Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Fra begynnelsen av neste år kommer det nye krav til EU-importører av olje og gass. Det kommer som følge av at EU har innført strengere krav til dokumentasjon av metanutslipp.
Metan er en svært kraftig klimagass og har over en 20-årsperiode mer enn 80 ganger sterkere oppvarmingseffekt enn CO2. Reduserte metanutslipp regnes som et av de viktigste tiltakene for å begrense den globale oppvarmingen. Det er derfor EU lenge har jobbet for strengere krav til metanutslipp.
Dersom importørene ikke kan dokumentere at de følger kravene, risikerer de bøter på inntil 20 prosent av sin årlige inntekt. Mandag ble det likevel klart at EU-kommisjonen anbefaler å utsette disse bøtene med tre år – frem til 2030.
Det kommer etter press fra blant andre olje- og gassindustrien og USA. Også flere EU-land har vært negative til de nye kravene.
EU-kommisjonen begrunner utsettelsen av bøtene med hensyn til forutsigbarhet og forsyningssikkerhet. Disse argumentene har ikke blitt mindre aktuelle ettersom uroen i Midtøsten fremdeles forstyrrer forsyninger av olje og gass globalt.
Flere kritiske
Mandag sa Den europeiske olje- og gasslobbyen (IOGP) til Energi og Klima at bransjen er glad for at EU-kommisjonen ber om at man venter med å innføre bøter, men at de ønsker større endringer i metanforordningen.
– Spenningene i Midtøsten kan forsterke problemet, men de er ikke den grunnleggende årsaken – det er den opprinnelige utformingen av forordningen. Dette er et europeisk regulatorisk problem som krever en europeisk lovgivningsmessig løsning, sa IOGP mandag.
IOGP og andre kritikere har ment at kravene til importører kan føre til høye kostnader, svekket konkurranseevne og mindre forsyningssikkerhet.
Også Det internasjonale energibyrået (IEA) har advart mot forordningen og sagt at kravene kan gjøre det vanskelig og dyrt for Europa å fylle oljelagrene.
IEA peker også på at kravene gjør at selv norsk olje og gass kan avvises – til tross for at norske produsenter generelt er blant de beste på å begrense metanutslipp, ifølge IEAs Methane Tracker.
Nå advarer også den norske regjeringen mot metanforordningen.
– Det er ingen tjent med
– Effekten av eventuelt å innføre metanforordningen kan bli store kostnader, lavere gasseksport og høyere utslipp. Det er ingen tjent med. Norge vil derfor anbefale EU å se på metanforordningen på nytt, skriver statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak i Energidepartementet i en e-post til Energi og Klima.
Skjevrak peker på at metanutslipp fra norsk petroleumsproduksjon har vært regulert i tiår og er «svært lave».
– Norsk metanregulering er effektiv, målrettet og tuftet på vår velfungerende reguleringsmodell.
Norge har ikke tatt stilling til om metanforordningen er EØS-relevant. Regjeringen har derfor heller ikke satt i gang noen regelverksprosess knyttet til forordningen, opplyser Skjevrak.
– Nødvendig verktøy
Mens kritikerne peker på at strengere metankrav vil utelukke store mengder importert olje og gass og dermed hindre europeiske forsyningsgrad, har en analyse fra Rystad Energy vist til at det finnes nok gass i verden som allerede oppfyller kravene til å fylle europeiske lagre.
EU-kommisjonen gjorde mandag ingen andre endringer i metanforordningen enn å anbefale utsettelsen på bøter med tre år. Energikommissær Dan Jørgensen var klar på at kravene er de samme som før og vil tre i kraft fra 1. januar neste år.
– EUs metanforordning er et ambisiøst og nødvendig verktøy for å håndtere skadelige utslipp fra energisektoren som bidrar sterkt til global oppvarming, sa Jørgensen mandag.
Stengte Hovedbanen: Lokomotiv kom rett fra verksted – tok fyr
