.jpg){kind=small}
Nylig skrev Teknisk Ukeblad om varmepumpe-krangelen i Bærum som måtte avgjøres i tingretten.
Der ble varmepumpe-eieren dømt til å skru av varmepumpen i tidsrommet mellom klokken 19 og 07 ettersom støyen fra pumpen oversteg grensene i Norsk Standard.
De ble også idømt saksomkostningene på 200.000 kroner i saken, men har anket avgjørelsen til lagmannsretten.
Mange konflikter
Noen raske søk i postlistene i noen store kommuner viser at det rundt om i landet finnes mange andre eksempler på at støy fra varmepumper er en stor kime til konflikt. Vi gjengir noen eksempler.
I en annen sak i Bærum kommune har en beboer i et rekkehus klagd inn naboen for plagsom støy fra pumpen.
De bor i hvert sitt enderekkehus, og avstanden mellom naboene er rundt fem meter. Veggen varmepumpen er plassert på blir derfor like utenfor soveromsvinduet til naboen, og klager ønsker derfor at varmepumpen blir flyttet til en annen vegg.
Hun har fått målt støyen til 47 desibel (dBA) utenfor vinduet og 31 desibel inne på soverommet med vinduet lukket.
Folkehelsekontoret i Bærum kommune skriver i et svar til kvinnen at de kun vil gi tilbakemelding på generelt nivå, og med forbehold om at støymålingen som er gjennomført er korrekt.
«Fordi en varmepumpe i drift avgir samme støynivå uansett tid på døgnet, er det i praksis grensene for natten som gjelder. Det betyr at en varmepumpe ikke bør forårsake høyere støynivå enn 35 dBA utenfor fasaden din. Fordi støynivået varierer avhengig av effekten som tas ut, er det relevant å forholde seg til den støyen som oppstår ved maksimal effekt.»
Saken har fortsatt status som «under behandling».
Les også: Enova advarer: Slik må du ikke installere varmepumpen
Urimelig ulempe?
I Stavanger pågår det en klagesak etter at huseieren klaget inn naboen for å ha satt opp en varmepumpe på nordsiden av huset sitt. Denne veggen ligger helt inntil naboens hage, og derfor henger også varmepumpen på sett og vis inne på naboens eiendom.
Naboen skriver i sin klage: «Det vil medføre ekstra støy mot eiendommen og soveromsvindu. Det vil forringe den visuelle kvaliteten på hagen og på den praktiske bruken av den. Varmepumpen vil også delvis være i veien ved vedlikehold av hagen».
Naboen ønsker at varmepumpen blir flyttet til en annen vegg, men skriver at han «er informert om at Byantikvaren ikke er særlig begeistret for den tanken, og det har jeg stor forståelse for ut fra retningslinjene i Gamle Stavanger. Så hvis det er mulig får hun droppe hele varmepumpen.»
Varmepumpeeieren skriver i sitt svar at hun handlet i god tro da hun satte opp varmepumpen, ettersom hun hadde hentet inn signaturer fra relevante naboer.
Problemet var bare at naboen som faktisk bor i huset ikke var eieren, selv om han skal ha bekreftet det på spørsmål.
Hun påpeker at hun har installert en særdeles støysvak varmepumpe og i tillegg kledd den i tre som skal males hvitt for å unngå fargeavvik fra øvrige hus.
– Dette tiltaket vil etter min oppfatning hverken føre til sjenerende lydstøy eller visuell støy og bør absolutt være innenfor det som med rimelighet kan aksepteres i et byområde. (…) De fremsatte argumentene om hvilke ulemper varmepumpen påfører klager veier ikke opp for ulempen jeg vil bli påført i form av økte kostnader og i verste fall fratas muligheten til å benytte varmepumpe til oppvarming, skriver varmepumpeeieren.
Les også: Nå kan du få solceller på taket - uten at det synes
Dommer og ankebehandler i ett
I Tønsberg klaget en beboer inn en forretning etter at de mente seg plaget av en støyende varmepumpe i tre år. Der ble klagen behandlet av kommuneoverlegen, som ga varmepumpeeieren medhold.
Naboen klaget til Fylkesmannen, som kom til samme resultat. Det fikk klageren til å reagere.
I et brev til Helsedirektoratet skriver han: «Kommuneoverlegen har myndighet som enerådende dommer i saken. Han opplyste om enkeltvedtak i samsvar med Forvaltningsloven, men anken går til ham selv. Nå ber vi Helsedirektoratet vurdere om det er riktig at en anke går til den som har fattet vedtaket? Finner Helsedirektoratet det riktig at medisinere uten dokumenterte kunnskaper i akustikk utfører undersøkelser av invaderende støy i en leilighet?»
Teknisk Ukeblad har bedt om innsyn i svaret fra Helsedirektoratet, men foreløpig ikke fått det.
Les også: Å varme opp vann med strøm: – Som å dusje i champagne
Alle verdier over grensene
I Tromsø har et par klaget inn naboene for deres varmepumpe.
«Måling med lydmåler lånt fra Tromsø kommune viser mellom 50 og 60 dB utenfor vårt vindu, noen gang også høyere. Vi klarte ikke å måle opp verdier under 45 dB, som er den høyest anbefalte verdien. Vi håper at dere skjønner alvoret og at det haster å få gjort noe med saken», heter det i klagebrevet de sendte til nabo-sameiet.
Ingen krav til støykunnskap
Rådgiver Pål Jensen i Norsk forening mot støy sier de får mange henvendelser om støy fra varmepumper hos naboen, og fra enkelte huseiere som planlegger å installere varmepumper og vil være føre var.
– Det beklagelige er at selv om varmepumper nå kreves montert av autoriserte montører med F-gass-sertifikat, finnes det ingen krav til kunnskap om støy og hvordan en monterer en varmepumpe uten å plage naboen, sier han til Teknisk Ukeblad.
Les også: Her er komfyren som forsyner en hel enebolig med varme
Lavfrekvent støy
En støyrapport Jensen selv laget for en plaget varmepumpe-nabo viste at støyen innendørs hos naboen hadde et sterkt innslag av lavfrekvent støy, noe han mener er typisk for innendørs støy fra varmepumper plassert utendørs.
Og selv om dBA-verdiene var godt innenfor grenseverdiene inne hos naboen, lå de såkalte dBC-verdiene på soverommet over grenseverdien på 47 dBC. Desibel-C-skalaen vektlegger alle hørbare frekvenser likt, bortsett fra at de høyeste og laveste frekvensene vektlegges noe mindre.
På nattetid var støyen utendørs jevnt over langt over grenseverdiene på begge skalaene.
Jensen skisserer fem mulige tiltak for varmepumpe-eieren.
- Vri utedelen vekk fra nabohuset, noe målinger viste kunne redusere støyen 1 meter unna med 6 dBA.
- Støyskjerm mot utedelen. Dette bør helst være lydabsorberende plater for å hindre refleksjoner. En skjerm på opptil 1,8 meter høy og 10 meter lang kan bygges uten byggemelding, og kan redusere støyen 1 meter foran utedelen med mellom 10 og 15 dBA, anslår rapporten.
- Innkledning av utedelen med støyabsorberende plater. "Rimeligere" plater kan redusere støyen foran utedelen med cirka 15 dBA, og vil sannsynligvis være en bedre løsning enn en støyskjerm, anslår Jensen.
- Bytte til en pumpe med mer støysvak utedel.
- Isolere bedre, slik at pumpen ikke trenger å kjøre like mye.
Les også: – Varmepumper senker ikke strømforbruket
– Interessant
Jensen mener saken i Bærum tingrett tydelig illustrerer at slike tvister bør løses i minnelighet mellom gode naboer.
– Saksomkostningene er jo allerede oppe i 200.000 kroner. Eieren av varmepumpen kunne antagelig støydempet pumpen tilfredsstillende for en brøkdel. Samtidig er saken interessant fordi det så vidt jeg vet er første gang støy i form av svevning har havnet i retten, sier støyrådgiveren.
Les også: Dårlig strømkvalitet har kostet ham 360.000 kroner
