TRANSPORTREVOLUSJONEN: Kan vi basere oss på fornybar energi på veier, sjø og i lufta i 2040? (Bilde: ILLUSTRASJON: SIMEN HÅKONSEN / PIXEL SHOP)

Dette mener ekspertene om transporten i 2040

Kan vi basere oss på fornybar energi?

Teknisk Ukeblad har skrevet om hvordan norsk transport kan se ut i 2014, der fornybar energi er en nøkkel.

Under følger ekspertenes tanker om mulighetene.

Flyeksperten

Christopher Surgenor, redaktør i GreenAir Online:

Flyindustrien skal effektivisere drivstofforbruket med 1,5 prosent per år frem mot 2020. Etter det skal trafikkveksten være karbonnøytral, dersom teknologiutviklingen ikke går raskt nok, må man kjøpe kvoter. Fra 2005 til 2050 skal utslippene være halvert.

Surgenor tror fossilbasert jetdrivstoff vil bli brukt i 2040 også.

– Dersom det ikke kommer et stort teknologisk gjennombrudd vil sivile fly bli drevet av flytende drivstoff. Det forventes imidlertid at det vil bli et gjennombrudd for bærekraftig biodrivstoff, og mange fly vil trolig gå på en blanding av biodrivstoff og Jet A1.

Han tror ikke på noen hydrogenrevolusjon.

– Industrien har i stor grad avvist hydrogen, selv om det fortsatt pågår noe forskning. Det vil kreve total redesign av flyene og store endringer i infrastrukturen på flyplassene. Fordelen med biodrivstoff er at det ikke krever ombygging eller nye drivstofinstallasjoner. Drivstoffet fungerer også i store høyder og lave temperaturer.

– Industrien har i stor grad avvist hydrogen, selv om det fortsatt pågår noe forskning. Det vil kreve total redesign av flyene og store endringer i infrastrukturen på flyplassene. Fordelen med biodrivstoff er at det ikke krever ombygging eller nye drivstofinstallasjoner. Drivstoffet fungerer også i store høyder og lave temperaturer.

Les også: Luftskip, luftputefartøy, helikopter og fly i ett

Jernbaneeksperten

Ove Skovdahl, seniorrådgiver og sivilingeniør i Railconsult AS:

Det vil bli en rekke forbedringer på jernbanenettet frem mot 2040, tror Skovdahl. Intercity-triangelet vil være ferdig.

Det vil bli en rekke forbedringer på jernbanenettet frem mot 2040, tror Skovdahl. Intercity-triangelet vil være ferdig.

– Økt transporttilbud muliggjør utflytting av viktige arbeidsplasser fra Oslo til byer og tettsteder langs intercitynettet, spår Skovdahl.

Arbeidsplasser og boliger blir utviklet i nærheten av den nye jernbanen.

I tillegg har det blitt fire spor på strekningen Lillestrøm – Oslo – Asker og ny Oslotunnel. Det er nye dobbeltspor mellom Stavanger og Egersund og mellom Bergen og Arna. Trønderbanen, Rørosbanen og Solørbanen er elektrifisert. Det er blitt ny bane mellom Porsgrunn og Brokelandsheia, som knytter Vestfoldbanen til Sørlandsbanen. Dessuten er Ringeriksbanen, som forkorter Bergensbanen, en realitet.

– Jernbanen vil være det viktigste transportmiddelet for gods mellom de store byene, påpeker han.

Flere aktører enn i dag vil drive jernbane i Norge. Komforten vil være høyere og togene gå oftere.

Les også: NSB vil konkurranseutsette jernbanen

Politikeren

Nicolai Astrup, miljøpolitisk talsmann i Høyre og Tesla-eier:

– Myndighetene må stille nye krav. Vi må avgiftsbelegge på en måte som gjør at det alltid lønner seg å velge miljøvennlig. Vi må tilrettelegge for teknologisk innovasjon, gjennom å støtte forskning og utvikling, sier Astrup.

– Myndighetene må stille nye krav. Vi må avgiftsbelegge på en måte som gjør at det alltid lønner seg å velge miljøvennlig. Vi må tilrettelegge for teknologisk innovasjon, gjennom å støtte forskning og utvikling, sier Astrup. Per-Ivar Nikolaisen

Han tror transportsektoren vil være utslippsfri i 2040.

– Men jeg tror ikke vi vet svaret på hva slags teknologi som vil vinne frem. Vi må ikke gifte oss med én teknologi, men sørge for virkemidler som får fram en serie alternativer. Så vil det vise seg hva som blir mest attraktivt, sier Høyres miljøpolitiske talsmann.

Han tror utviklingen vil gå mye fortere enn det man har trodd til nå, og viser til at flere av de meste populære bilene nå kommer i elektriske varianter – som Volkswagens Golf og Passat.

– Folk ønsker å kjøpe elbil og kjøre utslippsfritt hvis de får sjansen, og om det kommer biler som dekker deres behov. Det er litt mer krevende når det kommer til nyttetrafikken. Selv der ser vi at bussene i Oslo går på biogass, hydrogen og biodiesel.

Les også: Verdens første soldrevne familiebil

Personbilimportøren

Anita Svanes, prosjektleder Volkswagen, Harald A. Møller:

Anita Svanes, prosjektleder Volkswagen, Harald A. Møller:

Volkswagen snakker om å begrense 90 prosent av CO2-utslippene innen 2050. Framtidens biler vil være lettere på grunn av nye og lettere materialer. Det forskes også intensivt på dekkenes rullemotstand, aerodynamikk, start-stopp og annen teknologi som kan spare drivstoff.

I tillegg til å optimalisere dagens bensin- og dieselbiler kommer Volkswagen nå for fullt i det elektriske markedet, nå først med e-up.

Volkswagen har lenge hatt mer tro på hybrider enn rene elbiler, ikke bare på grunn av den ekstra rekkevidden. I Norge har man en miljøfordel av ren kraft.

– Når strømmen kommer fra kullkraft skiller det mindre, påpeker Svanes, og legger til at det heldigvis finnes en del tilbydere av ren kraft i Europa

Volkswagen vil trolig satse på en rekke kort i de neste tiårene. Mye tyder på at vi vil få se både elektrisitet, biogass og hydrogen som energikilder.

Les også: Lager unikt elbil-laboratorium i Norge

Lastebil- og bussprodusenten

Urban Wästljung, direktør for bærekraftig transport i Scania:

– Allerede med dagens teknologi kan en stor del av lastebiltransportene være rundt 20 til 25 prosent mer effektive. Det handler om å spekke bilene bedre, med riktig motor, girkasse og bakaksling – dessuten bruke riktig dekk med riktig trykk. Vi må også coache førerne i drivstoffgjerrig kjøring, forteller Wästljung.

– Allerede med dagens teknologi kan en stor del av lastebiltransportene være rundt 20 til 25 prosent mer effektive. Det handler om å spekke bilene bedre, med riktig motor, girkasse og bakaksling – dessuten bruke riktig dekk med riktig trykk. Vi må også coache førerne i drivstoffgjerrig kjøring, forteller Wästljung. Dan Pettersson

Han tror det kan være mulig å redusere utslippene med rundt 50 prosent innen 2030 med overkommelige tiltak og moderat teknologiutvikling.

I Sverige bruker tungtransporten rundt 20 TWh energi.

– Jeg tror det vil være mulig å produsere 25 til 30 TWh biodrivstoff fra trevirke innen 2030. Det samme bør være mulig i Norge, sier Wästljung.

Han tror lastebilene og bussene kan være utslippsfrie et sted mellom 2040 og 2050 – elhybrider og biobiler vil dominere. Etter dette igjen spår han en økende grad av elektrifisering, der tunge kjøretøy vil få strøm konduktivt eller induktivt langs veien.

Les også: Shell: Bensin og diesel kan være utfaset mellom 2050 og 2060

Elbilentusiasten

Hans Håvard Kvisle, styremedlem i Elbilforeningen og forfatter av boka "Elbil på norsk"

– Tenk deg datamaskinene og internett på slutten av 90-tallet. Ingen kunne forestilt seg hvordan vi har det i dag. Så vi kan ikke forestille oss hva vi har oppnådd innen transport i 2040. Men vi kan tenke oss hva vi ønsker å oppnå, og bidra til at det skjer, sier Kvisle.

– Tenk deg datamaskinene og internett på slutten av 90-tallet. Ingen kunne forestilt seg hvordan vi har det i dag. Så vi kan ikke forestille oss hva vi har oppnådd innen transport i 2040. Men vi kan tenke oss hva vi ønsker å oppnå, og bidra til at det skjer, sier Kvisle. Per-Ivar Nikolaisen

Han tror vi vil se et mangfold av motorteknologier. Biodrivstoff er en mellomstasjon mot noe som er mindre krevende for ressurssituasjonen.

Kvisle tror vi i fremtiden synes det er rart at vi i 2013 hadde hver vår dyre bil i innkjøp og drift. Vi vil se på det som ekstremt risikofylt at hver bilist fløt fritt rundt i et trafikkaos. Bildeling vil ta over i byene, når dette kan organiseres sømløst.

– Da kan man ha en flåte som er en tredjedel av vår bilpark i dag. En liten bil til bytrafikk. Eller for eksempel en Ferrari til å dra damer. Det vil bli rimeligere for alle.

Kanskje en dag kobler vi den elektriske «bilen» til induksjonsveien i Oslo, sitter og leser avisen til vi kommer til Lillehammer.

– Så kobler vi oss av og gjør unna den siste lokale transporten til reisemålet på egen hånd.

Les også: Piggene kommer ut når du bremser