Shell kan bli sittende igjen med smuler etter mange omfattende strømbrudd på Nyhamna hvis NVEs foreslåtte prinsipp for kompensasjon for strømutfall i petroleumssektoren blir godkjent av Olje- og energidepartementet. (Bilde: Øyvind Lie)
Nyhamna har i dag forsyning fra én 420 kV-linje, i tillegg til forsyning via 132 kV-nett. Statnett utreder ny 420 kV-linje, men ingenting er vedtatt. (Bilde: Statnett)

KRAFTFORSYNINGEN TIL ORMEN LANGE

Shell krevde 659 millioner kroner. NVE mener de bør få 1 million

Ikke enige om verditapet ved strømbrudd på Nyhamna.

SYSTEMVERNET PÅ NYHAMNA

  • Systemvern er utstyr for automatiske inngrep i kraftsystemet som installeres og driftes for å unngå sammenbrudd eller for å øke overføringsgrenser i regional- eller sentralnettet.
  • Ormen Lange-anlegget er tilknyttet Nyhamna transformatorstasjon, og forsynes via 420 kV ledningen Viklandet – Fræna - Nyhamna. Denne ledningen ble satt i drift i forbindelse med utbyggingen av Ormen Lange-anlegget. Parallelt med 420 kV-ledningen har Istad Nett et 132 kV-nett. Dette nettet har kun delvis kapasitet til å forsyne Ormen Lange ved eventuelle feil på 420 kV forbindelsen.
  • Ved feil på 420 kV Viklandet–Fræna vil strømmen til Nyhamna automatisk finne veien gjennom 132 kV nettet, noe som vil føre til at regionalnettet kan bli overbelastet og alle kunder tilknyttet dette nettet mister strømmen.
  • For å unngå at Istads 132 kV nett faller ut på grunn av overbelastning, er det installert et systemvern på Nyhamna som automatisk kobler ut 420 kV linjen Fræna – Nyhamna, og dermed Ormen Lange-anlegget, ved feil på 420 kV Viklandet – Fræna.

Kilde: NVE

NYHAMNA-ANLEGGET

  • Nyhamna-anlegget på Aukra nordvest for Molde tar imot gassen fra Ormen Lange.
  • Behandler 20 prosent av all norsk gass­eksport.
  • Shell er operatør.
  • Gassprosesseringsanlegget utvides nå for å ta imot gass fra andre felt, og vil øke produksjonskapasiteten fra 70 til 84 millioner standard kubikkmeter gass per døgn. Det vil svare til kapasiteten som eksportrøret Langeled er dimensjonert for.
  • En ny rørledning, Polarled, kobles til Nyhamna, i første omfang for å frakte gass fra Statoil-opererte Aasta Hansteen.
  • To nye kompressorer installeres for å hjelpe brønnstrømmen fra Ormen Lange, i tillegg til en fjerde eksportkompressor.
  • I dag er kraftbehovet på Nyhamna ca 155 MW. Kraftbehovet forventes å være ca. 260 MW i 2018/2019. Hvor mye det vil øke etter det er usikkert.
  • Når Polarled blir satt i drift, vil energimengden over Nyhamna utgjøre over 250 TWh per år, som tilsvarer om lag det dobbelte av norsk vannkraftproduksjon i normalår og inntekter på cirka 35–50 milliarder kroner per år.

Kilder: Shell og Statnett

Gassanlegget på Nyhamna i Møre og Romsdal har lenge vært plaget med strømutkoblinger. Anlegget ligger nemlig værhardt til, og er kun forsynt med én 420 kV-linje. Dette har ført til avbrudd i gasseksporten.

Slike avbrudd er dyre, om man regner såkalt nåverditap. Gassen som ikke tas opp som følge av strømbruddet, kan nemlig ofte ikke produseres før mot slutten av feltets levetid. Da går produsenten glipp av mange års renteinntekter.

659 millioner

Shell, som er operatør på Nyhamna, krevde i 2014 hele 659.825.013 kroner som kompensasjon fra Statnett for sju strømutkoblinger på gassprosesseringsanlegget i perioden 2006 til 2012.

I kravet beregnet Shell rentekostnader fra tidspunktet de enkelte strømbruddene inntraff til 1. juli 2013.

Statnett avviste kravet i 2014. De mente Shell overdrev kostnadsanslaget, og at Nyhamna-operatøren bevisst hadde tatt en risiko ved å koble til forbruket på kun én 420 kV-linje.

Kun én million

Statnett vedtok derfor at de kun ville betale for de konkrete kostnadene ved utkoblingene, som installasjon, drift og vedlikehold av systemvernet (se faktaboks) og kostnadene som følge av aktivering og utløsning av vernet. Dette omfatter blant annet kostnader ved økt bemanning, kraftkostnader, kostnader for CO2-fakling og slitasje.

Først anslo Statnett kostnadene til 700.000 kroner, men oppjusterte dette til 1.050.000 kroner etter å ha fått ny informasjon fra Shell. Shell klaget på vedtaket.

Nå har omsider Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) oversendt sin innstilling i saken til Olje- og energidepartementet (OED). Der støtte de Statnett, og anbefaler departementet å stadfeste Statnetts vedtak.

Prinsippsak

Om NVEs syn på saken blir stående, kan det gjøre det vanskelig for andre oljeselskaper å kreve erstatning fra Statnett for strømbrudd. Da OED i jaunuar ba NVE om å gjøre ferdig innstillingen, påpekte de nemlig at direktoratet har flere saker om betaling for utløsning av systemvern til behandling, og at saken er prinsipiell og har betydning for andre tilsvarende saker.

Derfor har NVE gjort en prinsipiell vurdering av saken, der de slår fast at bruk av systemvern er ett av virkemidlene Statnett har for å håndtere oppgaven som systemansvarlig.

Statnett ønsket opprinnelig tosidig forsyning til Nyhamna, men Hydro, som bygget ut Ormen Lange, ville ikke betale for det. Derfor ble systemvernet opprettet. Shell overtok som operatør etter StatoilHydro på Nyhamna da anlegget ble satt i drift i 2007.

Det ble ikke laget noen tilknytningsavtale mellom Statnett og Hydro med vilkår for tilknytningen av Ormen Lange, heller ikke etter at anlegget ble satt i drift. Dette mener NVE at Statnett burde sørget for å få på plass. 

Viser til Troll A

Til tross for dette mener direktoratet at installeringen av systemvernet på Nyhamna er å anse som et vilkår for selve tilknytningen, og at operatøren på Nyhamna var klar over dette da de valgte en løsning med ensidig forsyning av anlegget.

I slike tilfeller, hvor systemvern måtte til for å gjøre tilknytningen driftsmessig forsvarlig inntil planlagte nettinvesteringer er gjennomført, mener NVE at Statnett ikke er ansvarlig for å dekke et inntektstap som Nyhamna-operatøren måtte regne med ville komme.

NVE viser i sin innstilling til at dette også samsvarer med prinsippet som energimyndighetene i den senere tiden har lagt til grunn for tilknytning av både Troll A-plattformen og Martin Linge.

Shell vurderer saken

Overfor Teknisk Ukeblad kommenterer kommunikasjonssjef Kitty Eide i Shell vedtaket slik:

«Operatøren Shell har på vegne av Ormen Lange partnerskapet ventet siden 2014 på et vedtak fra NVE,  og vi tar til etterretning at saken nå bringes frem for departementet. Vi ser at  innstillingen til NVE er i tråd med Statnetts påstand. Partnerskapet vil bruke noe tid på å vurdere innstillingen nærmere».

Hun mener Shell har gjort et grundig arbeid i å dokumentere hvilke økonomisk konsekvenser strømutfallene i Statnetts linje har hatt for Ormen Lange-partnerne, etter krav fra NVE og Statnett.

«Shell regner med at OED også vil vektlegge våre argumenter når saken skal avgjøres,  og grundig vurderer samfunnsøkonomiske  konsekvenser og implikasjoner for leveringssikkerhet til store petroleumsinstallasjoner, om denne innstillingen fra NVE skulle bli det endelige resultatet».

– 

For tidlig

– Er det aktuelt for dere å prøve dette rettslig hvis OED konkluderer i tråd med NVEs innstilling?

«Det er for tidlig å ha noe svar på», svarer Eide.

Olje- og energidepartementet kan ennå ikke kommentere hvordan de ser på NVEs innstilling.

«OED mottok NVEs innstilling 1. februar, og saken er til behandling i departementet. Det er for tidlig å si når saken vil være ferdigbehandlet», skriver kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen i OED i en epost til Teknisk Ukeblad.