Matematikk. Realfag. Regning. Regnestykke. Tavle. Klasserom. Utdanning. Skole. Studenter. Studier. Naturvitenskapelig. Teknisk. (Bilde: Scanpix )
SLIK VIL VI HA DET: Men bildet ligger mange år fram i tid for norske lærere på barne- og ungdomstrinnet, ifølge ny undersøkelse. (Bilde: NTNU Info)

Skolene stryker på regjeringens krav

  • Karriere

At kravene ikke møtes, får nemlig ingen konsekvenser for lærerne som allerede underviser, heller ikke for kommende lærere som startet på sin lærerutdannelse før høsten 2007.

– Vi må nok se en halv generasjon fram i tid før vi har på plass den kompetansen vi burde ha i skolen. Vi har hatt 15-20 år med altfor dårlig lærerutdannelse, sier Tekna-president Marianne Harg til Aftenposten.

Harg mener det vil ta omkring 15 år før kompetansen er bra nok.

Les også: Må ha ekstratimer i realfag

Lovet resultater

Organisasjonen har kartlagt kompetansenivået i barne- og ungdomsskolene i en fersk undersøkelse.

Samtidig trådte kunnskapsminister Bård Vegar Solhjells (SV) krav om minst 60 studiepoengs fagfordypning i kraft fra 1. august.

Kravene gjaldt fagene norsk, engelsk og matematikk, og Solhjell regnet ved lanseringen med at kravene "raskt vil bidra til at flere av lærerne i disse fagene har solid fagbakgrunn".

Dårlig utgangspunkt

Den Tekna-bestilte undersøkelsen, som er utført av Synovate, viser blant annet at

  • bare én av ti barne- og ungdomsskoler i dag har påkrevd matte- og naturfagfordypning for alle sine lærere.
  • bare to av ti skoler på ungdomstrinnet oppfyller regjeringens utdannelseskrav for matte og naturfag.
  • skolene gjør lite for å beholde eldre realfagslærere, rekruttere nye, eller kartlegge kompetansebehovet.

Elevene må vente

Men kravene gjelder altså bare lærerne som entrer skoleverket om noen år. Dermed må elevene pent vente til de underutdannede lærerne pensjonerer seg, før det store kompetansehoppet eventuelt kommer.

Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland bruker ordet "papirvedtak" om utdanningsministerens nye krav.

– Vi kan ikke vente på at nyutdannede lærere skal oppfylle kompetansekravene. Vi har de lærerne vi har, og må sørge for at de får den kompetansen som er nødvendig, sier hun til Aftenposten.

Krever handling

Helga Hjetland og Utdanningsforbundet krever derfor i første omgang 400 millioner kroner til etterutdanning av lærere i statsbudsjettet for 2009.

Tekna-president Marianne Harg peker på at gjestelærere fra næringsliv og akademia er en annen mulighet til å bedre situasjonen raskere.