Thomas Engen Lund i Forny har gitt Grenseveien 95 en ny etasje. Her står han på gulvet som for kort tid siden ikke var der. (Bilde: Joachim Seehusen)

DNB EIENDOM I GRENSEVEIEN

Slik laget de 260 ekstra kvadratmeter inne i bygget

Knekklengde

  • Når en bæresøyle utsettes for last vil den naturlig bøye seg om kraften er stor nok. Til slutt knekker den.
  • Knekklengde er dermed ofte lik søylens frie lengde fra topp til bunn. En ny etasje som kommer inn på midten stiver av søylen. Det oppstår to knekklengder, hver halvparten så lange.
  • En fra toppen og ned til den nye etasjen, og en fra den nye etasjen og ned til bunnen.
  • Med halvert knekklengde må det fire ganger så mye kraft til før søylen knekker, dermed har søylen fått økt kapasitet.

Rentegevinster er noe banker kan. For DNB Eiendom har de trukket det langt.

Et av byggene, i Grenseveien i Oslo er nå 260 kvadratmeter større enn det var, det har forrentet seg med drøyt 4,3 prosent.

Verken bredere eller høyere

Men bygget har ikke vokst hverken i omfang eller høyde.

Bygget er under rehabilitering. Det var et ønske om mer møtelokaler. Kontrakten var gitt til Forny, en entreprenør i Backegruppen som kun tar rehab, overhodet ikke nybygg.

Et høylager pekte seg ut som en god mulighet. Nå er et nytt dekke og en helt ny etasje på plass i bygget som har vokst fra 6000 til 6260 m2.

Les også: Arbeidsledigheten øker mest i bygg og anlegg og ingeniørfag

Det nye gulvet er støpt på TRP-plater, trapesformete plater som er benyttet for å få ned vekten ved at det går med mindre betong. Joachim Seehusen

Nye søyler umulig

– Vi kunne ikke sette opp nye søyler, det eksisterende dekket lå ikke på grunn men hadde en parkeringskjeller under seg, sier Thomas Engen Lund, anleggsleder på prosjektet.

Løsningen ble å bolte fast H-bjelker mellom eksisterende søyler. På disse ble det så lagt TRP-plater og armering før det nye dekket ble støpt.

Dermed fikk de eksisterende søylene halvert knekklengde, og de kunne ta den nye lasten (se faktaboks om knekklengde).

Manglet data

Lund forteller at det manglet opprinnelige tegninger fra bygget som ble ført opp i 1997, og det var tvil om søylene ville tåle et ekstra dekke.

– Vi skannet søylene for å finne ut hvor mye armering det var, så regnet rådgiverne. De fant at det gikk bra.

TRP-platene måler 7.5 x 1 meter. For å få dem inn måtte entreprenøren fjerne deler av veggen.

– Det var vel så mye for å få inn bjelkene. De er ikke mer enn 4.5 meter lange, men de måtte kjøres inn med lift. De veier 63 kilo per meter.

Les også: «Oljeteknologi» skal gi forankring til nye megabruer

Det nye gulvet hviler på H-bjelker som er boltet fast til eksisterende søyler.

Støp med overhøyde

Etter at H-bjelkene var boltet fast og TRP-platene lagt inn ble disse hevet 2.5 cm på midten før støp.

Når støpen var tørr ble understøttelsen fjernet og dekket sank 2.5 cm på midten og ble helt plant.

TRP-platene ble valgt for å redusere mengden betong som måtte til.

Lund forteller at de også vurderte å bruke Bubbledeck for å redusere betongmengden, men at plastballene som legges inn mellom armeringen var alt for dyre til å bli et reelt alternativ.

Les også:

Her er komfyren som forsyner en hel enebolig med varme

Solfangere danket ut varmepumpe i testhus

– Vi får inn tegninger av trebruer som ser ut som betongbruer