Slik skal E6-brua bygges gjennom naturreservatet

Fredag offentliggjorde Statsforvalteren i Innlandet at de foreslår å ta ut 27 dekar vernet areal fra Lågendeltaet naturreservat for å kunne bygge ny firefelts motorvei forbi Lillehammer. Tilrådingen er nøyaktig lik forslaget som var ute på høring frem til 1. mai.

Samtidig la Nye Veier frem sin utredning om ytterligere miljøforbedrende tiltak og nedskaleringer av utbyggingen av E6 hele veien fra Moelv til Øyer i Innlandet. De hadde frist for å levere den til Samferdselsdepartementet fredag, fordi det kreves betydelige avbøtende tiltak om et naturreservat skal stykkes opp til fordel for en motorvei.

Utbyggingsdirektør Espen Almlid i Nye Veier er fornøyd. Han sier Statsforvalterens tilråding var som forventet, og mener tiltakene de selv spilte inn fredag gjør at prosjektet i enda større grad får balansert viktige naturverdier med et veiprosjekt.

– Utgrensingen av areal er på korteste overfart lengst nord i reservatet der det er langt færre fugler, og brua er allerede regulert betydelig nedskalert – fra en enorm konstruksjon til en liten fyrstikk over Lågen. Rammene regjeringen har trukket opp er et reelt kompromiss mellom miljøhensyn og infrastrukturprosjekt, og vi føler vi nå har svart på dette med en rekke avbøtende og forbedrende tiltak vi mener skal ha stor effekt på miljø, dyreliv og støy – og gi et plussregnskap for reservatet som helhet, sier Almlid.

Han påpeker at mange av tiltakene har en relativt moderat kostnad, og at de også foreslår innskrenkinger på eget veiprosjekt – for eksempel tre- fire meter smalere veibredde – som vil bidra til betydelig mindre naturinngrep langs store deler av strekningen. Tiltakene finner du lenger ned i denne saken.

Prosessen

Arbeidet med en ny E6-trasé forbi Lillehammer har pågått i mange år. I dag går all trafikken på denne hovedfartsåren mellom Oslo og Trondheim over snart 40 år gamle Lillehammer bru, som i fjor hadde en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) på 17.800 kjøretøy. I 2050 er ÅDT beregnet til 25.500 om ikke veien legges om, men med ny E6-trasé vil trafikken over denne brua isteden reduseres med 40 prosent, ifølge Nye Veiers konsekvensutredning. Gjennomgangstrafikken skal ledes utenfor sentrum gjennom en tunnel på vestsiden av Gudbrandsdalslågen, og krysse elva via nye Lågen bru. Egentlig er det ikke brua, men området den skal føres gjennom, som har gjort Lågen-kryssingen til et betent tema. E6 må nemlig gå gjennom Lågendeltaet naturreservat, et av Norges største innlandsdelta.

Det første planprogrammet ble vedtatt allerede i 2014. Siden den gang har det vært en rekke høringsrunder, innsigelser, meklingsmøter, konsekvensutredninger og justerte kommunedelplaner. 25. april i fjor ga Statsforvalteren i Innlandet Nye Veier dispensasjon fra verneforskriften, og dermed tillatelse til å fremføre ny, fire-felts E6 på bru over Lågen og Våløya gjennom Lågendeltaet naturreservat. «Det finnes ikke alternative, bedre traseer» og «tiltaket er en vesentlig samfunnsinteresse som kan ivaretas samtidig som en ivaretar verneinteressene», skrev Statsforvalteren i vedtaket.

For prosjektorganisasjonen ble imidlertid utsikten mot snarlig fremdrift raskt slått i bakken da Naturvernforbundet og Lågendeltaets Venner allerede tre uker senere, 16. mai, sendte inn en ti sider lang klage på dispensasjons-vedtaket. Statsforvalteren sto på sitt, men sendte i september saken videre til Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. Samme måned holdt Lillehammer kommunestyre et ekstraordinært møte hvor de med 28 mot 18 stemmer vedtok reguleringsplanen for Roterud – Storhove, med unntak av strekningen berørt av innsigelsen, slik at forberedende arbeider kunne fortsette. Like før adventstiden startet ble hele planen vedtatt. Først 19. desember kom Miljødirektoratets konklusjon. De endret Statsforvalterens vedtak, avslo søknaden om dispensasjon fra verneforskriften, og mente det ikke var hensyn til vesentlige samfunnsinteresser som gjorde unntak fra vernevedtaket nødvendig.

Samfunnsinteresse eller ikke?

– Dette får konsekvenser for hele prosjektet. Vi har ingen plan B. Til det er vi kommet for langt i planprosessen, som til nå har kostet 400 millioner kroner. Nå må vi starte helt på nytt, uttalte utbyggingsdirektør Espen Almlid den gang. NRK skrev på sin side at Nye Veier alene måtte ha brukt 1,1 milliard kroner på planarbeid, regulering og grunnerverv.

Miljødirektoratet gikk langt i å si at det her var snakk om «svært samfunnsøkonomisk ulønnsomme investeringer» man ikke kan gi dispensasjon til med hjemmel i naturmangfoldloven, og var klare på at «det er uheldig at reelle alternativer i stor grad er låst gjennom forutgående planprosess». Likevel påpekte de at siste ord ikke var sagt: «Dersom Regjeringen likevel vil tillate framføring av veien gjennom Lågendeltaet naturreservat, mener Miljødirektoratet dette bør skje ved endring av verneforskriften».

Det skulle ikke gå lang tid før Regjeringen grep den ballen. 10. februar troppet finansminister Trygve Slagsvold Vedum opp på Lillehammer for å holde pressekonferanse sammen med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og kommunens ordfører, Ingunn Trosholmen.

– Regjeringen sier «go», nå er det ingen hindringer, gliste Vedum. Regjeringen hadde bestemt at de ville endre verneforskriften. De ønsket at en 27 dekar stor korridor rett over Lågen og Våløya skulle tas ut av naturreservatet slik at E6-utbyggingen kunne fortsette. Miljøaktivistene protesterte høylytt – med bannere og megafon, og SVs miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken kalte avgjørelsen et «hyklersk knefall for motorveiinteressene». Klima- og miljøminister Espen Barth Eide var ikke til stede på Lillehammer, men uttalte til NTB at dette var den beste løsningen når alle hensyn tas med, også naturen. Det er mye mindre fugleliv så langt nord i reservatet sammenlignet med der E6 krysser Lågendeltaet i dag. Samtidig innrømmet han at noe av årsaken til avgjørelsen var de store ressursene som allerede var brukt på planlegging av nettopp denne traseen.

Godkjent, ikke byggbar

Utbyggingsdirektør Espen Almlid sukker når vi ber ham tenke tilbake på denne perioden.

– Jeg var tidlig ute i avisene og sa at alt var i spill da Miljødirektoratet avslo dispensasjonen. Og den gang var det realiteten, for vi ante jo ikke … de skrev at vi måtte finne en vei utenom naturreservatet, og om vi skulle gjort det hadde vi aldri truffet påkoblingspunktet for E6 videre nordover fra Storhove. Det ble mye engasjement rundt saken før og etter nyttår, og vi satt med en godkjent reguleringsplan som plutselig ikke var byggbar. Da regjeringen endelig kom og sa at det var regulert trasé som skulle gjelde, fikk vi en trygghetskraft til å fortsette, sier han.

Forutsetningen for bru over Lågendeltaet, er altså et mye mer diskré og miljøvennlig prosjekt enn det i første omgang var lagt opp til. Den første planen viste en stor, høy og buet fritt-frambygg-bru på nesten én kilometers lengde ført skrått over deltaet på kraftige, hvitmalte betongpilarer som skulle fundamenteres ned i Lågens dype løsmasser. Vedtatt reguleringsplan fra både Gjøvik og Lillehammer kommuner i fjor høst har derimot en lav spennarmert betongkassebru på bare 550 meter over den korteste overfarten i Lågendeltaet. Det er denne konstruksjonen som er lagt til grunn for Statsforvalterens tilråding om å utgrense et areal for å kunne bygge. Brua er fire meter smalere og nærmere en milliard kroner billigere. Planen er å bygge en skyvebru, for minst mulig påvirkning på naturreservatet.

Brukonseptet

Prosjektsjef Kåre Nordsjø i Nye Veier forklarer:

– Av hensyn til fisk, fugl og flora har vi valgt en brutype som er helt forskjellig fra tidligere planfaser. Den vil gi et mindre avtrykk i landskapet, og relativt begrensede inngrep i naturreservatet. Nye Lågen bru får totalt ni spenn fordelt på ti akser, hvor største spennvidde blir 61 meter. Den skal fundamenteres med peler til berg i alle pilar- og landkar-aksler, men istedenfor tradisjonell ramming av peler benytter vi borede pilarer og stålkjernepeler for å redusere støy, sier Nordsjø.

Ståkjernepelene benyttes i landaksene og akse 5 til 9, mens borede pilarer benyttes i akse 2 til 4. Alle disse pelene bores til berg, og blir spissbærende. I hovedløpet av Lågen legger de opp til én enkeltpel per pilar for å redusere inngrepet i naturreservatet i byggefasen. Her vil de bygge pilarene med massive sirkulære tverrsnitt med diameter på 1,7 meter som en direkte forlengelse av pelene. I akse 5-9 bygges pilarene på pelehoder.

– For minst mulig inngrep i Lågendeltaet naturreservat under bygging vil vi bygge brua med incremental launching method (ILM). På norsk kaller vi det skyvemetoden, som bare er brukt på noen få bruer i Norge tidligere, sier Nordsjø, og henviser til Gulli bru ved Kongsvinger (2014), og Rossevann og Monan bruer langs traseen Kristiansand vest – Mandal øst (begge åpnet høsten 2022).

Skyvemetoden, eller ILM, innebefatter at overbygningen støpes i seksjoner i et produksjonsområde, som Nye Veier i denne sammenhengen har planlagt bak det ene landkaret i Hovemoen. Det monteres en lanseringsnese med totalvekt på 160 tonn på den første seksjonen som støpes. Dette er en stålkonstruksjon som reduserer utkragingslengden på selve bruoverbygningen under lansering, men som fjernes igjen når seksjonene er montert. Ferdig støpte seksjoner skyver ut av fabrikken og over lanseringsnesen, slik at hver del kan monteres monolittisk inntil hverandre. Det betyr at hver seksjon produseres som perfekte sammenføyninger for å danne én sammenhengende brukropp når brua er ferdig. Når hele bruoverbygningen er støpt, skyves den de siste meterne til endelig posisjon. Dermed slipper Nye Veier mye anleggsaktivitet i elveløpet. Det var også modellen da Gulli bru ble bygget over en drikkevannskilde. Målet var skånsom brubygging, og den modellen vil de følge over Lågendeltaet.

Kompensasjonen

Før Nye Veier offentliggjorde sine forslag fredag, var allerede flere avbøtende tiltak kjent gjennom foregående plan- og reguleringsprosesser. Det er mye gjenbruk av eksisterende infrastruktur fra Roterud til Øyresvika og store deler av reservatet beskyttes av at veien legges i tunnel fra Øyresvika til Trosset, som er 2,8 kilometer lenger nord enn der E6 i dag går rett gjennom naturreservatet over Lillehammer bru.

Rykkhustjønnin naturreservat skal opprettes ved Hundorp i Sør-Fron kommune som kompensasjon for tap av verneverdier i Lågendeltaet naturreservat. I dette våtmarksarealet seks mil lenger opp langs Lågen skal Nye Veier bekoste flere restaureringstiltak, som åpning av flomvoller og mudring av et tjern.

Flest mulig av de mange høyspentlinjene som i dag krysser Lågen skal bygges inn i brukroppen på den nye motorveibrua, slik at fuglene ikke flyr inn i luftspennene. I dag er det 17 høyspentkabler fordelt på tre linjer som krysser Lågen ved Våløya.

– Per i dag vet vi at vi kan legge Elvia sine 22 kV-ledninger inn i brua. Samtidig er Statnetts prefererte løsning i meldingen omlegging av høyspentlinjen Ulven-Fåberg slik at den flyttes ut av naturreservatet. Dermed kan 12 av 17 kabler legges om, slik at den totale belastningen av høyspentlinjer over Lågen blir betydelig redusert. Nye Veier skal også montere fugleavvisere på de høyspentlinjene som fortsatt må krysse Lågendeltaet, sier prosjektsjef Nordsjø.

I reguleringsplanen er det også gjort klart at bruas pilarplasseringer skal optimaliseres for å unngå sårbare naturtyper, og at det skal sikres underganger for vilt. Brua skal ha tette støyskjermer for å hindre vannsprut til reservatet og at dyr forstyrres av billykter. All veibelysning skal etableres på innsiden av disse skjermene. Avrenningsvann skal samles opp og ledes til et rensebasseng på Hovemoen. Kollefallbekkens løp på vestsiden kolliderer med bruas landkar, og må legges om av hensyn til vårgytende harr.

Nye tiltak

Her er hovedtrekkene i de nye anbefalte tiltakene som ble presentert fredag:

• Permanent fartsgrense på 50 km/t mellom Vigneskrysset og Mesnakrysset. Dette er dagens E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat over Lillehammer bru, som etter utbygging vil være lokalvei.
• Etablering av tosidig støyskjerm på Lillehammer bru og vestsiden av dagens vei forbi Lillehammer sentrum.
• Slukking av lys på Lillehammer bru i den sårbare perioden for fuglelivet for å redusere lysforurensing. Tidsperiode må veies mellom effekt for reservatet og trafikksikkerhet.
• Vern av to arealer med flommarkskog ved Balbergevjua og Evjudalen, og innlemming av Gausadeltaet i Lågendeltaet naturreservat. De foreslår også restaurering av Gausa ved etablering av en flomvoll.
• Etablering av krattskogområder for småfugl som del av prosessen med revegetering av nye terreng i og ved naturreservatet.
• Utvidelse av tidsperioden for ferdselsforbud i reservatet.
• Omlegging og styring av belysning på turveien fra Strandpromenaden til Korgen.
• Redusert veibredde fra 23 til 20 meter mellom Roterud og Øyresvika vil redusere arealbeslaget med 40 dekar.

– Heldigvis bare innspill

Da vi møtte Lillehammers ordfører Ingunn Trosholmen på Lillehammer for noen dager siden, var hun mest opptatt av den positive effekten det ville ha å få flyttet E6 inn i tunnel forbi bysentrum og den delen av reservatet med mest fugleaktivitet.

– Vi mener vi lokalt at det er en gave. Både for naturvernet, og for innbyggerne i Lillehammer, sa Trosholmen da.

Fredag er det hun har bitt seg merke i avsnittet om at Nye Veier foreslår bompenger over dagens Lillehammer bru, for å sikre at gjennomgangstrafikken velger nye E6 fremfor «gamleveien».

– Bompenger over dagens bru var uventet – det hadde jeg ikke sett for meg. Vi har nok bompengebelastning allerede. Heldigvis er dette bare innspill, og så skal det være en videre prosess og politisk vedtak, sier Trosholmen fredag.

Miljø- og landbruksdirektør Haavard Elstrand hos Statsforvalteren i Innlandet har trålet gjennom 100 høringsinnspill de siste ukene. De har ikke endret noe på forslaget som opprinnelig gikk ut på høring, utenom ett punkt: De har fjernet begrensingen for periode med dronebruk, fordi det ville ha begrenset muligheten til å gi dispensasjon til anleggsarbeider i byggeperioden.

– Tror du Miljødirektoratet vil være enige med deres vurdering?

– De skal nå få gjøre sin egen selvstendige vurdering frem til 22. mai. Vi mener imidlertid at vi har oversendt en god tilråding ut fra oppdraget, og har ikke grunn til å forvente annet enn at Miljødirektoratet vil følge hovedtrekkene i den, sier Elstrand.

22. mai skal Miljødirektoratet sende sin tilråding videre til departementet. Frem til den datoen er det mulig å komme med innspill til Nye Veiers forslag til miljøforbedrende tiltak. Deretter skal Klima- og miljødepartementet og Samferdselsdepartementet vurdere forslaget til forskriftsendring, vern av kompensasjonsareal og miljøforbedrende tiltak, før regjeringen til slutt skal konkludere.

– Vi kan ikke gi noen nærmere informasjon om når det vil skje, sier seniorrådgiver Ernst Inge Espeland i naturavdelingen i Klima- og miljødepartementet til Teknisk Ukeblad.