DITT NYE APOTEK: Ok, ok, du må fortsatt hente medisinen din på apoteket.Men snart slipper du i hvert fall å tenke på at papirlappen blir borte i klesvasken. (Bilde: Leif Hamnes)

Pillesjekk med tippekort

  • IT

Elektronisk ID (eID)

  • Mangel på elektronisk ID med høy nok sikkerhet har sinket offentlige innbyggertjenester i årevis, og er en sterkt medvirkende årsak til at direktoratet Difi i sin tid ble opprettet.
  • Den såkalte ID-porten ble opprettet for å slippe til private løsninger .
  • Buypass, mest kjent for sine tippekort, og Commfides gikk i midten av april seirende ut av kampen om å levere eID. Velkjente BankID ble derimot vraket.

eResept

  • E-reseptarbeidet startet høsten 2005. 300 millioner kroner, rundt 210 av dem offentlige, er spyttet inn.
  • Der Sverige og Danmark har innført elektroniske resepter over flere år, og gradvis fra lokal til riksdekkende skala, valgte Norge å gjøre det store løftet i én operasjon.
  • Resepten skal ikke lenger ned på papir, men sendes elektronisk til en sentral database, og videre til apoteket. En melding går tilbake samme vei og ender opp i pasientens elektroniske legejournal.
  • Et vell av instanser har samarbeidet om det felles systemet, blant andre Helse- og omsorgsdepartementet (programeier), Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk, Den norske legeforening, Apotekforeningen, NAV og alle de regionale helseforetakene.
  • Flere private aktører er også inne som systemutviklere: ErgoGroup, Profdoc, Infodoc og Hove (Helsedirektoratet), Computas (Legemiddelverket), NAFData (Apotekforeningen), Ardis (bandagistene, BGU). NAV utvikler selv sin blåresept- programvare.

Vestlandskommunen Os er i skrivende stund kommet to uker inn i to parallelle og særdeles avgjørende pilotgjennomkjøringer.

I kategorien offentlige it-tjenester, er det ikke småtterier som i tiden fram mot høsten blir testet ut hos leger og pasienter i Os:

  • ID-porten/elektronisk ID (eID): Statens påloggingsportal for innbyggertilgang til offentlige tjenester på nett, samt tredjeparts autentiseringsteknologi (Buypass).



    Les også: BankID skviset ut av eID

  • Og som et direkte resultat av det første: eResept, eller papirløs reseptformidling, den første store folketjenesten med sensitive personopplysninger som vil være tilgjengelig over nett.



    Les også: E-resept sendes over nett

    Liten tue veltet stor pilot

Tippeteknologi

Hver for seg har de to prosjektene fått sin dose presseartikler med ordet «fiasko» i tittelen, også i TU.

Nå er derimot Direktoratet for ikt og forvaltning (Difi) og Helsedirektoratet trygge nok til å sjøsette sine respektive hjertebarn, eID og eResept, i én og samme pilot.

– Løsningen er oppe og går. Det testes nå for første gang ut en publikumsløsning på såkalt sikkerhetsnivå 4 (lovpåkrevd for sensitive personopplysninger, journ. anm.) ved hjelp av ID-porten, sier fagdirektør Knut Eirik Storsul i Difi.

– I Os-piloten er Buypass valgt som eID-leverandør. Disse sertifikatene har en viss utbredelse ute i befolkningen fra før, sier han.

Må vente enda noen år på eID





Mer i vente

Går piloten bra, og eResept blir en brukersuksess, har vi mer i vente.

Spesielt innen helsesektoren står flere tjenester på trappene med eID på plass, om enn med noe uklar tidshorisont.

  • Kjernejournal: Du får selv tilgang til kritisk legeinformasjon (eks. allergier og vaksiner).
  • Tilgang til pasientdata på tvers av ulike helsesystemer, allerede lovpålagt gjennom stortingsvedtak i fjor sommer.
  • Elektronisk frikort.

Prestisjeprosjektet i mål

Neste stopp Larvik

Men først gjelder det altså elektronisk resept, inntil videre eneste tjeneste med fastsatt tidsplan. Fram mot sommeren skal piloten utvides til alle legekontorer på Os.

Pasientene bruker den nye eID-løsningen til å identifisere seg på mineresepter.no, hvor de får oversikt over egen medisinbruk.

– Alle instanser blir sittende på samme informasjon. Legemiddelverkets Fest-database blir også en klar forbedring for legene fra dagens papirbaserte legemiddelhåndbok, sier Asbjørn Seim, avdelingsdirektør for e-helseavdelingen i Helsedirektoratet.

Utpå høsten skal løsningene testes ut i bymiljø – trolig Larvik.

– Da skal vi pilotere i 6 måneder begge steder, hvor det påfølgende resultatet skal bli en oppdatert eResept versjon 2.4 – som blir den nasjonale løsningen. Den landsdekkende utrullingen skal starte gradvis fra 1. kvartal 2011 og vil trolig vare et par år, sier Seim.





«Helvete på jord»

Så langt har Os-piloten forløpt etter planen, ifølge Seim. Kontrasten er dermed stor til forrige eResept-pilot i Hedmark i 2008.

Den gang grep fylkeslegen inn og prosjektet ble stanset, etter at leger kalte pilotmiljøet «et helvete på jord». Profdoc var forsinket med programvaren for elektronisk pasientjournal (EPJ), Winmed 3.0 ble i stedet en modifisert 2.1-variant – og påfølgende problemer sendte eResept-forsøket ut i kaos.

Elektronisk reseptfiasko i Hedmark

Liten tue veltet stor pilot

EPJ-problemene er på kort sikt løst, men vil like fullt være den framtidige bøygen når sykehussektoren – hvor andre leverandører dominerer markedet – skal kobles opp mot ordningen.

– Kravspesifikasjonen er lik, men det er likevel påkrevet at hver EPJ-leverandør gjør utviklingsarbeid opp mot eResept, bekrefter Seim.