Norske Innorwaytion World Ltd vil ha persontognene opp fra bakken.
Opp dit snø, elg og veifarende ikke er i veien. Og der naturinngrep og tomtekostnader er minimale.
Tenker helt nytt
Ideen til gründer Bror Tørriss i selskapet minner litt om en monorail, men dette toget går på to skinner. Ikke vanlige skinner, men i form av to rør koblet sammen i en stiv fagverkkonstruksjon.
Hjulene spenner inn mot skinnerørene, ikke ulikt det vi finner i berg- og dalbaner. Fordelen er at togsettet ikke kan spore av, selv om det kjører fort i høye hastigheter.
For fart er et av de store poengene. Dette skal gå fort og kunne konkurrere med fly, men veldig mye billigere enn tradisjonelle høyhastighetstog. Innorwaytion anslår rundt 25 millioner kroner per kilometer trasé.
Bygges fort
R-OX, som konseptet er kalt, skal kunne bygges veldig mye raskere og billigere enn tradisjonelle høyhastighetstog.
Det eneste som skal skje på bakken er å fundamentere søylene som skinneelementene monteres på.
De trenger ikke engang fraktes ut i terrenget, men de 25 meter lange elementene kan kjøres frem og monteres med spesialkran etterhvert som banen bygges.
Litt av dette kan sammenliknes med hvordan høyspent-traséer fremføres.
Les også: Her er Jernbane-Norges nye stolthet
Lettvektere
Togene kan bygges både for selvdrift, som kan være basert på hydrogen, men Tørriss ser også at det er mulig å ha to strømskinner montert mellom skinnegangen. Det å slippe overhengende kjøreledning sparer store kostnader.
Togsettene vil bli bygget i lette materialer som aluminium og glassfiber. Den lave vekten vil gjøre det lettere å bygge systemet og man kan henge skinnegangen i eksisterende broer for å spare kostnader hvis man må krysse elver og fjorder.
– Det er ikke fare for at folk eller dyr skal bevege seg her oppe i høyden, så muligheten for å skades av strømmen er ekstremt liten. Når togsettene skal inn på stasjoner er det lett å kjøre på batteri noen hundre meter, sier han.
Frigjøre godskapasitet
Der man bygger passasjertransport basert på R-OX frigjøres den fra de gamle skinnene.
Det gjør at det eksisterende jernbanenettet kan utnyttes til godstransport og øke den voldsomt. Det vil igjen lette presset på veiutbyggingen.
Skinnesystemet er bygget som et fagverk med rør. Det betyr at man etablerer kontinuerlige rør mellom byer og tettsteder.
Tørriss tror det kan utnyttes til å fremføre kraftledninger og fiberkabler som vil ligge svært beskyttet i systemet.
Les også: 200 km/t blir maksfart i 30 år til
Skeptisk
Sivilingeniør Christopher Schive i Jernbaneverket mener det er mye konseptet ikke svarer på.
Fundamentering av alle pilarene er kompliserte og ikke berørt, og løsningen blir nærmest som å bygge en kontinuerlig bro gjennom landskapet.
Maglev-konseptet i Tyskland skulle bygges på strekningen Hamburg-Berlin, men ble skrinlagt av både kostnads- og miljøhensyn.
Schive tror R-OX kan møte de samme utfordringene og samme skjebne.
Tror toget blir tyngre
Også Sture Dramstad, sjefen for Alstom Transport i Norge, selskapet som er kjent for TGV- og AGV-lyntogene, er skeptisk til konseptet.
– Det er vanskelig å gå i taket over dette her. Konseptet likner mye på monorail- og maglev-systemene som eksisterer mange steder i verden. Bygging av jernbane i lufta på spor som viadukter er ikke uvanlig. Men lange strekk i luften skaper også problemer for evakuering ved utilsiktet stopp. Høye hastigheter vil også kreve rette spor og minimalt med stigning. I tillegg ser jeg store problemer med hvordan det skal fungere ved sterk vind og snø. Jeg tror heller ikke toget kan gjøres lettere enn med dagens konstruksjoner, sier han.
Dramstad tror det er mer sannsynlig at toget blir tyngre på grunn av at boggier og understell vil bli mye mer kompliserte.
– Toget vil også måtte bygges sterkere enn i dag på grunn av risikoen for å falle ned. Fundamentene vil bli enorme på grunn av de store kreftene de utsettes for både statisk og dynamisk om en sammenligner med kreftene en jernbane må tåle i dag. Spesielt hvis det er snakk om høye hastigheter.
Han peker på at det også vil bli store inngrep i naturen, både på bakken og rent visuelt sammenliknet med en vanlig jernbane.
– Ser vi på all motstanden som finnes mot vindmøller og kraftgater kan det bli et stort problem. Når R-OX sammenliknes med berg- og dalbane så er det faktisk Statens jernbanetilsyn som godkjenner dem også, men her er regelverket enda strengere enn vanlig jernbane, sier Dramstad.
Les også: Dette toget skal sveve i 500 km/t
Ser muligheter
Likevel er ikke Dramstad bare negativ.
Han mener nytenking er bra og at slike systemer kan ha noe for seg der hvor landområder allerede er utnyttet og ikke tilgjengelig for ytterligere kapasitetsutvikling.
Det gjelder særlig inn og ut av byer, eller der geografien helt utelukker jordbunden skinnegang.
I kombinasjon med automatiserte og førerløse tog kan slike systemer bidra til smidig passasjertrafikk, mener han.
Les også:
Derfor tar det åtte år å bygge 10 kilometer jernbane
