Gazprom må ferdigstille nye store gassprosjekter innen få år for å unngå synkende produksjon og tap av markedsandeler.
Selskapet ønsker å løse dette ved å utvikle flere enorme prosjekter på løpende bånd på Jamal-halvøya.
Les også:
Gazprom vil bli størst i verden
Ønsker Norge i gasskartell
– Taper på dårlig omdømme
Mangler folk
Ifølge Vladimir Ryashin, Intsoks olje- og gassrådgiver i Russland, har ikke Gazprom tilstrekkelig med menneskelige ressurser til å håndtere utbygginger både på Jamal og Sjtokman samtidig.
– Gazprom trenger mer fokus. Selskapet har for mange prosjekter gående. Derfor forventer vi at det i løpet av året vil komme en ny tidsplan for Sjtokman, og kanskje også for Jamal. Mitt mest optimistiske estimat er at Sjtokman blir utsatt til 2020. Det kan også være det første Jamal-prosjektet blir forsinket ett år eller to, sier Ryashin.
Han er ganske sikker på at Gazprom kommer til å prioritere utbygging på Jamal framfor Sjtokman. Bovanenko-prosjektet er et viktig prestisjeprosjekt for Gazprom.
Følger planen
Gazprom hevder det ikke blir forsinkelser i forbindelse med Sjtokman-utbyggingen.
– Vi jobber etter den godkjente planen sammen med våre partnere, Total og StatoilHydro. Ingenting har endret seg. Rørledningsgass vil bli levert fra Sjtokman-feltet i 2013, og LNG-produksjonen starter i 2014. Vi mangler ikke ressurser til å overholde tidsplanen, heller ikke menneskelige ressurser, sier presseansvarlig Sergey Kupriyanov i Gazprom.
Mangler humankapital
Vladimir Ryashin i Intsok sier at Gazprom har problemer med å få folk inn i Shtokman Development AG fordi mange er redde for å forlate posisjonene sine i Gazprom.
– De foretrekker å sitte der de sitter. Hvis de går inn i utviklingsselskapet, kan de risikere at de ikke får tilbake posisjonene sine i moderselskapet, sier han.
Russland-ekspert og seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Arild Moe, tror også Jamal kan bli prioritert foran Sjtokman.
– Gazprom er bekymret for gassbalansen, og for å hindre synkende produksjon må selskapet få i gang prosjekter med store volumer innen kort tid. Jeg tror ikke selskapet har kapasitet til både Jamal og Sjtokman samtidig. Mest sannsynlig blir Sjtokman forskjøvet og Jamal prioritert i første omgang, sier Moe.
Kort tidsfrist
– Hvorfor har man satt en så stram tidsplan på Sjtokman?
– Det er vanskelig å si. Det forrige Sjtokman fase I-prosjektet, som ble skrinlagt, var et rent LNG-prosjekt. Her så man at det ville bli en åpning i det amerikanske markedet rundt 2010–11. Det var dette som var drivkraften. Denne planen var markedsmessig forståelig. Men det nye Shtokman-prosjektet er vanskeligere å forstå. Rørledningen North Stream kan fylles med gass fra andre kilder som for eksempel Jamal.
– Men det er et industrielt argument for ikke å utsette produksjonsstarten på Sjtokman. Det er at spesielt de utenlandske selskapene bruker store ressurser i utbyggingsfasen. Dette fører med seg fryktelig store finanskostnader. Derfor vil de kjempe for å gjøre denne fasen kortest mulig, sier Moe. Han understreker at en forsinkelse vil være et nederlag for russerne.
Vil ikke si noe
Bengt Lie Hansen, leder for StatoilHydros avdeling i Russland, forholder seg til tidsplanen som er satt.
– Hva er de største utfordringene på Sjtokman?
– Selve størrelsen på plattformen er noe vi ser nøye på. Dessuten er is, polare havforhold og mørke elementer en utfordring. Plattformen må kunne flyttes for å unngå kollisjoner med isfjell. Og komponentene må kunne fungere selv om det legger seg et tykt lag med is på installasjonen.
