På Furumoen i Orkdal kommune reiser det seg nå et 30.000 m2 stort industribygg for Rema-eide Norsk Kylling, som i dag leverer nær 30.000 tonn Solvinge-kylling til Rema 1000-butikkene årlig. Når de flytter inn i de nye lokalene høsten 2021 skal ikke bare produksjonskapasiteten mer enn dobles, men det skal gjøres med smarte energiløsninger som kommer flere til gode – og med bare halve skift-behovet grunnet høy automasjonsgrad.
Administrerende direktør i Norsk Kylling, Kjell Stokbakken, forteller at de ville ha noe mer enn et standard bygg når de først måtte bygge nytt slakteri og foredlingsfabrikk.
– Det skal være et signalbygg både for tekniske løsninger, dyrevelferd, automasjon, miljø og sirkulærøkonomi. Vi kunne valgt løsninger som bare hadde gjenvunnet det vi selv bruker og trenger, men det hadde ikke gitt noen effekt for andre enn oss. Vi vil bidra i et større bilde, sier Stokbakken.
Studentprosjekt fungerer som arkitektkontor
Lokalt samarbeid
Arne Fredrik Lånke i Stormvind er energirådgiver for prosjektet, og forklarer at en del av dette større bildet er at de skal finne nye løsninger andre kan få nytte av, og som er tilpasset fremtidens energisystem med mye sol og vind og økt behov for balansekraft. De har samarbeidet tett med NTNU og Sintef, og fabrikken er blant annet case i forskningsprosjektet HighEFF, som ser på energieffektiviseringsløsninger som skal bidra til at Norge får verdens mest grønne industri.
Det første omfattende tiltaket som kommer flere til gode, er en spillvarmeledning som har kommet på plass i samarbeid med kommunen, flere nabobedrifter og det lokale energiselskapet. Her sendes spillvarme fra Elkem på Thamshavn til Norsk Kyllings fabrikk på Furumoen.
– Det er en super løsning som i tillegg til intern varmegjenvinning dekker hele varmebehovet i vår fabrikk. Målet er å kunne levere spillvarme til næringsbygg lenger sør enn der vi ligger også, sier Lånke.
Sjøvannsledning
Fabrikken er over to etasjer. Kyllingene kommer inn i et moderne mottak i første etasje, hvor de bedøves, avlives og renses før de kjøres inn i en kjøletunnel i form av en cirka 4 km lang kjede opp til 2. etasje. Her er mathallen – eller den rene sonen – hvor all foredling og pakking foregår før de ulike kyllingproduktene kjøres ut til butikkene.
Det sier seg selv at Norsk kylling har enorme behov for kjøl og frys. I dagens fabrikk oppnår de dette med luftkjølte kondensatorer, men i de nye lokalene har de fått Enova-støtte til å bygge en sjøvannsledning.
.png){kind=logo}
– Det vil redusere kjøleforbruket enormt, gir mye bedre virkningsgrad og sparer masse energi, sier Lånke.
En viktig oppgave i arbeidet med nye energiløsninger, har vært å se på alternative måter å lagre energi på, som både er rimeligere og har mindre miljøeffekter i produksjonen enn batterier. Siden de har så stor andel termisk energi, har de kommet frem til at det vil være mye rimeligere med store energilagre for kulde og varme.
– Vi bygger to dampakkumulatorer på 175 m2 per stk som lagrer damp produsert i elektrokjeler. Det gir effektreduksjon ved at vi slipper å varme opp damp ved effekttopper, og heller kan bruke disse lagrene til å velge når vi vil kjøpe energi. Det er teknologi som er kommersielt tilgjengelig, og vil gi enda mer effekt i land med mindre tilgang på balansekraft enn Norge, sier Lånke.
.jpg)
Forskere: – Uten vindkraft er det ikke mulig å elektrifisere olje- og gassektoren
Kuldelagring
Lagring av kulde er mer komplisert. Her jobber de sammen med bedriften Scala og NTNU, som har laget en pilot for kuldelagring med et faseendringsmateriale som de håper de skal få oppskalert til bruk hos Norsk kylling.
– En av utfordringene med utviklingen av kuldelagrene er å finne optimal balanse mellom lagringskapasitet og evne til å levere effekt. NTNU jobber med å identifisere de best egnede faseendringsmaterialene. Eksempler på slike kan være vann, salter eller hydrokarboner, sier Lånke.
I tillegg til disse løsningene har de solceller på bygget som er dimensjonert for å dekke behovet til administrasjonsbygget. Hele fabrikktaket er også dimensjonert for solcelleinstallasjon, om det skulle bli ønskelig senere.
Alle energilagrene skal selvfølgelig ha AI-basert intelligent styring.
– Det er kjempespennende å få være med helt fra starten i et så ambisiøst prosjekt, hvor vi får lov til å tenke og se ting i helhet. Her ser man på muligheter i et stort perspektiv, istedenfor å bare bygge nok et anlegg som er seg selv nok, sier energirådgiveren.
Dette diesellokomotivet kan bli elektrisk
