Innskjerping: Elkraft-forsker mener det er på tide å vurdere om det er behov for å skjerpe kravet til inspeksjon av linjenettet etter ekstraordinære hendelser som storm, orkaner og store branntilløp. Bildet er fra Småværet i Flatanger kommune, som ble herjet av brann etter at gnistregn fra en lavspentledning antente lyng ved Uran. (Bilde: NTB scanpix)

SKADER PÅ KRAFTNETTET ETTER STORMER

Uvær kan gi feil i kraftnettet i årevis etterpå

Uvær med høy vindstyrke og sterke vindkast kan gi følgefeil i kraftnettet som oppstår dager, måneder eller år etterpå.

Nettfeil

Blir ikke skadene oppdaget, kan det føre til nettfeil og i verste fall brann eller store materielle skader lenge etter at skaden oppstod, sier elkraft-forskerne Arne Petter Brede og Steinar Refsnæs i Sintef Energi.

– Dersom ikke nettselskap utfører nødvendig kontroll og vedlikehold kan den fysiske tilstanden i kraftnettet øke risikoen for branner som vi så i Trøndelag, mener Brede.

Flere gress- og lyngbranner har herjet Trøndelag den siste tiden, i det som beskrives som en historisk tørr januarmåned. Også Nordland har vært rammet. Brannfaren vil trolig vare i lang tid.

Les også: Nytt verktøy skal hindre varmgang i kabelgrøfter

Langtidsvirkninger

Steinar Refsnæs har jobbet med skadeanalyse i kraftnettet i mange år.

– Stormer og orkaner stresser linjenettet. I den kraftige vinden kan liner få en plutselig og delvis svikt i stormen som igjen kan føre til en eller flere akselererte aldringsprosesser. Selve havariet kan komme flere år etterpå. Levetiden blir rett og slett forkortet, sier Refsnæs, og legger til at driftssikkerheten til en kraftledning er sammensatt.

– De mest utsatte komponentene er vanligvis selve linene, og oppheng og kontaktmateriell som kobler linene sammen. Vindens krefter kan føre til kraftige utsving, pendlinger og vibrasjoner i linene, som igjen kan føre til skjult slitasje- og utmattingsskader på disse, spesielt ved opphengingspunktene, sier Refsnæs.

Overflatisk

Brannen som brøt ut på Sørneshalvøya i slutten av januar raserte nær 100 bygninger i Flatanger.

Politiet i Nord-Trøndelag bekreftet tre dager etter at brannårsaken sannsynligvis var en uisolert lavspent faseline som falt ned og kom i kontakt med en annen line.

Berøringen forårsaket gnister som antente den svært tørre vegetasjonen. Linjen hadde nylig blitt reparert for en isolatorfeil.

Nettselskap er pålagt å kontrollere tilstanden i kraftnettet etter ekstraordinære hendelser som storm, orkan og brann. Brede tviler imidlertid på om alle nettselskaps etterkontroller er grundige nok.

– Jeg stiller spørsmåltegn ved om etterkontrollen i kraftnettet etter ekstraordinære hendelser gjennomføres slik tilsynsmyndighetene krever, og i hvor stor grad kontrollene er grundige nok. Noen feil er lett å oppdage, andre er umiddelbart vanskelig å oppdage etter store mekaniske påkjenninger, påpeker Brede.

Les også: Her henger 1,5 meter is rundt en tynn kraftledning

Inspiserte etter stormfull høst

Stormene "Hilde" og "Ivar" herjet blant annet Trøndelags-kommuner i fjor høst og før jul.

Johan H. Hernes, teknisk sjef og driftsleder i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Nett (NTE), opplyser at det ble gjennomført helikopterbefaring med deler av høyspentnettet etter de to stormene. Linjestrekket hvor brannen startet er lavspentnett, og ble ikke inspisert.

– Det ble tatt mange tusen bilder av ledningsnett med registrerte feil under helikopterbefaringen, det er et omfattende nett i et helt fylke. Men det er høyspentnettet forskriftene krever blir sjekket etter stormer, lavspentnett uten registrerte feil blir normalt ikke befart, sier Hernes til Teknisk Ukeblad.

Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) har det øverste tilsynsansvaret for elektriske forsyningsanlegg. Hvert år gjennomfører direktoratet årlige, såkalte tematiske systemrettede tilsyn med netteierne.

Det betyr at de velger et nytt tema hvert år og fører tilsyn ut i fra dette.

Praktiserer ikke kontrollrutiner

– Vi har tidligere hatt etterkontroll etter ekstraordinære hendelser som tema for vårt tilsyn. Stikkprøver viser at nettselskapenes internkontrollsystem for befaring ofte er på plass, men at selve gjennomføringen mangler. Vi finner avvik som ikke ville vært der om nettselskapene hadde fulgt egne rutiner, sier sjefsingeniør Espen Masvik i DSB.

– Sjekker nettselskap egne kraftlinjer grundig nok etter ekstraordinære hendelser, som storm og brann, etter DSBs oppfatning?

– Vi kan pålegge nettselskap grundigere kontroller, men til syvende og sist er det netteierne som må vurdere om kontrollene de utøver er gode nok for å ivareta sikkerheten. Det overordnede kravet er at netteiere til enhver tid skal sørge for sikker drift, slik at kraftlinjene fungerer på en måte som ikke truer liv, helse eller materielle verdier, sier Masvik.

Les også: Nye høyspentmaster skal redusere behovet for helikopterløft

Vurdere å stramme inn

Elkraft-forsker Brede mener imidlertid det er på tide å vurdere om det er behov for å skjerpe kravet til inspeksjon av linjenettet etter ekstraordinære hendelser som storm, orkaner og store branntilløp.

I fjor gikk Brede ut og advarte norske nettselskap om betydelig risiko for skog- og lyngbrann som følge av en spesiell type ulmebrann i gamle tremaster, dersom nettselskapene har slurvet med ettersyn og vedlikehold av isolatorer. Brennende materiale som faller ned fra masten kan antenne lyng eller småskog.

Sintef-forskeren ser ikke bort i fra at flere uoppklarte skogbranner eller branntilløp skyldes brann i gamle tremaster.

Han peker på manglende kunnskap hos nettselskap, myndigheter og forsikringsselskap om risikoen for at lyng- og skogbranner kan oppstå som følge av ulmebrann i disse.

Les også:

– Vi må bli bedre på alternativ kommunikasjon ved strømbrudd

Nettselskapene skal ikke lenger få sløse uten å tape penger

Her oppgraderer de høyspentlinjene uten å skru av strømmen