STUELØSNING: Ut fra Langåsen kringkastes wlan-signaler til deler av Herøy - den samme løsningen som mange har hjemme i stuen. (Bilde: Espen Zachariassen)
TØFFERE: Markedssjef Einar M. Nordnes opplever at dårlig bredbånd gir Seløy Undervannsservice tøffere konkurransevilkår enn konkurrenter i mer sentrale strøk. (Bilde: Espen Zachariassen)
UTVIDER: Bedriftsrådgiver Harald Jakobsen blir med på fiberdugnaden for å kunne bruke teknologien til å utvide markedsområdet for HL Økonomiservice. (Bilde: Espen Zachariassen)
FOR DÅRLIG: IT-konsulent Svein Lundestad i Herøy kommune legger ikke skjul på at dagens trådløse forbindelser ikke holder mål. (Bilde: Espen Zachariassen)
GRUNNLAG: Stabile datalinjer er en forutsetning for at hjørnestensbedriften Marine Harvest skal overleve. (Bilde: Espen Zachariassen)
TAPT. Nasjonal ekspert Fred-Arne Ødegaard i Brussel mener at norske myndigheter. har mistet mye av næringsperspektivet i IT-politikken.
BYGDEFRIER. Spokesperson Martin Selmayr tenker først og fremst på de økonomiske gevinstene av å bygge bredbånd i de europeiske bygdene. (Bilde: Espen Zachariassen)
HAVBUNNEN. IT-sjef Karl M. Strandvold i nabokommunen Alstahaug angir det kommende ilandføringspunktet for Herøys fiberkabel - etter et strekk på 15 km på havbunnen. (Bilde: Espen Zachariassen)

Bygger bredbånd på dugnad

  • IT

Noen begreper

Fiber

- kabler av glass eller plast, som leder internettsignalene ved hjelp av lys. Langt raskere forbindelse i begge retninger sammenlignet med linjer av kobber, som ADSL.



ADSL

- Asymmetric Digital Subscriber Line. Asymmetrisk bredbånd over telefonlinjen. Det vil si at den har lavere kapasitet på opplasting enn nedlasting.



Wlan

- Wireless Local Area Network. Trådløs spredning av internettsignaler innenfor et begrenset område, i hovedsak brukt innendørs. Du kjenner den i form av trådløs ruter hjemme eller på jobben.



Wimax

- Worldwide Interoperability for Microwave Access. Trådløs spredning av internettsignaler over større avstander ute, som et alternativ til kablet bredbånd.

I solskinnet nede på kaia surrer Einar Martin Nordnes fast tampen av den kraftige fiberkabelen med en hyssingstump.

– Vet du, vi har investert 400.000 kroner i nytt datautstyr som vi ikke kan bruke. Bredbåndsforbindelsen holder ikke mål, sier markedssjefen i Seløy undervannsservice.

Markedssjef Einar M. Nordnes opplever at dårlig bredbånd gir Seløy Undervannsservice tøffere konkurransevillkår enn konkurrenter i mer sentrale strøk
Markedssjef Einar M. Nordnes opplever at dårlig bredbånd gir Seløy Undervannsservice tøffere konkurransevillkår enn konkurrenter i mer sentrale strøk Espen Zachariassen

Større forskjeller

Dette er historien om konsekvensene av den markedsstyrte bredbåndsutbyggingen i Norge.

Leverandørene tilbyr god hastighet i tett befolkede og dermed lønnsomme områder.

Er det langt til naboen, mister de kommersielle aktørene interessen. Er det i tillegg et stykke hav ut til kundene, holder bredbåndsselskapene god avstand.

Det har økt forskjellen mellom by og land i Norge.

Kløft

I EU er det stor oppmerksomhet rundt denne kløften mellom de store byene og bygdene med elendig infrastruktur.

Det offentlige bidrar med store summer for at distriktene skal få tilgang til bredbånd med god hastighet.

Målet er full dekning i løpet av neste år, selv på bygdene i Romania, som står på bar bakke i dag.

Seløy Undervannsservice har spesialisert seg på å legge fiber- og kraftkabler på havbunnen.

Med sete på Herøy på Helgelandskysten har bedriften bygget seg en solid portefølje blant de store selskapene. Fem fartøy er i aktivitet langs hele kysten.

Paradoks

Ironisk nok lever de 47 ansatte av å bygge infrastruktur til høyhastighets bredbånd, men må selv klare seg med en ustabil ADSL-linje.

Det finnes ingen andre alternativer i øykommunen.

– Vi har mye kommunikasjon med fartøyene ute på oppdrag. I tillegg er det kritisk at vi kan utveksle elektronisk informasjon med oppdragsgivere. I anbudsrundene er det ofte snakk om nedlasting av store bilde- og videofiler, forteller Nordnes.

Server fungerer ikke

I et forsøk på å modernisere driften, gikk Seløy undervannsservice til anskaffelse av en egen serverløsning.

Hyllevare fra Microsoft skulle gi mer kontroll på dataflyten.

– Men det fungerer ikke. Med dagens kapasitet på bredbåndet klarer vi ikke å sende eller motta vedlegg av forholdsvis normal størrelse for vår bransje, sier daglig leder Robert Tønne.

Vil ikke satse

Så øykommunen har tilgang til bredbånd, eller i alle fall en fastlinje i form av ADSL-teknologi på telefonlinjen. Men den er ustabil og med alt for liten kapasitet.

Herøy kommune søkte om statlig støtte gjennom Høykomm-programmet til å bygge fiber. Det ble avslag fordi det finnes ADSL-linjer der fra før.

Kriteriene sa ingen ting om kvaliteten på det eksisterende tilbudet. For Telenor er befolkningsgrunnlaget for tynt til at de vil bruke penger på bedre kapasitet.

Stopper

En liten forbedring har det vært: Inntil for et års tid siden stoppet hele bredbåndslinjen opp hver gang nabobedriften Marine Harvest kjørte produksjonsdata til hovedkontoret.

Den lå nærmest Telenors sentral og kvelte trafikken videre på linjen.

Nå har fiskeforedlingsbedriften investert i en egen trådløs tilførsel. Men bare midlertidig, for den kapasiteten dekker ikke behovet.

Derfor har Marine Harvest og Seløy undervannsservice vært de bedriftene som har presset hardest på for å få til en oppgradering.

De holder til på Hestøya, et område som skal utvikles til en næringspark. Det blir fort litt trangt om plassen på linjen hvis flere bedrifter skal dele på dagens kapasitet.

Opplastingen er i praksis på maksimalt 2 Mb/s. En bedrift har gjerne fem eller 10 ganger så mye alene.

Samler støv

Eksemplene på konsekvenser av den magre nettforbindelsen med omverdenen er flere i det lille samfunnet.

HL Økonomiservice holder til like ved rådhuset og kjøpte for noen år siden videokonferanseutstyr i samarbeid med Herøy kommune.

Tanken var hyppigere og rimeligere kontakt med kundene, men utstyret har fått lov til samle en del støv.

– Det frister ikke til bruk når bildet hakker og holder dårlig kvalitet, sier bedriftsrådgiver Harald Jacobsen. Juristen og revisoren etablerte i sin tid regnskapsbedriften og ønsker å utvide virksomheten ved hjelp av teknologi.

– Stabilt nett med god kapasitet gjør det mulig å etablere kundeforhold over hele landet, sier han.

I dag er han avhengig av å ha egne servere plassert i nabokommunen Alstahaug for at kundene ska ha stabil tilgang til tjenestene.

Derfor er han blant dem som ivrer for bedre bredbånd.

Har fiber - mangler bredbånd

Etter en tids dragkamp, dialog og samarbeid har lokalsamfunnet endt opp med en dugnad og et spleiselag mellom næringsliv, kommunen og Nordland fylkeskommune.

Kommunen og flere bedrifter har opprettet aksjeselskapet Fiberherøy, som skal sørge for høyhastighets bredbånd til kommunens næringsliv og 1740 innbyggere.

Og ironisk nok, enda en gang:

Løsningen ligger noen flate steinsprett unna: Mellom Narvik og Trondheim løper en fiberkabel fra Kystfiber på havbunnen.

La nettet selv

Den var klar for to år siden, og du kan jo gjette hvem som vant anbudet med å legge kabelen? Seløy undervannsservice har selv lagt høyhastighets nett rett forbi kaia, men har ikke tilgang til det.

– Årsaken er kostnadene. Vi har ikke økonomi til å føre kabelen i land for egen regning. Og først nå har kommunen sett behovet, forklarer markedssjef Nordnes.

Nå har selskapet hans spyttet inn 150.000 kroner i aksjekapital i et eget foretak med arbeidstittelen Fiberherøy, nå registrert som Herøy Fiber AS. HL Økonomiservice klarte å hente ut 50.000 kroner til formålet. Flere bedrifter og kommunale myndigheter har totalt stablet på beina nærmere fire millioner kroner.

Trang linje

IT-konsulent Svein Lundestad i Herøy kommune legger ikke skjul på at dagens trådløse forbindelser med wlan-signaler utendørs ikke holder mål.
IT-konsulent Svein Lundestad i Herøy kommune legger ikke skjul på at dagens trådløse forbindelser med wlan-signaler utendørs ikke holder mål. Espen Zachariassen

– Her sender vi bredbåndssignaler med tradisjonelt wlan ut til øyene i sør. Altså den samme trådløse teknologien som vi bruker hjemme i stua, forklarer IT-konsulent Svein Lundestad i Herøy kommune.

Vi har klatret opp den smale leideren til vanntårnet på toppen av Langåsen, som taktisk nok brukes som sokkel for telekommunikasjon: Her har ikke grunneieren krav på leie.

På en ellers rolig dag tar vinden godt tak på denne plattformen, selv om vi ikke måler mer enn 42 meter over havet. Vi speider utover et småkupert terreng, der signalene rekker ganske langt utover den spredte bebyggelsen.

– Men det er jo langt fra tilfredsstillende. I dag har vi en linje på 2 Mb/s opp til tårnet, og datastrømmen sendes med ulisensiert trådløst nettverkssignal ut til en mottaker ute på naboøya. Derfra fordeles internettsignaler i et ADSL-nett til innbyggerne, sier Lundestad.

– Sliter jævelsk

Selve matingen til regionen Ytre Helgeland er et problem.

– Vi sliter jævelsk med dagens linjer. I dag er det Norkring som mater signalene trådløst inn til Sandnessjøen og deretter trådløst videre over fjorden til oss. Dette er en ustabil løsning med mye problemer, og det tar lang tid å feilrette, sier IT-konsulenten.

– Slike forhold er jo ikke optimalt, verken for privatfolk eller næringsliv, medgir han.





Dugnad

Dette har blitt en dugnad. Lokale bedrifter spytter inn mellom 50.000 og 150.000 kroner hver og bidrar med én million kroner. Kommunen har klart å skrape sammen noen slanter, og Nordland fylkeskommune likeså. Det har gitt en kapital på 3,9 millioner kroner.

Det skal rekke til 15 kilometer undervannskabel fra Kystfiberens nærmeste tilkoblingspunkt i Sandnessjøen, fiber til den planlagte næringsparken på Hestøya og sentrale kommunale bygg som rådhus og skole, samt matekabel opp til Langåsen, der bredbåndssignalene skal videre utover til de andre øyene. Her kan det bli en wimax-løsning, en trådløs teknologi med god spredning. Det kan bety tilgang til raskt bredbånd et godt stykke utover kommunens egne grenser.

– Er det aktuelt med fiber i veggen for privatboliger?

– Ja, det er en del av målet. Det vil i tilfelle kreve en del graving på dugnad, spår Geir Berglund, daglig leder i Herøy Fiber. Neste skritt blir å finne leverandører.





Kastet inn i jobben

Selv er Berglund alt annet enn profesjonell som leder av et fiberselskap. Den tidligere læreren er ansatt som kommunalleder for oppvekst og kultur, men ble ”kastet” inn i denne stillingen.

– Normalt sett er vi vant til at det er store monopolister som sørger for infrastruktur, som vei, vann, strøm og tele. Men når telekomselskapene ikke finner det økonomisk interessant å bygge ut her, må vi ta skjeen i egen hånd og sørge for at det skjer noe. Da ender med å finne folk som meg - generalister som kan litt om mye rart, forklarer Berglund.





Endelig

Næringslivet er lettet over at det endelig begynner å skje noe. Harald Jacobsen er grunnlegger og hovedeier i HL Økonomiservice, som har fire avdelinger i regionen og kunder spredt over hele landet.

– Fiberen betyr økte muligheter for næringsutvikling. Blant annet ønsker jeg å utvide rådgivningstjenesten til flere steder i landet, og da er kjappe linjer og god kvalitet på videokonferanseutstyret en forutsetning, sier han.

Hos hjørnesteinsbedriften Marine Harvest med 140 ansatte er bedriften avhengig av stabile linjer. Data fra produksjonen skal sendes i sanntid, og det har ikke bestandig vært like lett å få informasjonen frem til havbruk-konsernets hovedserver på Gjøvik.

– IT står ikke høyt i kurs

Mens EU har full fokus på bredbånd, står ikke IT høyt i kurs hos norske politiske myndigheter, ifølge norsk EU-ekspert.

EU-strategien er full dekning med høyest mulig hastighet for å skape økonomisk vekst. I Norge er det kun dekning, mens kapasiteten ikke er blitt vurdert.

I Brussel forteller Martin Selmayr engasjert om unionens planer for de europeiske bygdene.

Isolert

– Som en del av krisepakken mot finanskrisen skal det brukes drøyt én milliard euro som et bidrag til det pågående arbeidet med full bredbåndsdekning i hele EU, sier Selmayr. Det tilsvarer nærmere ni milliarder kroner. Selmayr er såkalt spokesperson på informasjonsteknologi og en premissleverandør for de IT-politiske strategiene i EU. Han jobber tett med kommissær Viviane Reding, som leder generaldirektoratet for informasjonssamfunnet og media.

I perioden 2007 - 2013 kommer det til å bli brukt 163 milliarder kroner på investering i fiberutbygging og tilskudd til innholdstjenester. Utkantene har høy prioritet.

Resonnementet er at en god internettilgang kan føre til at gårdsbruk og spesielt små og mellomstore bedrifter blir mindre isolert og mer konkurransedyktige.

– De får tilgang til internasjonale markeder og kan drive sine virksomheter på en raskere mer effektiv måte, heter det i strategidokumentene.

Taus om næringslivet

I Norge har det offentlige bidratt med millionbeløp til bredbåndsutbygging, i hovedsak gjennom Høykommprogrammet i regi av Forskningsrådet. Men kriteriet er ”dekning”. Hastighet/kapasitet står lite sentralt, og næringslivets behov er det lite snakk om.

– I Norge er hovedsaken at alle skal ha tilgang med rimelige hastigheter. Markedet selv skal sørge for at det skjer, bortsett fra offentlige samarbeidsprosjekter noen steder. I EU er slik utbygging mye mer en offentlig styrt oppgave fordi det kan få betydning for den økonomiske veksten, sier nasjonal ekspert Fred-Arne Ødegaard i Brussel.

Han jobber for EU-kommisjonen på utlån fra Fornyingsdepartementet (FAD) og er tilknyttet i2010, som er EUs overordnede strategi for IT-politikken. Informatikeren har flere års erfaring på området, i både FAD, Næringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, i tillegg til undervisning ved Høyskolen i Oslo.

– I EU er det alltid et spørsmål om hvordan nettet kan bidra til å skape økonomisk vekst og arbeidsplasser. I Norge har nok politiske myndigheter hatt mer fokus på hvordan nettet kan bidra til bedre offentlige tjenester, sier Ødegaard.

Flyttetabben

Han mener feilen ligger i blant annet at IT-politikken ble flyttet fra Næringsdepartementet til daværende Moderniseringsdepartementet (nå Fornyingsdepartementet) i 2004.

– Næringsperspektivet ble tonet ned på flyttelasset over Akersgata. I FAD er det mest fokus på elektronisk forvaltning, mens IT dessverre ikke står høyt i kurs i Næringsdepartementet. Og Samferdselsdepartementet har telekommunikasjon i sitt ansvarsområde, men er ikke aktiv på IT, sier EU-eksperten.