Fagfolk advarer nå mot at DSBs brannstatistikker kan overvurdere antall branner forårsaket av serielysbuer. (Bilde: Minge, Anders)

SERIELYSBUER

Siemens: – Lysbuer er en viktig brannårsak. Sintef: – Varmgang er viktigere

Teknisk Ukeblad skrev om en ny detektor som skal hindre at lysbuer forårsaker brann.

Nå fremmes tvil om hvor brannfarlige de omtalte lysbuene er. DSB har i sin statistikk at i de fire årene 2009 - 2012 ble 428 branner forårsaket av lysbuer - 387 av serielysbuer og 41 av parallellysbuer.

– Det DSB kaller serielysbuer er en del av det som bør kalles seriefeil. Seriefeil er både varmgang og glødepunkter i tillegg til lysbuer, sier Arne Danielsen i firmaet Grande utvikling på Gjøvik.

– Jeg er ikke uenig i at det kan ha vært litt misforståelser om begreper, men du må huske på at i vår brannårsaksstatistikk er det veldig forenklet, det har med registreringsmåten å gjøre, sier Bjørn Nyrud, avdelingsleder for elektriske produkter hos Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap, DSB.

Glødende kontaktforbindelser

Danielsen viser til en masteroppgave skrevet av Carl Olav Larsson på NTNU i 2012.

Der heter det i sammendraget at "Hovedproblemet med seriefeil i elektriske installasjoner er sannsynligvis hovedsakelig glødende kontaktforbindelser, og ikke serielysbue."

Forsøkene Larsson gjorde viste også at det var vanskelig å opprettholde en serielysbue over tid ved 230 volt vekselstrøm.

Larsson har i sin oppgave vist til statistikk som viser at serielysbuer var den viktigste brannårsaken i norske boliger i perioden 2002 til 2010. Lysbuene skal ha forårsaket 32 prosent av alle boligbranner med elektrisk årsak.

Les også: Dette er røykvarsleren alle ekspertene anbefaler

Lysbuer forårsaker færre feil

Men han er kritisk til om dette stemmer, og skriver at land det er naturlig å sammenligne seg med har langt lavere antall branner forårsaket av serielysbuer.

"Serielysbue i brannårsakssammenheng er derfor høyst sannsynlig samme fenomen som det andre land registrerer som glødende kontaktforbindelse. Ettersom både serielysbue og glødende kontaktforbindelse er typiske seriefeil, og begge skyldes kontaktsvikt, tyder mye på at de registreres som samme feil.", skriver Larsson.

Larsson skriver også i sin masteroppgave at dette indikerer at brannetterforskere tolker elektriske feil forskjellig, sannsynligvis på grunn av at årsaken til elektriske branner ennå ikke er forstått skikkelig.

Hos Siemens sier Geir Roald Braathen at det er vanskelig for ham å uttale seg om rapporter han ikke har sett.

Sender til Tyskland

– Men dette skal vi sende over til Tyskland. Jeg finner det merkelig at serielysbuer ikke skal være brannfarlige når våre eksperter mener de forårsaker branner. Slike detektorer er påbudt i enkelte stater i USA, og vi selger det som en ekstra sikkerhet, sier Braathen.

Braathen bekrefter at fra Siemens sin side er lysbuedetektorene en ekstra sikkerhet som tilbys boligeiere og eiere av næringsbygg.

Seriefeil oppstår i en serieforbindelse, gjerne der den ene lederen er skadet eller ved dårlig forbindelse til, for eksempel, en stikkontakt. Dette kan være i form av et hakk i den ene lederen, eller dersom bare deler av lederen er skrudd til et kontaktpunkt.

Da må store mengder strøm bevege seg gjennom et mindre tverrsnitt, og det oppstår varmgang. Dette kan forårsake en brann uten lysbue, som Siemens lysbuedetektor ikke vil kunne oppdage.

Til Teknisk Ukeblad viser Siemens til tyske undersøkelser. Disse sier at slike seriefeil i 95 prosent av alle tilfeller vil føre til at lederen svis av, og at en lysbue vil oppstå før det begynner å brenne i installasjonen. På den måten skal detektoren være effektivt i anlegg med sikringer opp mot 16 ampere, til tross for at det DSB kaller lysbuer ikke nødvendigvis er det i teknisk forstand.

Nyrud sier at under presentasjonen Siemens holdt for DSB fikk de inntrykk av at den nye detektoren også skal slå ut som resultat av varmgang på grunn av dårlig kontakt.

– Men det er jo nettopp derfor vi ønsker å gå dypere inn i dette og få mer dokumentasjon, sier Nyrud.

Les også: Sprinkleranlegg kunne reddet to av tre som omkommer i brann

Forkulling og brann uten lysbueSkeptisk: Magne Runde, sjefforsker i elkkraftteknologi på Sintef er kritisk til at serielysbuer skal forårsake så mange branner som DSBs brannstatistikk sier. Han etterlyser mer forskning rundt temaet. Sintef

Forkulling og brann uten lysbue

Sjefforsker Magne Runde ved Sintef Energi er også kritisk til at serielysbuer skal forårsake så mange branner.

– Serielysbue brukes om alt som har med seriefeil å gjøre. Men du kan varme opp en kontakt til flere hundre grader, du kan få forkulling og brann uten at det er noen lysbue, sier Runde.

Runde viser til det han kaller bruddkontakt (det Danielsen kaller glødepunkt, red.anm) som en årsak til varmgang og en mulig brannårsak.

– Ved brudd danner det seg et kopperoksid på bruddflaten, etter hvert vil det danne en liten sveis som forbinder bruddstedet. Men kopperoksid leder mye dårligere enn kopper, og det blir varmt. Det er grunn til å mistenke at den offisielle statistikken er feil, sier han.

Som Larsson mener også Runde at det ikke er lett å få brann fra en serielysbue i et 230 volt-anlegg, det er rett og slett ikke nok strøm eller spenning.

– Hvis du får et lite luftgap vil lysbuen slukke av seg selv, etter hvert får du igjen kontakt ettersom oksideringsprosessen går sin gang, og varmgang.

Flakkende blikk

Runde mener det er behov for mer forskning om dette, men han sier det er vanskelig.

– Norges Branntekniske Laboratorium og andre har forsøkt, men det kommer sjelden noe mer enn et par møter ut av initiativene. Når det kommer til finansiering blir folk gjerne litt flakkende i blikket. DSB har jo heller ikke penger å forske for.

Bjørn Nyrud kjenner seg igjen i de flakkende blikkene og sviktende vilje til å betale for forskning rundt elektriske branner.

– Det stemmer at NBL har forsøkt, men det var først etter at vi tok initiativet. Vi har forsøkt å dra i gang forskning rundt dette lenge, men så langt uten å lykkes. Sist forsøkte vi i fjor høst, men vi nådde ikke opp, sier han.

Les også:

Sverige redder norsk brannforskning

Uvær kan gi feil i kraftnettet i årevis etterpå

Bruker oksygenfattig luft til å forhindre brann