UTVEI: En rekke forpliktende it-posjekter skal skape etterspørsel på tvers av grensene og få europere ut av ledighetskøen. (Bilde: Espen Zachariassen)

Teknologisk vei ut av krisen

  • IT

Digital agenda 2020

EUs digitale handlingsplan har sju såkalte fokusområder:

  • Ett digitalt marked
  • Åpenhet og interoperabilitet
  • Tillit og sikkerhet på nettet
  • Internett for alle
  • Forskning og innovasjon på ikt
  • Digital inkludering
  • Digitale offentlige tjenester

Mer enn seks millioner innbyggere i EU er blitt arbeidsledige de siste to årene som en konsekvens av finanskrisen.

Samtidig er det fire millioner ledige jobber rundt omkring i de ulike medlemslandene.

Les også:

Europa kan mangle 685.000 IT-hoder

Problemet er at folk ikke nødvendigvis bor der det er ledige jobber. Europa trenger økonomisk vekst for å komme på fote, men det skjer ikke uten økt etterspørsel – som ikke kommer uten at folk er i jobb. Utfordringen er todelt:

Å skape vekst ved å øke etterspørselen på tvers av landegrensene.

Å fjerne barrierer som hindrer bruk av digitalt innhold og digitale tjenester over landegrener i Europa.





Hindringer

Løsningen på begge skal være å finne i informasjonsteknologien. Hittil har it skapt like mye hindringer som muligheter, i form av ulike standarder og begrensninger i kjøp av digitalt innhold på nettet.

– Mens EU har bygget ned statsgrensene for fri flyt av varer, tjenester og arbeidskraft, har de digitale grensene bygget seg opp de siste årene. Det skal Kommisjonen gjøre noe med, sier Kjell Hansteen.

Les også: Dropper momsfritak på e-bøker

Sivilingeniøren jobber som nasjonal ekspert i Kommisjonens Generaldirektorat for Informasjonssamfunnet (Infso) – det europeiske «it-departementet».

I praksis dreier det seg om handlingsplanen «Digital Agenda for Europa» som går frem til 2020.

Kjell Hansteen, norsk nasjonal ekspert i EU-kommisjonen, INFSO.
Fra Nokios, Trondheim 2010.
TRO: Najonal ekspert Kjell Hansteen jobber i Kommisjonen og tror at EU har nok trykk til å få effekt av it-prosjektene denne gangen. Espen Zachariassen

Bredbånd og innkjøp

De viktigste tiltakene er utbygging av høyhastighets bredbånd, åpning av det digitale markedet, mer forskning og strategisk utnyttelse av offentlige innkjøp.

Alle land skal ha full bredbåndsdekning i 2013, deretter minimum 30 Mbit/ linje til hele Europa innen 2020. Samme år skal halvparten ha tilgang til 100 Mbit/s. Metoden er forpliktende utbyggingsplaner i hvert enkelt land.

Les også: – Bredbånd må inn i statsbudsjettet

Stor forskjell på Norge og EU: Bygger bredbånd på dugnad

Når alle har bredbånd som holder mål, er det lettere å drive arbeid og handel digitalt.

– Men handel på tvers av grensene er ikke enkelt. Rettighetsspørsmål hindrer deg i å se for eksempel innslag fra utenlandske tv-selskaper. Og fremdeles praktiseres proteksjonismen innenfor netthandel, poengterer Hansteen.





eID

Landene godtar ikke hverandres løsninger for elektronisk id-løsning med elektronisk signatur.

Les også: Pillesjekk med tippekort

Dermed er det vanskeligere enn nødvendig å søke arbeid og utdanning i andre land. Kommisjonen jobber med konkrete planer for at EU-borgere skal kunne logge seg på med sin nasjonale eID hos offentlige etater i de andre medlemslandene.

Teknisk er dette langt på vei løst gjennom prosjektet Security Identity Across Borders Linked (STORK).

17 land deltar og har etablert en felles eID-plattform som kan dekke hele Europa. Målet er politisk vedtak i løpet av 2012.





Norskledet prosjekt

Arbeidet med å gjøre det lettere å drive offentlige anbud på tvers av grensene ledes av Norge i prosjektet Pan-European Public Procurement Online (Peppol) og omfatter 12 land.

Målet er at EUs offentlig innkjøp for 1600 millarder euro i året skal kunne skje i ett digitalt europeisk marked.

Les også:

Besluttende myndighet i deltakerlandene er med i selve prosjektet. Det skal øke suksessfaktoren.

– Og vi øker realismen i prosjektene ved at de flyttes ut av it-avdelingen og inn i den virkelige verden i stor skala, forklarer kommisjonseksperten.





Denne ganger funker det

Hansteen har tro på at ting kommer til å skje denne gangen, mye fordi it-tiltakene er en integrert del av den økonomiske politikken.

– Finanskrisen tvinger EU-ledelsen til å komme opp med noe som virker, og den nye it-kommissæren Neelie Kroes er kjent for å få ting gjort. Hun satt blant annet sentralt i arbeidet med å redusere Microsofts monopolsituasjon på nettlesermarkedet, sier Hansteen til Teknisk Ukeblad.

Les også: EU angriper Microsoft

– Norge har mye å bidra med på de områdene som tas opp i Digital Agenda. Jeg opplever at mastodonten EU med 500 millioner mennesker setter seg i bevegelse. Dette vil påvirke Norges framtidige it-hverdag. Derfor er det viktig at Norge engasjerer seg i dette arbeidet sier, sier eksperten.