Sjøfartsdirektoratet bruker droner og sensorpistoler for å sniffe seg fram til svovelsynderne

HAUGESUND: Sjøfartsdirektoratet har allerede tatt opp kampen mot skip som bruker drivstoff med altfor mye svovel.

– Kontroller viser at cirka fem prosent av skipene bryter svovelkravet. Synderne får store gebyrer. Det skal ikke lønne seg å jukse, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen til TU.

Skip som seiler sør for 62. breddegrad, i ECA-området, eller ligger til kai i norske havner, kan maks ha 0,1 prosent svovel i drivstoffet eller i eksosen.

– For Sjøfartsdirektoratet er det ikke noe mål i selv å ta flest mulig, men å avskrekke. Men om noen bryter regler og krav, vil de merke det, sier Akselsen til TU.

Det største gebyret som er ilagt hittil er på 600.000 kroner.

• Ocean Space Seminar: Arabiske muligheter for norsk maritim teknologi

Droner og pistoler

I kampen mot svovelsyndere, har direktoratet anskaffet flere håndholdte sensorpistoler. Direktoratet samarbeider også med Kystverket og Kystvakta om å bruke droner. I sommer er det gjort tester med droner, utstyrt med svovelsensorer både i Bergen og Haugesund.

Dronen styres inn ca. 50 meter bak skipet og inn i eksosen. Dersom målingene indikerer at grenseverdiene er brutt, sendes en inspektør om bord i neste havn, og tar prøver med en sensorpistol.

Sjøfartsinspektører gjennomfører jevnlig kontroller om bord på skip, også når det ikke er mistanke om ulovlige utslipp.

Sensor og prøver

Bunkringsdokumenter sjekkes, i tillegg til at inspektørene tapper av litt drivstoff rett før inntaket til motoren. I løpet av 30 sekunder får man svar på hvor mye svovel det er i det.

Om verdien er for høy, sendes en prøve videre til et godkjent laboratorium. Det tar ca. 14 dager å få svar.

– Vi krever bankgaranti fra rederiet før vi lar det seile videre, sier Akselsen.

Han sier at Norge har en langt bedre ordning enn mange andre land, deriblant Danmark. Der må man politianmelde, og så vente på etterforskning og gyldig dom.

Akselsen tror hyppige kontroller, rask reaksjon og gebyr som svir, skal virke forebyggende.

Pris kontra kontrollfrykt

Fra 1. januar 2020 bli det enda strengere svovelkrav for alle skip, med maks 0,5 prosent svovelinnhold utenfor ECA-soner. Lærdom fra Norge og andre land med ECA-erfaring, kan komme godt med for andre havnestatsinspektører.

Akselsen sier at en del rederier internasjonalt spekulerer i at det er få kontroller, og at straffen er så lav at det lønner seg å bryte utslippskravene.

Tungoljen er såpass mye billigere enn lavsvoveldrivstoff at noen tar sjansen.

Rutiner om bord

Sjøfartsdirektoratet ser også at det er rederier som ikke har gode nok rutiner i å bytte drivstoff underveis, før de kommer til ECA-områder. Det kan også befinne seg rester av svovelrikt drivstoff i systemet .

– Skipene har ofte flere typer drivstoff om bord, og må ha system og rutiner for å skifte over. Det er noen som har sviktende rutiner for svitsjing av drivstoff, sier Akselsen.

Under Sjøsikkerhetskonferansen i Haugesund sa han at direktoratet for 2019 vil ha spesiell fokus på miljø.

Fra 1. januar 2019 gjelder nye, og strengere utslippskrav i norske fjorder.

– Vi vil «advare» næringen om nytt regelverk og skjerpede krav. Vi offentliggjør sjekklista vår på 19 punkter. Rederier som ikke ønsker anmerkning, kan gå gjennom lista selv, og passe på at de oppfyller kravene, sier han til TU.

• Utfordring: Antall skip øker — utslippene må halveres (TU Ekstra)

Fokusområder

Siden 2014 har Sjøfartsdirektoratet hatt et årlig fokusområde for det direktoratet kaller risikobasert tilsyn.

Fokusområdene har vært: Brann, Sikker arbeidsplass om bord, Hviletid og bemanning, Sikkerhetsstyring og Sikkerhetsstyring på mindre fartøy.

– Det har vært en ubetinget suksess. Vi har sett klart positive resultater etter ett år, sier Akselsen.

Han sier at antall dødsulykker er en tredel de siste seks årene sammenliknet med de seks foregående årene.

Mellom 2008 og 2012 omkom 66 personer om bord på skip. I perioden 2012-2018 sank tallet til 36.

Trekkes linjene tilbake til 1990, er det nå 88 prosent færre dødsfall på skip hvert år.

– Teknologiske forbedringer skal ha mye av æren for det, men også langt mer oppmerksomhet på sikkerhet, helse og miljø i næringen, sier Akselsen.

• Leverandørene ringes ned: 60.000 skip må ha nytt rensesystem (TU Ekstra)