Lønnsomt: Hvis Lappland kraftverk ved Sulitjelma blir bygget ut, kan det bli en gullgruve for de lulesamisk­e eierne, siden utbyggingsprisen er langt lavere enn for de fleste andre vannkraftprosjekter. Foto: Muskensenter

LAPPLAND KRAFTVERK

Samer vil bygge gigantisk kraftverk

Lappland kraftverk skal bli tre ganger større enn Altakraftverket og gi svært billig vannkraft.

Lappland kraftverk

  • Får en installert effekt på 611 MW og en årsproduksjon på ca. 2024 GWh.
  • Total utbyggingskostnad for Lappland kraftverk beregnes til cirka 4840 millioner norske kroner.
  • Vannveiene vil gå i tunnel, kraftstasjonen blir lagt i fjell og sporene vil ifølge utbyggerne være lite synlige.
  • Byggetiden regnes til drøye to år og målet er å få kraftverket i drift allerede i november 2016.
  • Samiske interesser på norsk og svensk side eier om lag halvparten hver av prosjektet gjennom selskapene Laponia Center og Muskensenter.

 

Vannkraftutbygging har vært svært upopulært i den samiske befolkningen på begge sider av den norsk-svenske grensen siden Alta-utbyggingen og utbyggingen av Stora Luleälven i Sverige.

Megakraftverk

Men nå planlegger samiske interesser å bygge et gigantisk vannkraftverk øst for Fauske, basert på svenske vannressurser.

Vann fra grensevassdrag skal føres til det planlagte Lappland kraftverk i Sulitjelma i Fauske kommune.

– Både Alta- og Stora Lule-vassdraget er blitt bygget uten at samene har fått noe som helst tilbake for det. I dette prosjektet skal imidlertid deler av den lulesamiske lokalbefolkningen selv eie og bestemme over hvordan vannkraftressursene skal utnyttes, sier daglig leder Simon Andersen i selskapet Muskensenter, som eier prosjektet, til Teknisk Ukeblad.

Les også:

To rotorblader gir billigere vindkraft

Det blir en billig strømvinter  

Svært lønnsomt

Utbyggingskostnaden vil ifølge Andersen være 2,40 kroner per kWh. Det er svært lavt, og vil gjøre kraftverket meget lønnsomt for eierne.

– Sammenlignet med mange andre prosjekter kan vi her bygge ut vannkraftproduksjon til halv pris. Og det vil utløse en formidabel næringsutvikling i landsdelen og dermed en god utnyttelse av naturressursene. Samtidig vil det løse oljeindustriens problemer med krafttilførsel, slik at de slipper å bygge gasskraftverk, sier Andersen.

Siden vannressursen er svensk, har norske myndigheter ifølge Andersen gitt signaler om at kraftverkets eiere kan slippe å betale grunnrenteskatt på 30 prosent, som de måtte gjort hvis vannressursen hadde vært norsk.

Selskapsskatt på 28 prosent og andre kommunale skatter og avgifter må imidlertid betales, siden kraftverket ligger i Norge og produksjonsselskapet er norsk.

Sliter med finansiering

Grunnrentespørsmålet er imidlertid ikke endelig avklart. For ennå er det ikke sendt inn noen formell melding om prosjektet til Norges vassdrags- og energidirektorat.

Årsaken er først og fremst at det koster rundt 10 millioner kroner å få laget konsekvensutredning og teknisk utredning. Og disse pengene får ikke den samiske lokalbefolkningen lov til å skaffe fra eksterne investorer, slik vanlig praksis er i markedet.

Det kommer av at det ifølge svensk lov ikke er tillatt å regulere de såkalte nasjonalelvene i Sverige til vannkraftformål med mindre at det gjøres som et ledd i lokal nærings- eller stedsutvikling.

Les også:

– Norsk solkraft må være dyrest

Statkraft utvider kraftverk for 1,3 mrd.  

- Betydelig nyvinning

Siden samene har bruks- og råderett til land- og vannressursene i disse områdene, betyr det i praksis at den aktuelle kraftutbyggingen også må være et ledd i lokal samisk næringsutvikling.

– I eierforholdet til prosjektet må det derfor være kjemisk rent for selskaper som for eksempel Vattenfall, Statkraft og Fortum, som på ingen måte vil kunne oppfylle lovens bestemmelse om at kraftutbyggingen er et ledd i lokal næringsutvikling, sier Andersen.

Han understreker at disse vannkraftressursene ikke kan utnyttes til samme formål og med samme økonomiske vinning for partene ved en annen eierstruktur, annen prosjektform eller ved ensidig utbygging i Norge eller i Sverige.

– Lappland kraftverk-prosjektet er derfor en betydelig nyvinning sog gir nærings- og samfunnsøkonomisk vinning for begge nasjoner og landsdeler, sier Andersen.

Søkte om støtte

Musken Senter har bedt Olje- og energidepartementet om å medivrke til eller å betale for konsekvensutredningen av prosjektet, for å bidra til å sikre kraftforsyningen til petroleumsvirksomheten utenfor Nord-Norge og støtte nærings- og ressursutviklingen i landsdelen.

Men de forsøker også å få kapital til prosjektutviklingen fra andre steder, for eksempel mot avtale om leveranse av rabattert strøm, sier Andersen.

Les også:

Flytende kraftverk kan gi strøm til sokkelen

Vil fjerne skattefordel for småkraft

Norsk thorium kan inneholde 120 ganger mer energi enn all olje og gass på norsk sokkel

Vil flytte 200 oljemilliarder til fornybar energi