OLJE OG GASS

Shell krevde 659 mill for tapte gassinntekter. Nå er kravet barbert til 700.000 kroner

Olje- og energidepartementet har avgjort saken.

Det var stor byggeaktivitet på gassprosesseringsanlegget på Nyhamna (bildet) i fjor høst.
Det var stor byggeaktivitet på gassprosesseringsanlegget på Nyhamna (bildet) i fjor høst. Bilde: Øyvind Lie
Øyvind LieØyvind LieJournalist
11. okt. 2016 - 14:18

Olje- og energidepartementet (OED) har avvist Shells krav om erstatning fra Statnett på 659 millioner kroner for sju strømbrudd på gassprosesseringsanlegget på Nyhamna i perioden 2006 til 2012.

Strømbruddene førte til at eksporten av gass stoppet midlertidig opp. Gassanlegget på Nyhamna er kun forsynt med én 420 kV-linje, som går over det værutsatte Meisalfjellet. Enkelte avbrudd har vart i flere døgn.

Den høye summen kom av at Shell hadde tatt med nåverditap i regnestykket. Det innebærer at man inkluderer at gassen som ikke ble eksportert på grunn av strømbruddene, ikke blir eksportert før mot slutten av feltets levetid. Da går man glipp av mange års renteinntekter.

Kraftig barbering

Statnett avviste kravet, og det samme gjorde Norges vassdrags- og energidirektorat i sin innstilling til OED.

Nå har departementet altså endelig avgjort saken, og slår fast at Shell kun skal få 700.000 kroner i kompensasjon. Med andre ord en kraftig barbering.

Beløpet er en kompensasjon for selve installasjonen av systemvernet, altså innretningen som gir mulighet for styrt utkobling, og vedlikehold av vernet.

Departementet er uenig med Shell i at nettkundene skal kompenseres ved utløsningen av vernet.

Shell hevdet at samfunnsøkonomisk optimale løsninger tilsier at sluttbrukerne som kobles ut, får dekket sine kostnader og tap fullt ut. Dette skulle nemlig gi Statnett insentiver til å koble ut det forbruket som hadde lavest kostnader for samfunnet.

Må ta ansvar selv

OED er enig i at Statnett bør koble ut der kostnadene for samfunnet blir minst. Men departementet er uenig i at det tilsier at sluttbrukere som kobles ut ved systemvernutløsning i alle tilfeller bør få dekket sine kostnader og tap.

Hvis Shells tolkningen legges til grunn, kan nemlig noen strømkunder komme bedre ut enn andre ved å knytte seg til svake punkter i nettet som kan gjøre det nødvendig med systemvern. Kunden vil heller ikke ha insentiver til å sikre sin egen strømforsyning eller gjøre seg mindre sårbar for strømbrudd.

«Departementet mener sluttbrukere som har et særlig behov for høy leveringspålitelighet selv må gjøre tiltak for å redusere egen sårbarhet», konkluderer OED.

Statnett ønsket opprinnelig tosidig forsyning til Nyhamna, men Hydro, som bygget ut Ormen Lange, ville ikke betale for det. Derfor ble systemvernet opprettet. Shell overtok som operatør etter StatoilHydro på Nyhamna da anlegget ble satt i drift i 2007.

Prinsipiell betydning

Kommunikasjonssjef Kitty Eide i Shell opplyser at selskapet nå vurderer saken sammen med de andre Nyhamna-partnerne.

– Vi gjorde en grundig prosess i å dokumentere at strømavbrudd på Nyhamna har store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Det registrerer vi også at OED mener, men at kompensasjon for systemvernutløsning ikke skal kompenseres fullt ut.  Det viser at prosessen med å sikre Nyhamna tosidig forsyning  er viktig. Vi venter på utfallet av konseptvalgutredningen som ble gjort i fjor, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Statnett anbefalte i fjor å styrke leveringssikkerheten på Nyhamna ved en trinnvis utbygging av ny overføringskapasitet. 

Det er imidlertid ennå ikke avgjort hvordan kostnadene til en slik utbygging eventuelt skal fordeles.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.