Senterpartiet og de borgerlige går sammen om å stanse regjeringens forslag om grunnrenteskatt på småkraftverk. Likevel fortsetter høringen.
Høyre har spurt Jens Stoltenberg om hvorfor. Han svarer at den vil gi «verdifulle bidrag til et godt beslutningsgrunnlag».
Det gjør bransjen usikre: Vil regjeringen prøve seg på en finte? Et kompromiss? Dukker forslaget opp igjen i et fremtidig statsbudsjett, ferdig utredet?
Ap mot Sp
Roten til mistenksomheten er at Arbeiderpartiet aldri har latt til å elske småkrafta. Det er Senterpartiets sak, og noe de to partiene har kjeklet om i mange år. Det handler både om samfunnsøkonomi og om partienes sjel.
Store, sentrale kraftverk med regulerbare vannmagasiner er gullstandarden i Arbeiderpartiet. Småskala, væravhengig strøm fra solceller og småelver har blitt sett på litt som støy i kraftsystemet.
Da energiminister Terje Aasland nylig ble spurt om NVE bør prioritere småkraft-saker, svarte han som en ekte Ap-mann: Man må først og fremst prioritere vannkraft som gir mye ny produksjon eller fleksibilitet.
Stor vannkraft forbindes med tungindustri, hjelm og kjeledress. Den kan bare eies av det offentlige, noe som gir penger til velferd i kommuner og fylker, mange av dem Ap-styrte.
Intenst imot
Småkraftverkene eies derimot av 7000 bønder og grunneiere, altså Senterpartiets folk.
Det var Senterpartiets som fikk småkraft inn i ordningen med i 2009. Sp var fornøyde fordi «det ville bli en god og evigvarende inntektskilde for norske bønder», skriver Jens Stoltenberg i sin.
Han var statsminister, men var likevel intenst imot de grønne sertifikatene, ifølge boken. Han kaller ordningen et «subsidiesluk, der urørt natur ble ødelagt av ulønnsom kraftutbygging».
«Når prisen på strøm presses ned av subsidiert ulønnsom utbygging av vindmøller og småkraftverk, er det derfor først og fremst fellesskapet som taper penger».
At svært småkraftverk de siste årene er kjøpt opp av utenlandske eiere, gjør neppe ting bedre for Ap.
En samfunnsøkonom er løs
Subsidier og skattefordeler til småkraft lugger nok både for Ap-mannen og samfunnsøkonomen i Stoltenberg.
Nå er han tilbake, og han gjør som han vil. Statsbudsjettet er gjennomsyret samfunnsøkonomsk.
Stoltenberg går blant annet løs på CO2-avgiften, som i årevis har blitt brukt til å hemme og fremme ulike teknologier. Den tiden er forbi. Nå skal det harmoneres og strømlinjeformes.
Finansdepartementet vil fase ut CO2-avgift både i oljebransjen, luftfarten og fastlandsindustrien. Det vil øke utslippene, men gjøre avgiften «mer logisk og konsekvent utformet», ifølge departementet.
Dette har regjeringen foreslått
- Regjeringen foreslår å senke grensen for grunnrenteskatt for kraftverk fra 10 megawatt til 1,5 megawatt, med virkning fra 2027.
- Hovedargumentet er at mange nedjusterer kraftverket til under skattegrensen på 10 MW, slik at kraftsystemet går glipp av kraft.
- Frp, Høyre, Venstre, KrF og Senterpartiet har flertall for å stoppe forslaget.
- Grunnrente har ingenting med rente å gjøre, men er oversatt fra engelsk «ground rent», altså jordleie eller landleie.
Også Stoltenbergs tidligere statssekretær, nå NVE-direktør, Kjetil Lund er samfunnsøkonom av legning. Lund har sagt at grunnrenteskatten prinsipielt sett bør være lik, uansett om kraftverket er stort eller lite.
Også energiminister Aasland argumenterer prinsipielt: Hvis du har en eksklusiv rettighet, skal en rettmessig andel tilfalle fellesskapet.
En ny ferge-sak
Selv om argumentene er rimelige, ble bransjen tatt på senga, og regjeringen bekreftet sitt rykte om å være uforutsigbar og skremme bort investorer.
Cloudberry hevder at småkraftbransjen fratas 30 milliarder. Småkraft AS truet med å stanse elleve byggeklare kraftverk. Det toppet seg da en Volue-analytiker hevdet at det er mer forutsigbart å investere i Zimbabwe enn i Norge.
Saken ble enda verre av at Ap hadde prestert å gjøre det samme som i sakene om gratis ferger og nedskriving av studielån: De lovet noe Jens Stoltenberg ikke ville holde.
Før valget spurte Småkraftforeninga om de kunne regne med stabile skatter og avgifter de neste fire årene. Ap svarte «Ja».
Til sammen ble dette en god sak for Senterpartiet til å markere at de kan krysse streken over til de borgerlige. Passe uviktig, midt i deres velgergruppe.
Bunnfradrag blir for dyrt
Det er gode grunner til å unngå dette trappetrinnet i vannkraftskatten.
Ifølge Terje Aasland går kraftsystemet glipp av «verdifulle kraftressurser» fordi kraftverk blir nedjustert for å komme under denne grensen. Det skal være snakk om ti kraftverk og til sammen 60 MW.
Det kan skyldes skattetilpasning, men det kan også handle om vannføring og nettkapasitet.
Noen har foreslått å erstatte 10 MW-grensen med et bunnfradrag. Men hvis det skulle omfatte alle kraftverk, ville det «medføre et vesentlig provenytap», ifølge høringsnotatet.
Det er en byråkratisk måte å si «helsikes kostbart» på.
Kanskje vil regjeringen prøve å snekre sammen et kompromiss. Men trolig fortsetter dagens ordning noen år til. Det er i så fall regjeringens egen skyld.
Norge får unntak fra EUs nye ståltoll
