TAR REGNINGEN: Seniorrådgiver Olav Skarsbø hos Difi vil ikke skremme kommunne bort fra digitale tjenester og tar regningen det første året. (Bilde: Espen Zachariassen)

Spanderer eID på kommunene

  • IT

eID

  • Elektronisk identifisering og autentisering for sikker pålogging til digitale offentlige tjenester på nettet.
  • Plattformen kalles Id-porten, som formidler alle de tre påloggingsalternativene fra Buypass, Commfides (nivå 4) og statens egen MinID (nivå 3).


Nå er det tekniske på plass for å ta i bruk offentlige digitale tjenester på høyeste sikkerhetsnivå.

Da er den grunnleggende felles infrastrukturen ”Id-porten” utividet til pålogging med eID gjennom Buypass-kortet, som er klarert for sensitiv informasjon, såkalt nivå 4. Det betyr at du kan utveksle opplysninger med det offentlige uten at uvedkommende får innsyn.

Neste skritt er en løsning for å kryptere meldingene som formidles gjennom Id-porten. Dette er selve basisen for regjeringens strategi om ”digitalt førstevalg”, der folk og bedrifter skal ha nettet som inngangsport nummer én til offentlige tjenester. Målet er en mer effektiv drift av forvaltningen.

Før sommeren fikk selskapene Buypass og Commfides kontrakt med Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) på å levere eID-løsninger på nivå 4. Commfides kommer med sin eID neste år.

eID: Parkerer både BankID og Buypass

Les også: BankID skviset ut av eID

Vil ikke skremme

Sikker pålogging til det offentlige er gratis for brukerne og betales av de etatene som leverer tjenester. Storbrukerne er Skatteetaten, NAV, Statens Lånekasse og Helsedirektoratet. Staten vil ha med kommunene, men er redd for å skremme dem bort med for høye kostnader. En betalingsmodell er ennå ikke helt klar.

– Vi har ikke funnet en løsning, så vi sender ingen faktura til kommunene i 2011, sier Olav Skarsbø, ansvarlig for kundeleveranser til offentlig sektor hos Difi.

Hvor mye penger det er snakk om vites ennå ikke, men ifølge statsbudsjettet regner staten med å betale 1,5 millioner kroner for kommunal bruk av eID på nivå 4 i de to siste månedene i 2010. I dag benytter 180 av landets 430 kommuner Id-porten. Foreløpig er ingen av dem forberedt på nivå 4, siden løsningen er helt fersk.

Les også: Slik blir e-valget

Jobber med regningen

Derimot er det et mål at de fleste kommunene tar i bruk denne infrastrukturen. Derfor har staten bestemt seg for å ta regningen selv for en periode. Nå jobber forvaltningen med å regne ut hvor mye penger det kan bli snakk om.

– Dette er et arbeid som gjøres i flere departementer, og det er ikke ferdig, ennå, sier Skarsbø til Teknisk Ukeblad.

Stortinget skal til slutt gjøre det formelle vedtaket om en slik bevilgning til å dekke kommunenes kostnader.

Les også: Teknologisk vei ut av krisen

Storbruker av eID

Kostnadene for tjenester basert på innlogging med eID skal dekkes av hver virksomhet ut fra hvor mye trafikk den enkelte etat bidrar til.

NAV er ventet å bli mest benyttet, og i løpet av 2011 er kostnadene beregnet til 4,4 millioner kroner.

Deretter følger Skattetaten med 2,8 mnok, Lånekassen med 800 000 kroner og Helsedirektoratet med 200 000 kroner.

Mer om saken:

Prestisjeprosjektet i mål

Første eID på plass

60 millioner til elektronisk ID

Bygger eNorge på tre kontinenter