Gazproms hovedkontor i Moskva. Gazproms bygning i Moskva har blitt et landemerke og et symbol på ­russernes gjenskapte storhet. (Bilde: Ole Helgesen)
Gazprom-sjef Alexei Miller informerer Russlands statsminister Vladimir Putin om at gassintektene fra Sentral-Asia kan bli doblet neste år. Bildet tatt i Moskva juli 2008. (Bilde: RIA NOVOSTI)
Gazproms Alexei Miller vil lede verdens største selskap. (Bilde: SERGEI KARPUKHIN)

Gazprom vil bli størst i verden

Moskva/Oslo:

– Skal du til Gazprom-bygningen? Det er et imponerende byggverk, sier den russiske taxisjåføren.

Som de fleste andre russere er han svært stolt over hva Gazprom har fått til det siste tiåret.

Les også:
Ønsker Norge i gasskartell
– Taper på dårlig omdømme
Snille nordmenn sliter i Russland



Potent symbol

Selskapet har blitt symbolet på Russlands gjenreisning som en stormakt. Og Gazprom-bygget har blitt et landemerke som er nesten like ofte avbildet som Kreml i internasjonale medier.

Den russiske gasskjempen har blitt verdens tredje største selskap med hydrokarbonreserver på nesten 30 000 milliarder m 3.

Men Gazprom-direktør Alexei Miller er ikke beskjeden når han snakker om Gazproms ambisjoner. Han er klar på at selskapet skal bli verdens største og mest innflytelsesrike selskap i løpet av syv til ti år. Målet er å øke selskapets verdi til tusen milliarder dollar de neste syv årene.



Splitter Europa

Europa sulter etter energi. Gazproms eksport står for en fjerdedel av EUs gassforbruk.

Halvparten av naturgassimporten og 30 prosent av oljeimporten kommer fra det enorme landet i øst. Etter hvert som Europas egen produksjon stuper og forbruket øker, står og faller EUs energisikkerhet på Russland.

– Russlands energistrategi er å gjøre Europa mer avhengig av russisk olje og gass. Kreml prøver å låse fast etterspørselen ved å signere bilaterale avtaler med europeiske land. Moskva foretrekker å forhandle med EUs medlemsland separat, slik at Russland kan være prisdiskriminerende mellom sine kunder for å få mest mulig ut av hver av dem, sier Ariel Cohen, seniorforsker ved The Heritage Foundation.

Europeiske land har ivret etter å sikre sine egne energiinteresser framfor å stå samlet. Dermed har Gazprom fremforhandlet bilaterale langtidskontrakter på gass med de fleste vesteuropeiske land. Østeuropeiske land er allerede nesten fullstendig avhengige av russisk gass.



Interessert i Norge

Presseansvarlig Sergey Kupriyanov i Gazprom forteller Teknisk Ukeblad at Gazprom er interessert i å komme inn på norsk sokkel.

– Gazprom vurderer nøye alle forslag selskapet får. Og selv om det ikke har vært noen ­offisielle forespørsler om dette, tror jeg deltakelse i utbygginger på norsk sokkel ville gitt oss uvurderlig erfaring som Gazprom kunne benyttet i fremtidig utvikling av sine egne gigantiske reserver i Barentshavet, sier han.



Kontroll over infrastruktur

– Russlands andre taktikk er å låse fast tilbudet gjennom å styrke sin kontroll over strategisk infrastruktur, først og fremst gassrørledninger, i Europa og Eurasia. Russland bruker eierskap og joint ventures til å kontrollere tilbud, salg og distribusjon av naturgass, sier Cohen.

Kreml opptrer aggressivt for å styrke sin kontroll over europeiske gassrørledninger. Russerne har aktivt gått mot vestligkontrollerte rørledningsprosjekter.

I 2003 ble Tysklands rikskansler Gerhard Schrøder og president Putin enige om å bygge North Stream-rørledningen som skal forsyne Tyskland og Russland med gass. Rørledningen vil gå i Østersjøen, utenom Ukraina, Hviterussland og Polen. Den vil ha kapasitet på 27,5 milliarder m 3 gass og er forventet å komme i drift i 2010.



Mottrekk til EU-planer

I mai 2007 ble Russland enige om å bygge gassrørledningen Prikaspiiski som skal føre gass fra Turkmenistan til Russland via Kazakhstan.

Denne avtalen er et mottrekk til EUs planer om en transkaspisk rørledning som kan levere turkmensk gass til Europa. Denne kunne gitt sentralasiatiske eksportører et alternativ til russiskkontrollerte eksportruter.

I 2007 inngikk Gazprom og italienske ENI en forståelsesavtale om å bygge South Stream-rørledningen fra Russland til Italia. Denne rørledningen vil øke Europas avhengighet av russisk energi og den vil konkurrere direkte med den amerikansk- og EU-støttede Nabucco-rørledningen fra Det kaspiske havet til Europa.



Kontroll over konkurrentene

Ifølge russlandseksperten Cohen prøver Kreml også å få kontroll over olje- og gassleveranser fra andre land som har mulighet til å eksportere gass til ­Europa. Først og fremst gjøres dette ved å inngå utforsknings- og leveranseavtaler med Turkmenistan, Usbekistan og ­Kasakhstan, for å hindre at landene inngår avtaler med vestlige land.

Russland er opptatt av å holde landets olje- og gassektor i statlige selskapers eie. Og flere internasjonale selskaper som Royal Dutch Shell og BP, har blitt presset ut av store energiprosjekter de siste årene.



Russland blir rikt

Taxisjåføren som kjører meg til det gigantiske Gazprom-bygget på andre siden av byen snakker dårlig engelsk. Men han klarer å gi uttrykk for at optimismen blomstrer i Russland.

– Vi har vunnet ishockey-VM, Grand Prix og spilt semifinale i EM i ­fotball. Og økonomien ­vokser på grunn av energien vi kan selge til utlandet. Gazprom gjør Russland rikt, sier han. ¿