. Mer ladeinfrastruktur for elbiler

Økt ladebehov for elbiler gir økt effektuttak i det lavspente distribusjonsnettet. Det gir nye utfordringer, mener Reite.

– Det er en gledelig utvikling i elbilbruk, men økt ladebehov gir også økt effektuttak i lavspent distribusjonsnett. Nettselskapene trenger robuste nett og systemer for å kunne tilby pålitelig kraft til elektrifiseringen av bilparken. Landstrøm til skip i havner har noe av den samme problemstillingen.

Reite forklarer at det ikke er et problem å tilby nok energi, men at endret fordbuksmønster betyr at man må tilpasse infrastrukturen.

– Utfordringa er effekten. Elbil-lading gir et litt annet forbruksmøsnter, som kan gi noen utfordringer. Da trenges smartgrid-teknologi for å overvåke driftsforhold i nettet, for eksempel hvilke transformatorer som har ekstra belastning, så man kan tilpasse infrastrukturen.

Les også:

Skipskraftverk kan spare Bergen for utslipp tilsvarende 50.000 biler  

Dette mener ekspertene om transporten i 2040

Enova frykter at enøk-investeringer vil bli utsatt