Sunndalsøra: Noen reiser til Provence eller Toscana. Andre ferierer på et ensidig industristed på Nordmøre. Det har vært en begivenhetsrik uke: Lyn, styrtregn, tropenetter og jordras. Skarfjellet står på randen av kollaps. Og bysbarn har kjempet seg til EM-kvartfinale.
Også resten av året har budt på store nyheter her: Både Statkraft og Trønderenergi har varslet enorme investeringer i kraftverkene i Sunndalen. Statnett skal bygge nye trafostasjoner og større kraftlinje over til Østlandet.
– Jeg smiler nesten trill rundt, sa ordføreren til lokalavisa Driva.
Her bruker ingen ordet «monstermaster».
Investerer 13 milliarder
Statkrafts store, gamle Aura-anlegg skal få mer effekt. Trønderenergis Driva-kraftverk skal pumpe flomvann fra elva opp i et fjellvann på Oppdal, med en milelang tunnel gjennom fjellet helt ned til Sunndalsøra.
Til sammen anslås prosjektene å koste 13 milliarder.
Aura kraftverk
- Effekten i Aura-kraftverket skal øke med nesten 500 MW. Den årlige kraftproduksjonen øker med rundt 130 GWh, til totalt 2,1 TWh.
- Kraftverket skal bruke det samme vann og dammer som i dag, men det skal bygges et nytt kraftverk i fjellet 2 km ovenfor dagens Aura-kraftverk.
Driva kraftverk
- Nedre Driva kraftverk er et større prosjekt. Her skal det pumpes flomvann 250 meter opp fra elva Driva, til Gjevillvatnet 660 moh.
- Derfra går det en tunnel 20 kilometer gjennom fjellet ned til Sunndalen. Nå er planen å lage en ny og lengre tunnel på 35 kilometer; helt ned til havnivå på Sunndalsøra. Dermed vinner man 410 meter fall.
- Målet er at Driva kraftverk skal gå fra 600 GWh til 1,1 TWh etter utvidelsen. Effekten skal øke fra 150 til 550 MW.
Forbruk
- Hydro Aluminium Sunndal bruker alene 6 TWh, nesten dobbelt så mye som de to kraftverkene vil produsere til sammen.
Aura og Driva er eksempler på en strøm av store effektoppgraderinger i vannkraften i Norge nå.
Det er lett å forstå behovet: De gamle kraftverkene er bygget for helt andre kjøremønster enn kraftsystemet trenger i dag. Midt-Norge har vindkraft som trenger balansering. Og effektunderskudd om vinteren gjør store sesongmagasin viktigere.
.jpg)
Bygger mens andre kutter
Men hvorfor vil kraftselskapene satse milliarder i et område med lav strømpris over mange år? Trønderenergis søsterselskap Aneo kutter 60 årsverk på grunn av de lave strømprisene i Midt- og Nord-Norge.
Men Trønderenergi sier at de har langsyntbrillene på, og at de tror strømprisen vil endre seg. De merker seg at Hydro Sunndal, Norges største strømforbruker, har mange Enova-søknader inne for prosjekter som vil effektbehovet kraftig.
Selv om både KI-bølgen og hydrogen er usikre størrelser, tror Trønderenergi at noe vil skje når ubalansen i markedet er så stor som nå. Ett datasenter à la Google i Skien kan være nok.
Nye markeder for strøm, effekt og balanse gjør det mulig å tjene penger på fleksible kraftverk og store magasiner. Å ha energi tilgjengelig i de timene er verdifullt. I Drivas tilfelle kan også klimaendringene skaffe mye flomvann når prisen er lav.
Kommuner skeptiske til pumpekraft
Selv om pumpekraftverk er akkurat hva kraftsystemet trenger, er mange kommuner skeptiske. Når man bruker kraft på å pumpe opp vann, blir det færre kilowattimer igjen når kommunens utbytte skal beregnes.
Siden Driva kraftverk ikke er et vanlig pumpekraft-prosjekt (se faktaboks) og produksjonen skal dobles, vil både eier- og vertskommuner tjene på prosjektet.
Rapport: Tok sekunder fra stabil drift til full kollaps
Derimot har Sunndal kommune noen betenkeligheter med Statkrafts effektoppgradering. Det handler om konsesjonskraft: En viss andel av produksjonen som vertskommunen får kjøpe til kostpris, satt av staten til 12 øre.
Krafta kan kommunen bruke selv, eller selge videre til markedspris.
...og effektoppgradering
Men for kraftverk som Aura, er det kraftselskapet selv som regner ut kostprisen. Så når Statkraft skal investere 6 milliarder i Aura, frykter kommunen at produksjonsprisen øker kraftig.
Ifølge kommunedirektøren har man andre steder erfart at konsesjonskrafta blir så dyr at hele verdien taper seg.
– Hvorfor skal vi si ja til Aura hvis vi taper 8-9 millioner i året?
Kommunestyret har bedt staten om å «rydde opp i reglene», og sikrer kraftkommuner billig strøm også i framtida.
Er det rettferdig?
I en tid hvor alle nabokommunene sliter, er Sunndal «mer på det jevne», ifølge kommunedirektøren. I fjor tjente kommunen nesten 87 millioner på skatt og utbytte fra kraft og kraftlinjer.
En rekke offentlige utvalg har foreslått at kraftinntektene bør fordeles bedre. Like mange ganger har regjeringer lagt forslagene i skuffen. Selv om Inntektssystemutvalget mener det er «grunn til å tro at midlene kan brukes mer effektivt i en fattigere kommune».
Er det rettferdig at noen kommuner skal tjene seg rike bare fordi topografien deres er godt egnet for vannkraft?
Ja, mener Sunndal og de 160 andre vannkraftkommunene i . Kommuner som avgir natur, må få noe tilbake, mener de.
.jpg)
Hendig brekkstang
Kommunedirektøren i Sunndal peker på at mange kystkommuner får penger fra havbruksfondet, og at det også er inntekter basert på naturgitte omgivelser. Andre kommuner har inntekter fra vindkraft.
I Møre og Romsdal er det visstnok bare én kommune, Sula, som ikke har noen av delene.
Kraftkommunene argumenterer også med at de i stor grad er distriktskommuner som sliter med forgubbing, tar imot flyktninger og trenger pengene selv.
Kraftkommunene ser gjerne på kraftpengene som en omfordeling mellom byer som bruker strøm, og bygder som avgir natur.
Og for regjeringen er det en hendig brekkstang for at de skal si ja.
Endelig et klimamål vi ser ut til å nå
