Spesialstålet i Tretten bru kan ødelegges av salt og vann. Likevel ble området saltet

Tretten bru kollapset 15. august i år. Bruas hovedbæresystem brukte et spesialstål som er sårbart mot kombinasjonen av salt og vann.

Derfor forsikret byggherren under prosjekteringen om at verken Tretten bru eller europaveien rett under brua saltes. Men europaveien ble saltet, har TU fått bekreftet. Også Tretten bru kan ha blitt saltet i overgangsperioder, sier de ansvarlige til TU.

Dokumenter TU har fått innsyn i viser at det var uenighet om bruken av cortenstål, også kalt rusttregt stål, i Tretten bru: Vegdirektoratet var skeptiske, mens rådgiver Norconsult og byggherre Statens vegvesen region øst argumenterte for å bruke det.

Uenigheten kommer til uttrykk sommeren 2011, når Norconsult og byggherren ønsker å få teknisk delgodkjenning for bruas prosjekteringsmateriale.

Vegdirektoratet sier nei. En av grunnene er bruken av cortenstål i brua. Blant annet henviser direktoratet til et notat de sendte ut i året før, som sier at "all videre bruk av rusttregt stål i vegutstyr tillates ikke inntil det foreligger mer dokumentasjon som angir at utstyret vil vare i foreskreven levetid".

– Saltes ikke

Byggherren referer også til det nevnte brevet når de svarer Vegdirektoratet. De sier at de leser brevet som at problemene vil først melde seg når cortenstål brukes i de mest aggressive miljøer.

«Tretten bru bygges i et tørt innlandsklima med delvis tørre somre og stabilt kaldt klima vinterstid», skriver de. De presiserer at rekkverket på brua, som på det tidspunktet er planlagt utført i cortenstål, "ikke vil komme i kontakt med salting".

I tillegg skriver de at «hverken vegen i brua, Rv. 255, eller E6 som krysser under brua saltes

på vinterstid».

Vegdirektoratet svarer at de leser brevet fra 2010 forskjellig. "Vi presiserer at rusttregt stål inntil videre ikke tillates brukt i vegutstyr (herunder rekkverk og master). (...) "Vi vil fortsatt framholde vår skepsis til bruken av rusttregt stål, men vi har inntrykk av at dette valget er vel gjennomtenkt, og at nødvendige forholdsregler vil bli tatt for å sikre prosjektet god kvalitet".

Forsikringen om at brua ikke saltes kan altså vært utslagsgivende for at Vegdirektoratet gikk med på å bruke cortenstål til tross for skepsisen.

Ble saltet likevel

Men området ble altså saltet, stikk i strid med hva byggherren og entreprenøren i sin tid hevdet.

Det har TU fått bekreftet av de som vedlikeholdte fylkesveien og E6 under brua.

– E6 på Tretten har driftsklasse C, det betyr at det saltes der om vinteren, har Mizanur Rahaman, prosjektleder for veidrift i Statens vegvesen, tidligere sagt til TU.

Selve bruveien kan også ha blitt saltet i enkelte tilfeller.

– Ble Tretten bru saltet vinterstid?

– Tretten bru er ikke saltet som rutine, men det kan ha forekommet som tiltak i vanskelige overgangsperioder, har Erling Surnflødt, koordinator for bruvedlikehold i Innlandet fylkeskommune, tidligere sagt til TU.

Vil ikke kommentere

Arne Fredheim, seksjonssjef for drift i Innlandet fylkeskommune, sier at de ikke har noen kommentar til at området har vært saltet.

– Det som er viktig er hva de som gransker hendelsen finner ut, sier han.

Han utdyper at driftsentreprenøren rapporterer at de ikke saltet på Tretten bru og at de ikke har salting som en del av strategien.

– Vi kan ikke utelukke at salting har skjedd i overgangsperioder, supplerer han.

Han understreker at fylkeskommunen overtok driftsansvaret for veien 1. september 2020 og at Vegvesenet må svare for hva som skjedde før den tid.

Cato Løkken, avdelingsdirektør for drift og vedlikehold øst i Vegvesenet, sier at han ikke er kjent med at byggherren ga beskjed om at E6 under Tretten bru ikke ble saltet. Han bekrefter at den ble saltet.

Tretten bru i utgangspunktet ikke er en driftsklasse som tilsier bruk av salt, sier Løkken.

– Men i ekstremtilfeller kunne den bli saltet, sier han.

Norconsult ønsker ikke å kommentere noe rundt kollapsen på nåværende tidspunkt.

– Vi har tett dialog med Statens havarikommisjon, som kartlegger hvordan og hvorfor brua kollapset, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njå Bjørkmann.

Salt og vann kan ødelegge

Bruas hovedbæresystem bestod av en blanding av limtre og cortenstål. Cortenstål er blant annet benyttet i tverrbærere, knutepunkter og vertikale stag i fagverket.

Rusttregt stål lager en beskyttende, ytre hinne av rust.

Cortenstål kalles også rusttregt stål. Det består av en legering som raskt lager en beskyttende, ytre hinne av rust. Dette gjøres for å unngå videre inntrengning av fuktighet og oksygen til metallet, slik at videre rusting forsinkes eller stoppes opp.

Cortenstål egner seg imidlertid ikke alle steder. Salt og vann kan gjøre at beskyttelseshinnen ødelegges og cortenstålet ruster videre.

«Langs vintersaltede veier bør det ikke brukes rusttrege stål i lastbærende konstruksjoner hvis veisalt deponeres på konstruksjonen», skrev SINTEF i en rapport (pdf) på oppdrag fra Vegvesenet om rusttregt stål fra 2020.

Bytter ut cortenstål

Nylig bestemte Vegvesenet seg for å bytte ut cortenstål-rekkverket langs E6 mellom Gardermoen og Biri. Rekkverket er ikke sikkert nok. Det er fordi vann og veisalt spruter opp på rekkverket og får stålet til å ruste ekstra mye, sa Gunnar Eiterjord, seksjonssjef i Statens vegvesen Drift og vedlikehold, til TU i forbindelse med saken.

TU har tidligere skrevet om at Vegvesenet vurderte forbud mot cortenstål i 2013. I nye prosjekter må bruken av cortenstål avklares med Vegdirektoratet i hvert enkelt tilfelle.

Havarikommisjonen har undersøkt noe av cortenstålet i Tretten bru. I et notat en drøy måned etter kollapsen skriver de at det undersøkte cortenstålet ikke har mer korrosjon enn forventet. De påpeker samtidig at to tredeler av brua fortsatt ligger i elva og de ikke kan si noe om tilstanden på det cortenstålet.