Spacemaker inngår storavtale med Obos. Vurderer internasjonal satsing

I forrige uke signerte Obos og Spacemaker selskapets hittil største kontrakt, på over 20 millioner. Obos er også inne på eiersiden i selskapet, både som direkte aksjonær og gjennom et selskap AF-gruppen og Obos begge har eierskap i.

– Vi har tro på selskapet. Jeg vet ikke om det finnes noe konkurrerende produkt, men det ingen som har presentert noe liknende for oss, sier konsernsjef i Obos, Daniel Kjørberg Siraj.

Gjennom utviklingsfasen har Obos brukt løsningene på enkeltprosjekter, med gode resultater. Nå rykker Spacemaker opp til å bli en del av Obos sin digitaliseringsstrategi.

– Det er en kostbar løsning, men vi tror dette vil betale seg. Vi kutter planleggingstid og vi venter også å få kuttet saksbehandlingstid i Plan og bygningsetaten. Over tid vil det bidra til å redusere kostnadene, sier Siraj til Teknisk ukeblad.

Siraj er opptatt av at Spacemaker vil gi Obos muligheten til å redusere usikkerhet i den tidlige fasen av byggeprosjektene.

– Nå kan vi sette oss ned sammen med saksbehandlere fra Plan og bygg og sammen modellere løsninger for sol- og støyforhold. Slikt går ofte mange runder. Nå får vi faktaene direkte på bordet, sier Siraj.

Frankrike neste

Spacemaker har i dag virksomhet i Sverige og Finland, i tillegg til i Norge. Nå forbereder selskapet satsing internasjonalt. Til tross for at Spacemaker har egen forsknings- og utviklingsavdeling i Boston, Massachusetts, står Frankrike først på listen. Det er fordi det franske markedet er ca. ti ganger så stort som i Norge, og byggenæringen er svært sentralisert. Daglig leder Pål-Christian Njølstad i Spacemaker forteller at de sju største boligutviklerne i Europa alle er franske, og de største er på størrelse med hele det norske markedet.

For å kapre det franske markedet må Spacemaker gjøre noen tilpasninger i programvaren. Fransk plan- og bygningslovgivning må inn, og andre regulatoriske krav. Deretter må tilgjengelige datakilder kartlegges, og avtaler inngås.

– Så må vi ha god kundestøtte på plass. Det betyr franske arkitekter som virkelig kjenner programvaren og kan bidra til at brukerne får den opplæringen og støtten de forventer. Jeg håper å kunne starte i Frankrike før sommeren 2020, sier Njølstad.

Lav digitalisering

Med befolkningsøkning og økt urbanisering må vi i fremtiden bygge mer, tettere og raskere. Samtidig skal det være godt å bo, og byggenæringen må bli bærekraftig.

Gründerne av Spacemaker savnet verktøy for å håndtere disse utfordringene. Selskapet ble stiftet i 2016, og nå er en løsning på plass som tilbyr utbyggere, arkitekter og også kommuner muligheten til å vurdere tomter og områder viktige før beslutninger tas.

Njølstad viser til at det i dag er et godt økosystem av digitale løsninger knyttet til BIM, digitale bygginformasjons-modeller.

– Nesten alle investeringer i digitalisering av byggenæringen går til selskaper som er aktive i byggefasen. Bare 20 prosent av investeringene kommer i en tidlig fase av boligutviklingen.

Njølstad viser til tall fra Skanskas siste årsrapport som viser at for boliger skjer 55 prosent av verdiskapingen i første fase - fra de første tomtevurderingene, gjennom kjøpsprosessen og frem til regulering og byggetillatelse. Noe mindre, 45 prosent, skjer i byggefasen. Han viser også til det amerikanske arbeidsdepartementet, Department of Labour, som har statistikk som viser at byggenæringen har hatt tilnærmet null, eller negativ, produktivitetsutvikling i nærmere 50 år.

Databasert byplanlegging

Matematikerne, programmererne og arkitektene bak programvaren til Spacemaker mener de har løsninger som kan bidra til å bedre situasjonen. Den skybaserte løsningen samler data fra en rekke kilder, data som tradisjonelt ikke har vært koblet eller brukt sammen. Det dreier seg om kommunale reguleringsplaner, kartdata fra Statens kartverk, vind- og solforhold og andre meteorologiske data og trafikk- og støyforhold.

Utviklerne mener de kan tilby kundene en løsning som gir bedre vurderinger av hvordan en tomt best utnyttes.

– Tradisjonelt starter man med å vurdere to til tre forhold, så justerer og endrer man underveis, og legger kanskje til nye forhold som vurderes. Arbeidsflyten er langt fra optimal, mange forhold blir først vurdert når det er for sent og resultatet blir suboptimale vurderinger, sier Njølstad.

Programvaren gir råd om utnyttelsesgrad, foreslår hvordan byggene orienteres, og gir informasjon om sol- og dagslysforhold, vindforhold og mye annet.

Selv om programvaren kommer med forslag til hvordan byggene bør plasseres på en tomt henter den i dag ikke inn data om grunnforhold. Njølstad forteller at om en utbygger får undersøkt for eksempel hvor langt det ned er til fast fjell, eller om de er det kvikkleire, kan dette så legges inn og bli tatt hensyn til i vurderingene.

Det ligger også inne enkle tegnemuligheter så arkitekter kan vurdere forskjellige bygningstyper, utforminger og design på et tidlig stadium.