Nesten hver dag skriver vår redaksjon om datasentre, og vi får høye lesertall på sakene. Folk har tydeligvis forstått at datasentrene representerer en stort industriskifte. Norske myndigheter, derimot, har ingen helhetlig oversikt over planene. De vet ikke om alle bedriftene som skulle ha registrert seg, har gjort det.
Direktør Kjetil Lund i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) mener datasentre er jokeren i utviklingen av det norske kraftsystemet. I fjor brukte norske datasentre 2 prosent av landets strømforbruk, men det kan på få år stige til 40 prosent, ifølge NVE.
Ren kraft i form av fossefall og elver er en viktig naturressurs i Norge. Stadig flere tar til orde for strengere reguleringer for å sikre at verdien fortsatt skal komme den norske befolkningen til gode.
I sommer ba Høyre regjeringen om å komme med mer gjennomtenkte regler ved å opprette en konsesjonsordning for datasentre, men digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) mente forslaget var skivebom.
Framsynt etterkrigspolitikk
Det er blitt en grunnfortelling i norsk moderne historie at politikerne i etterkrigstida drev en offensiv og visjonær politikk i utformingen av olje- og gassnæringen.
Juristen og diplomaten Jens Evensen (Ap) regnes som arkitekten bak den norske oljepolitikken, og barna lærer på skolen at han sikret landet vårt rettigheter til store deler av Nordsjøen. Arne Rettedal (H), som var ordfører i Stavanger på 60-tallet, får også mye av æren.
Den fantastiske rikdommen vår er tuftet på håndfaste krav til storkapitalen. Da amerikanske Phillips Petroleum i 1962 ba om enerett til å lete etter olje på norsk sokkel, avslo myndighetene dette kontant. Nasjonal styring og kontroll ble sikret gjennom de ti oljebud, vedtatt av Stortinget i 1971.
Velkommen til Norge!
Datidas klare tanker og handlekraft står i kontrast til hvordan de amerikanske gigantene blir tatt imot av dagens regjering, som framstår som en heiagjeng.
I fjor på denne tida kom nyheten om at Aker, Open AI og Nscale skal bygge og drive et gedigent datasenter i Narvik. Den dagen var hovedbudskapet til digitaliseringsministeren «Gratulerer og velkommen til Norge!».
Var det stilt noen krav til bruk av overskuddsvarmen? Nei. Hadde selskapene forpliktet seg til å benytte norsk arbeidskraft ved byggingen av anlegget? Nei. Rettigheter til å benytte regnekraften i norsk forskning? Nei. Ekstra skatt på milliardgevinstene? Nei.
Digitaliseringsministeren nevnte for så vidt at Aker hadde lovet å ikke utvinne kryptovaluta, men nå ett år etter har regjeringen fortsatt ikke fått på plass noe forbud, så vi får bare ta Akers ord for det.
Men bare så ikke Høyre nå setter seg på sin høye hest: Erna Solberg holdt også på slik da hun var statsminister. – Velkommen med kontor til oss i Norge. Veldig hyggelig å ha dere her, sa hun da hun åpnet norgeskontoret til Facebook i 2016. Facebook har stengt dette kontoret igjen, uten å ha lagt igjen annet enn vekslepenger i den norske statskassa.
For lite og for tilfeldig
Litt har regjeringen gjort. Den har besluttet at strøm til datasentre ikke lenger skal defineres som «alminnelig forsyning». Datasentrene har plikt til å utrede muligheten for å benytte spillvarme (men kun å utrede det). Sikkerhetskravene er skjerpet ,slik at datasentrene må utlevere mer informasjon til myndighetene.
Dette blir imidlertid for lite og for tilfeldig i møte med enorme kapitalkrefter. Nå begynner både høyre- og venstresida å bli forsynt med digitaliseringsministerens åpne armer overfor de globale gigantene, og mange aktører kommer med forslag til konkret politikk.
– Det har vært veldig lite vilje til å regulere bransjen fra regjeringens side, mener Lars Haltbrekken (SV), som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
Bård Ludvig Thorheim, stortingsrepresentant for Høyre, kalte regjeringen «blåøyd» i en Dagsnytt Atten-debatt i juli. Da han sa at Norge ligger bak andre land i teknologiutvikling og regulering av datasentre, svarte Tung at hun ble forundret over kritikken.
Dagen etter fikk hun terningkast to av Klassekampen i en analyse av statsrådene, nettopp på grunn av dette.
Andre land strammer inn
Mange land jobber hardt med strammere kontroll. I Irland må store datasentre stille med egne generatorer eller batterier og dekke minst 80 prosent av årsforbruket med ny, fornybar kraft.
I en tale i sommer kunngjorde Australias statsminister Anthony Albanese en nasjonal ordning som pålegger store datasentre å mate minst like mye fornybar kraft inn i nettet som de tar ut. Albanese avsluttet talen med et visjonært ordspill: «We can make AI stand for Australia’s interests and I hope to do so».
Slik burde også Norges regjering tenke. Olje- og gasselskaper på norsk sokkel betaler 78 prosent i skatt inkludert selskapsskatt og særskatt. De har imidlertid fradrag for investeringer i petroleumsvirksomhet, noe som sikrer kompetanse og langsiktighet.
Ordningen ble innført av framsynte politikere i forrige generasjon. Konflikten om lakseskatt har vist at beskatning av naturressurser bør innføres fra start for at den skal aksepteres.
Norge hadde ikke vært et rikt oljeland hvis politikerne i etterkrigstida hadde vært så slepphendte med landets ressurser som dagens regjering er. Det er på tide at de kommer med et kraftfullt forslag til «ti datasenter-bud» i Stortinget.
EU-kommisjonen: Vil lempe på utslippsregler for olje og gass etter norsk press
