Fredrik Syversen, direktør for næringsutvikling i IKT Norge, krever at utbyggingen av bredbånd sidestilles med offentlig utbygging av vei og kraft. (Bilde: Espen Zachariassen)

– Bredbånd må inn i statsbudsjettet

  • IT

– Bredbånd må inn i budsjettet på linje med veiutbygging, krever IKT Norges direktør for næringsutvikling Fredrik Syversen.

Utspillet kommer etter at Teknisk Ukeblad avdekket den store forskjellen i IT-politikken mellom Norge og EU.

Norge satser i hovedsak på at informasjonsteknologien skal gi en mer effektiv offentlig forvaltning, mens EU bruker IT og bredbåndsutbygging som redskap for økonomisk vekst.

Likestilles med vei

Unionen bruker store milliardbeløp på høyhastighets nettforbindelse på bygdene.

– EU har forstått at IT er den viktigste innsatsfaktoren for økt effektivitet og verdiskaping. Det har ikke norske myndigheter. Hvis vi skal ha et drivverdig næringsliv utenfor de store byene, må digital infrastruktur være på plass på linje med veiutbygging og veivedlikehold. Jeg savner en politiker som sier dette høyt, sier Syversen.

Les saken: Bygger bredbånd på dugnad

– Poenget er at en bedrift i distriktet ikke skal ha høyere kostnader enn konkurrenten i byen på sine datalinjer, sier han.

Bransjeorganisasjonen ser et behov for at bredbåndsutbyggingen for alvor får en egen post i statsbudsjettet.

– Et fullverdig stamnett på bredbånd må ikke bare etableres, men også fortløpende vedlikeholdes og moderniseres. Det betyr at bredbånd må inn i statsbudsjettet i langt større grad enn i dag, sier Fredrik Syversen.

Sklidd ut

– Og Finansdepartementet må sterkere inn i bildet for å sikre at samfunnsnyttige investeringer faktisk gjennomføres. I dag har næringsperspektivet sklidd helt ut av IT-politikken, ettersom ulike ansvarsområder er fordelt på flere departementer, sier han.

– Samferdselsdepartementet har ansvaret for bredbåndsutbyggingen, mens en struktur på arbeidet er Kommunaldepartementets bord. Fornyingsdepartementet har et samordningsansvar, mens Finansdepartementet sitter på pengesekken, forklarer han.

Han har ikke helt klart for seg hvordan offentlig styring skal håndteres når det gjelder de kommersielle utbyggingsaktørene.

– Men vi snakker om anbud på linje med utbygging av annen offentlig infrastruktur. Forskjellen er at vi må passe på ikke å forstyrre markedet ved å bygge ut i offentlig regi der det er forretningsmessig lønnsomt, poengterer Syversen.

Vil ha felles departement

Frp tror at et eget departement for all offentlig infrastruktur kan løse utfordringene med utbygging av bredbånd.

– IKT er ordinær infrastruktur på linje med annen offentlig kommunikasjon, og vi ønsker å samle all infrastruktur i ett departement. På den måten kan vi få en bredbåndsutbygging i takt med

næringslivets behov i distriktene, sier Per Sandberg, leder av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.

– Hvordan kommer et Frp i regjeringsposisjon til å jobbe med dette?

– Konkret handler det om å sette seg et mål for kapasiteten i det nasjonale nettet. I tillegg må skoler, sykehus og andre offentlige virksomheter øke bruken av IKT for å skape etterspørsel etter

bredbåndskapasitet. Og vi snakker om å opprette et fond til konkret bredbåndsutbygging, sier han.

Her skal det meste av pengene gå til de mindre aktørene.

– Vi ser at kraftselskapene er i ferd med å bygge seg opp til troverdige bredbåndsleverandører, og det kan være nødvendig å hjelpe disse i konkurranse med de som dominerer markedet i dag.

Avviser kritikken

Politisk rådgiver Jørund Leknes (SV) avviser kritikken og mener regjeringen har rikelig med både næringsfokus i IT-politikken og midler til bredbånd i statsbudsjettet.

– De siste fire årene har vi hatt tidenes største bredbåndssatsing med fokus på å få dekning i hele landet. Her har næringslivets betingelser stått sentralt. Og nå skal vi i gang med et arbeid for å få opp kapasiteten i nettet, sier Leknes i en kommentar.

– Med snaut 800 millioner kroner til utbygging har bredbånd fått god plass i statsbudsjettet, og her har utbyggingen skjedd med anbud i regi av lokale myndigheter, sier rådgiveren.

Han har ikke tro på Frps idé om et felles departement for all infrastruktur.

– IT er mer enn bare infrastruktur. Dermed frykter jeg at et slikt departement ikke vil favne bredden i IT-politikken, påpeker Leknes.