35 milliarder kroner. Det er statsstøtten Stortinget har satt av til flytende havvind utenfor Utsira. Men er det nok?
Ti aktører har allerede trukket seg (se liste i faktaboks), fordi de mener risikoen er for stor. Søknadsfristen går ut mandag. Hvis ingen søker, blir prestisjeprosjektet trolig lagt på is i all overskuelig fremtid.
Selv om partiene som støtter havvindsatsingen har flertall, treffer det mildt sagt ikke tidsånden å øke støttebeløpet nå. Frp kom ikke i regjering, men korstoget deres mot grønne subsidier påvirker likevel de andre partiene.
Ikke et energiprosjekt
For de 35 milliardene forventer man å få cirka 500 megawatt strøm inn til land på Karmøy. Likevel er ikke Utsira Nord først og fremst et energiprosjekt – da hadde det vært billigere å bygge ut mer bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø.
Håpet er at flytende havvind skal bli en ny industri hvor Norge kan bruke sin offshore-kompetanse.
Så hvis selskapene skal ta risikoen med Utsira Nord, bør de ha tro på at flytende havvind kan bli en lønnsom teknologi senere. Da Shell/Lyse/Eviny trakk seg, skrev de at prosjektet innebærer for stor risiko – både med tanke på økonomi og industriell modenhet.
Mulige søkere:
- Equinor og Vårgrønn
- Deep Wind Offshore og EdF
- EnBW
- Å Energi (NB! Partner Corio Generation har trukket seg fra prosjektet, og Å Energi oppfyller ikke kravene for å delta i utlysningen)
Disse har trukket seg:
- Magnora Offshore Wind
- Ørsted, Hafslund og Fred. Olsen Seawind
- Havfram, RWE og NTE
- Statkraft, Mainstream Renewable Power og Ocean Winds
- Shell, Eviny og Lyse
- Parkwind, Copenhagen Infratructure Partners, Norsea, Varanger Kraft og Hammerfest Energi
- TotalEnergies, Iberdrola og Norsk Havvind
- Seagust og Vattenfall
- Corio Generation (trakk seg fra partnerskap med Å Energi)
- RES Fornybar Norge og Zephyr
- Source Galileo Norge, Odfjell Oceanwind, Ingka Investments og Kansai Electric Power
Kilde: Energi Watch
Det til tross for at flytende turbiner har vært en hellig gral for Norge i over 20 år. Og til tross for at verdens største flytende havvindpark ligger i Norge: Hywind Tampen på 88 MW.
– En gratis opsjon
Den største X-faktoren er Equinor. De har pengene og erfaringen som kreves, etter å ha bygget Hywind Tampen og Hywind Scotland.
Equinor er også en svært stor kraftforbruker på Sørvestlandet og kan inngå store kraftkontrakter med seg selv.
Dessuten er de 70 prosent statlig eid. Det kan føre med seg visse forventninger.
Analysesjef John Olaisen i ABG Sundal Collier tror at Equinor vil søke.
– Det er en gratis opsjon, sier Olaisen til Energiwatch.
Han peker på at Equinor ikke inngår store forpliktelser ved å søke. Vinnerne vil ha to år på seg til å sende konsesjonssøknad og stille bankgaranti. Det er først da bruddgebyret på to milliarder kroner inntreffer.
Mye annet å gjøre
Det som taler imot en søknad fra Equinor, er at de nylig la ned fornybaravdelingen sin og kuttet 250 årsverk.
Equinor bygger allerede havvind i Storbritannia, Polen og New York – et mildt sagt krevende prosjekt nå som Donald Trump sittet ved roret. Kilder i selskapet peker på begrenset kapasitet til å ta på seg nye havvindprosjekter nå.
Equinor-ledelsen er også påpasselig med å si at alle prosjekter må være lønnsomme og at havvindmarkedet er vanskelig for tiden.
Kommer det en joker?
Så langt har bare ett selskap – Deep Wind Offshore – sagt tydelig at de vil søke om Utsira Nord.
Det lover dårlig, men forrige gang ble vi overrasket: Ut fra ingensteds dukket Ventyr opp, et partnerskap mellom Ikeas investeringsselskap og en japansk energigigant. De var villige til å satse mer enn Equinor.
Også den kinesiske turbin-produsenten Mingyang meldte sin interesse, men oppfylte ikke kravene til dokumentasjon. Vil de søke igjen?
Undere kan skje også på en ganske vanlig mandag i september.
Å stanse Melkøya nå vil være galskap
