I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen å senke grensen for hvor små vannkraftverk som skal betale grunnrenteskatt på 45 prosent i tillegg til vanlig skatt.
De siste ti årene har kraftverk med kapasitet på mindre enn 10 megawatt sluppet grunnrenteskatt, men i statsbudsjettet er grensen foreslått senket til 1,5 Megawatt.
– Grunnrenteskatten slår bena under oss med tilbakevirkende kraft, sier Cloudberry-sjef Anders Lenborg til Dagens Næringsliv.
Selskapet bygger ut vind- og vannkraft i Norden, og vil merke grunnrenteskatten godt.
– Staten vil ta 45 prosent av verdien i kraftverkene våre, uten å betale for det. Det betyr at staten raner over 30 milliarder kroner fra private grunneiere og kraftselskaper, kommuner og fylkeskommuner, sier Lenborg.
NTNU-professor Ragnar Torvik, som ledet skatteutvalget i 2022, mener imidlertid at det mest kritikkverdige er at ikke grunnrenteskatten ble innført tidligere.
Han sier at forslaget i statsbudsjettet betyr at skattenivået føres tilbake til nivået som ble satt i 1997, da grunnrenteskatt først ble innført på vannkraft.
DN skriver at finansdepartementet anslår at endringene i grunnrenteskatten vil bety en skatteskjerpelse på 800 millioner kroner fra 2027. Departementet har ikke regnet på hvordan dette vil slå ut for aktørene.
Cloudberry-sjefen sier til DN at han er overbevist om at innføringen av grunnrenteskatt vil hindre videre utbygging, og dermed virke stikk i strid med regjeringens mål om mer kraft.
Han sier at en rekke utviklere allerede har varslet at de legger prosjekter på på is.
Prinsippet for grunnrenteskatten er at det skal skattes av fordelen av å få eksklusiv tilgang til felles naturressurser, og at skattesatsen skal være høy, samtidig som det det gis fradrag for utgifter etter kontanstrømprinsippet.
Norge risikerer å tape batterikappløpet
