samferdsel
Stativfrie bysykler har ført til kaos flere steder. Det norske selskapet mener de har funnet løsningen
Kommer til flere norske byer til våren.
Det siste året har flere storbyer fått såkalte stativløse bysykler. Singapore, Sidney, Shanghai, Seattle og Stockholm er bare noen av byene som har innført delesykler som ikke krever sykkelstativ for å låses.
Dette har gitt urbane syklister større frihet, men har også medført at syklene har endt opp på mindre tiltenkte steder.
På sosiale medier florerer bilder av forlatte bysykler som blokkerer inngangspartier og gangfelt, som er låst i elver, i toppen av trær og i lyktestolper. I kinesiske Shenzhen dumpet ukjente personer store mengder sykler på åpne, offentlige plasser, og flere stiller spørsmål om syklene gir brukerne for mye frihet.
Norske Urban Infrastructure Partner (UIP) mener de nå har funnet løsningen på dette problemet. Til våren ruller de ut sine stativløse sykler i to store, norske byer.
- De hadde 210 forhåndsbestillinger: Men ingen anelse om hvordan de skulle produsere «den ustjelelige sykkelen»
Teknologiselskap
Du har kanskje ikke hørt om UIP, men de har preget bybildet i Oslo de siste to årene.
Selskapet eier og driver bysykkelflåten i Oslo, hvor rundt 1700 sykler ble brukt til rundt 2,7 millioner turer i 2017. På to år har oppstartsselskapet gått fra tre til rundt 100 ansatte. I Oslo jobber UIP på oppdrag fra reklameselskapet Clear Channel, som har den formelle bysykkelavtalen med Oslo kommune.
Det betyr ikke at UIP bare består av en gjeng sykkelreparatører. Johan Høgåsen-Hallesby, teknisk sjef i UIP, forteller at de ser på seg selv som et teknologiselskap som jobber med å integrere digitale løsninger i infrastruktur.
Det er også teknologi som utgjør UIPs løsning på problemet med forvillede sykler.
(artikkelen fortsetter under tweeten)
- Hver tredje syklist bryter loven ved å sykle uten lys: Norske Jochums sykkellykter har langt på vei løst problemet i Danmark
Integrert lås med geofencing
De har laget en bysykkel hvor låsen er integrert, til forskjell fra konvensjonelle bysykkelsystemer hvor låsen er del av stativet. Dermed slipper brukeren å lete etter ledig stativplass.
Låsen er i tillegg koblet opp mot en integrert GPS, slik at sykkelen kun kan låses innenfor gitte områder, definert av UIPs datasystem. Når brukeren ønsker å låse sykkelen, spør sykkelen systemet om lov til dette. Får sykkelen lov, aktiveres låsen ved hjelp av en servo.
Sykkelen har et 8000 mAH batteri som sørger for strømtilførselen som trengs for sykkelens låsemekanisme og kommunikasjonen mellom sykkel, system og brukerens mobiltelefon. Batteriet lades opp via en dynamo som gir tre watt når sykkelen er i gang.
Lokasjonsteknologien, kalt geofencing, brukes blant andre også av Volvo og Statens vegvesen for å tvinge hybridbiler over i el-modus i definerte områder.
Kan ikke sette fra deg sykkelen hvor du vil
UIPs tilnærming til stativløse sykler er altså noe annerledes enn det som har vært rådende fra internasjonale aktører som Ofo, Mobike, oBike og liknende: Det norske selskapet lar deg ikke sette fra deg delesykkelen utenfor inngangsdøra di hjemme eller ved inngangen til jobben din.
– Hvis folk setter fra seg syklene akkurat hvor de vil, får man ikke en god utnyttelse av ressursene. Aktører som Mobike og Ofo kan produsere et uendelig antall sykler, men de sliter også med at det er kaos rundt knutepunktene hvor folk slenger fra seg syklene. I byer er regulering viktig for å beholde orden og effektivitet, sier Høgåsen-Hallesby til TU.
Singapore følger Høgåsen-Hallesbys tankerekke, og innførte i 2018 krav om geofencing for alle stativløse bysykkelaktører, skriver blant andre The Straits Times.
Øke kapasiteten på en rimelig måte
UIP vil kun gjøre det mulig å låse sykkelen stativløst innenfor oppmerkede områder.
– Vi markerer de geodefinerte områdene slik at de er enkle å finne både via mobilen og i virkeligheten. Der vil folk kunne sette fra seg og hente sykler, sier Høgåsen-Hallesby.
UIPs motivasjon for å innføre stativløse bysykler er å kunne øke kapasiteten på en rimeligere og mer fleksibel måte enn i dag.
– Dagens system i Oslo er dyrt og tidkrevende å bygge ut. Stativene må monteres og de trenger strømtilførsel. Dette må gravemeldes i en omfattende søknadsprosess. Ettersom låsene er på stativene, trenger man også to låser per sykkel for å ha nok parkeringskapasitet, sier Høgåsen-Hallesby.
Flere medier har skrevet at utviklingen av bysykkelsystemet i Oslo har tatt lengre tid enn planlagt. UIP sjef Axel Bentsen sier til TU at prosessen med å etablere den nødvendige infrastrukturen har kostet «mye penger, tid og smerte». Det er noe av bakgrunnen for å lage et system som ikke trenger stativ tilkoblet strømnettet.
Vil forhindre kaos i sonene
Systemet skal nå testes ut i en lukket beta i Oslo, før syklene gradvis rulles ut i to større norske byer til våren. UIP ønsker ikke å offentliggjøre hvilke to byer dette er på nåværende tidspunkt.
Det er imidlertid en risiko for kaos når alle skal sette fra seg sykkelen innenfor de geodefinerte områdene. Dette vil UIP løse ved å innføre restriksjoner på hvor mange som kan parkere innenfor et gitt område. De vil også kombinere geodefinerte områder med enkle, strømløse stativer hvor sykkelen kan stå. Videre har sykkelen et akselerometer som vet om sykkelen ligger eller står oppreist.
– Vi modellerer et hybrid bysykkelsystem som kombinerer stativ og geofence-områder med ulike regler tilpasset hvert område, sier Høgåsen-Hallesby.
Selskapet er også interessert i områder utenfor landegrensene, men i første omgang skal det nye systemet lanseres i norske byer.
Oslo, som har vært UIPs utstillingsvindu, må vente på stativløse sykler.
– I Oslo har vi allerede et system. Det nye systemet ruller vi først ut der hvor vi nå etablerer oss, forteller Høgåsen-Hallesby.