Gammelt kraftverk: Uten bunnfradrag på grunnrenteskatten er det ikke lønnsomt å oppgradere dette kraftverket fra 1931, forteller kraftverkssjef Terje Myklebust i Tussa. (Bilde: Øyvind Lie)

GRUNNRENTESKATT

Skatteregler stopper oppgradering

Dette kraftverket fra 1931 er ulønnsomt å oppgradere på grunn av norske skatteregler.

GRUNNRENTESKATT

  • Produksjon av vannkraft kan gi svært høy avkastning (grunnrente), fordi det er basert på utnyttelse av en knapp naturressurs.
  • Det beregnes derfor 30 prosent skatt til staten på grunnrenten i vannkraftanlegg. I tillegg kommer skatt etter skattelovens alminnelige regler, tilsvarende som for andre næringsdrivende.

 

ØRSTA: Det første aggregatet på 1,1 MW i Bjørdal kraftverk ble satt i drift i 1931.

I 1935 fikk kraftverket enda et aggregat slik at den samlede effekten nå er 4,3 MW, eller 4,5 megavolt-ampere (MVA).

– Modent for oppgradering

– Kraftverket har stått der og duret i 80 år, og er modent for oppgradering, sier kraftverkssjef Terje Myklebust i Tussa.

Ideelt sett ville Tussa at det skulle kunne oppgraderes til 7 MW. Men det vil ikke lønne seg, for da ville kraftverket ha bikket over grensen på 5,5 MVA, slik at kraftverket måtte betalt grunnrenteskatt på 30 prosent, i tillegg til 28 prosent selskapsskatt.

Og grunnrenteskatten må ikke kun betales for den delen av produksjonen som er over 5,5 MVA. Den gjelder for hele den samlede produksjonen.

Les også: Skatteregler gir ressurssløsing

Mer effektivt

Kraftverket produserer 33 GWh i et normalår. Den planlagte oppgraderingen ville kostet om lag 30 millioner kroner og gitt om lag 8 GWh ekstra produksjon i året.

Men investeringen har vært umulig å regne hjem.

– Vi har holdt på og vurdert dette i ti år nå, men lurer veldig på hva vi skal gjøre. Uten bunnfradrag på grunnrenteskatten blir det vanskelig, sier Myklebust.

Med et bunnfradrag kunne Tussa betalt grunnrenteskatt kun for den delen av kraftverket som overstiger 5,49 MVA.

– Et alternativ vi vurderer er å sette inn en maskin på 5,49 MVA, slik mange andre har måttet gjøre. Men det er litt rart at man skal måtte suboptimalisere slik at samfunnet går glipp av ny fornybar kraft. Her har vi tross alt allerede bygget ut magasin og overføringer, slik at vannet er der. Dagens regelverk gjør at for mye vann renner forbi turbinene, sier Myklebust.

Les også: Tar 165 prosent i skatt

Statsbudsjettet

Etter at Teknisk Ukeblad omtalte temaet i fjor vinter, har Finansdepartementet utredet saken, og kommet fram til at det årlige produksjonstapet som følge av skattemessig motiverte nedjusteringer av ytelsen i eksisterende og framtidige kraftverk er om lag 275 GWh/år.

Likevel vil departementet opprettholde dagens regelverk «ut fra en samlet vurdering».

Et bunnfradrag ville nemlig gitt nye insentiver til skattemessig tilpasning, for eksempel ved at prosjekter deles opp for å gi flest mulig bunnfradrag.

EØS-problemer

Å oppheve unntaket for grunnrentebeskatning for kraftverk under 5,5 MVA ville gjort småkraftverkene mindre lønnsomme, og vurderes ikke som aktuelt. Det ville dessuten vært dårlig Senterparti-politikk.

Finansdepartementet skriver også at skattereduksjoner som fradrag, reduserte satser og spesialgrenser for enkelte grupper skatteytere kan være i strid med EØS-avtalen.

Departementet understreker at dersom NVE mottar småkraftsøknader som åpenbart gir dårlig ressursutnyttelse, vil søknadene avslås.

Les også:

Vil ha 78 prosent skattefradrag

– Elsertifikatene gir høyere strømregning

Kaprer mer vind med ny turbin

Slik kan Norge forsyne Europa med energi