KOMMENTAR: Bompenger og byutvikling

Smarte byer har bompenger

Jubelen over å bli reddet fra et bompengeregime kan vise seg å bli avbrutt av sukk og stønn over hvorfor byen ikke utvikles videre, skriver ansvarlig redaktør Jan Moberg.

Bybrua i Drammen er fra 1936 og ble vedtatt revet til fordel for å bygge ny bru for et år siden. Nå har plutselig bystyret i kommunen gjort helomvending, noe som medfører store forsinkelser.
Bybrua i Drammen er fra 1936 og ble vedtatt revet til fordel for å bygge ny bru for et år siden. Nå har plutselig bystyret i kommunen gjort helomvending, noe som medfører store forsinkelser. (Foto: Mari Gisvold Solberg)

Jubelen over å bli reddet fra et bompengeregime kan vise seg å bli avbrutt av sukk og stønn over hvorfor byen ikke utvikles videre, skriver ansvarlig redaktør Jan Moberg.

Årets lokalvalg spyler mange bomfinansierte utviklingsplaner på sjøen. Dit de hører hjemme, vil bompengemotstanderne mene. Selv kan de sove tryggere enn før, vel vitende om at byer landet rundt nå må skalere ned sine planer om bomfinansiert byutvikling.

Som om ikke det var nok, kom regjeringens «bompengeforlik», som vil redusere satsene på allerede eksisterende bompasseringer landet rundt. Kanskje ikke så mye som ønsket, men nok til at det føles som en seier for protestfolket som elsker bilen og mener de bør få kjøre dit de vil, når de vil, uten å bli avkrevd penger for å passere tilfeldige steder på veien.   

Nedsiden ved protestpartienes triumf er åpenbar.

Nedsiden ved protestpartienes triumf er åpenbar. Et godt eksempel på det er Drammen, der politikerne brukte ti år på å prosjektere og forhandle seg frem til en saftig byutviklingspakke med totale investeringer på 14,4 milliarder kroner. Ni av milliardene skulle finansieres av bompenger over en 15-års periode. Foruten storstilt veibygging, inneholdt planene en omfattende satsing på kollektivtransport og sykkelveier.

Bærebjelken i den mye omtalte Buskerudbypakke 2 var et finmasket nett av bomstasjoner. Byens bilister skulle gjennom årene betale milliarder av kroner for sine passeringer. Til gjengjeld ville det vanke byutviklingsmidler fra staten.

Men nå er planene slukket. Bommen har gått ned for det omfattende prosjektet. Planene for veibygging og alle andre tiltak må skaleres dramatisk ned. Prosjekter som skal settes ut i livet må finansieres på andre vis enn med bompenger.

Drammen og omegn går glipp av en dobling av busstilbudet og lavere billettpriser.

Drammen og omegn går glipp av en dobling av busstilbudet og lavere billettpriser. Kommunene må eventuelt selv ta kostnaden. Også bygging av nye veier og bruer blir utsatt på ubestemt tid. Enkelte av prosjektene har vært på ønskelisten i flere tiår. En følgeeffekt av dette, er at også boligområder som var planlagt utbygd, må settes på vent. For nødvendige tilfartsveier blir heller ikke bygd. De overordnede målene for mer bærekraftig byområde strander også. Dersom økningen i veitrafikken blir som spådd, vil det føre til enda mer køer og kaos. Det vil gå spesielt ut over syklende og fremkommeligheten for busstrafikken.

Kobbelet av prosjekter som nå går i vasken er omfattende. Fra å ha store planer om utvikling, blir det en kamp om å finne midler for å gjennomføre også prosjekter som ikke var omfattet av den omstridte bypakken.

Det mest spektakulære utspillet i så måte angår den vedtatte utskiftingen av bybrua i Drammen. Prosjektet har fått et, i hvert fall midlertidig, skudd for baugen. Et flertall av kommunens politikere ønsker å gå gjennom prosjektet på nytt. For å sjekke om de har råd til ny bybru etter at Buskerudbypakken falt. Til tross for pakken ikke skulle finansiere ny bybru. Og til tross for at Bane Nor vil finansiere opp mot en tredjedel av kostnadene, fordi toglinjen går under sørenden av bybrua. Bane Nor er selvfølgelig opprørt over den politiske snuoperasjonen. De har allerede brukt titalls millioner på planlegging og har knappe tidsfrister fordi prosjektet henger sammen med både nytt stasjonsområde i Drammen og ny togtrasé for Vestfoldbanen.  

Det enkle svaret er åpenbart for alle andre enn bompenge-motstanderne: Det er sjelden mulig å få både i pose og sekk.

Jubelen over å bli reddet fra et bompengeregime kan vise seg å bli avbrutt av sukk og stønn over hvorfor byen ikke utvikles videre. Det enkle svaret er åpenbart for alle andre enn bompengemotstanderne: Det er sjelden mulig å få både i pose og sekk.

Velgerne 42 kilometer lenger øst har imidlertid skjønt det. I Oslo, der byutviklingen de siste årene har vært formidabel, har de nærmest omfavnet bomringen.

Bomfinansiering av veitrafikken (i fremtiden også for elbilene) er et premiss for byutvikling – og for å unngå stillstand.

Mye kan tyde på at en smart by er en by med bomring.

Kommentarer (46)

Kommentarer (46)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå