Rapport: Over halvparten av sokkelen kan bli drevet av kraft fra land innen 2025

Olje- og energiminister Tina Bru (H) fikk fredag oppdateringen av den såkalte kraft fra land-studien fra 2008.

Rapporten viser at kraft fra land vil føre til at CO₂-utslippene på norsk sokkel blir 3,2 millioner tonn lavere per år enn de ellers ville ha vært.

Unngåtte utslipp som følge av kraft fra land kan øke til omtrent 4,9 millioner tonn CO₂ per år, dersom følgende «modne prosjekter i planleggingsfasen» blir koblet til strøm fra land:

• Troll B og Troll C
• Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør
• Sleipner Øst
• Melkøya landanlegg.

Felles for disse prosjektene, er at tiltakskostnaden er under 1500 kroner per tonn CO₂. Dersom disse prosjektene blir vedtatt, kan over halvparten av olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel bli drevet med kraft fra land midt på 2020-tallet. Disse nærmer seg en investeringsbeslutning, ifølge oljedirektør Ingrid Sølvberg

Lavere pris på grunn av vekselstrøm

Den ferske utredningen viser at prislappen for kraft fra land har gått kraftig ned. Hovedforklaringen er vekselstrøm.

– Det er kjempepositivt. Det viser at det har vært en teknologiutvikling også her. Tiltakskosten ligger på et nivå som gjør at avgiftene er med på å utløse at det lønner seg. Det er veldig bra, sier Bru til Teknisk Ukeblad rett etter at hun har mottatt rapporten.

Sentralt i den gamle rapporten var beregninger av prislappen for å elektrifisere eksisterende innretninger på sokkelen. Tiltakskostnaden ble beregnet fra omtrent 1600 kroner per tonn CO₂ og oppover (i 2008-kroner).

«Den høye tiltakskostnaden skyldes i hovedsak kostnadsnivået, kompleksiteten i ombyggingsprosessene og feltenes levetid», het det i begrunnelsen den gang.

Bakgrunnen for den nye rapporten er at regjeringen i Granavolden-plattformen lovet å oppdatere den såkalte kraft fra land-studien fra 2008.

Oljedirektør Ingrid Sølvberg forklarer hvorfor kraft fra land er blitt billigere per spart tonn CO₂.

– Kortversjonen er at 2008-rapporten så på en likestrømstilførsel ut til en hub og så vekselstrøm videre til innretningene. Teknologiutvikling gjør det nå mulig å overføre mer kraft og over lengre avstander med vekselstrøm, sier hun til Teknisk Ukeblad og peker på at det har gjort prosjektene mer kostnadseffektive.

Sølvberg trekker også frem at det er utviklet teknologi for å få kraft fra land gjennom dreieskiven (turreten) på produksjonsskip, som en av de store endringene siden 2008.

– Det gir store muligheter, sier hun og legger til at ingen til nå har tatt dette i bruk.

16 felt har kraft fra land

I dag er det 16 felt som har, eller har vedtatt å ta i bruk kraft fra land, ifølge rapporten. Disse kraftløsningene forventes å være i drift i 2023.

Da vil felt med krafttilførsel fra land stå for omtrent 45 prosent av den totale olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel.

Vil gi økt kraftpris

De fleste prosjektene, både de modne og de umodne, vil kreve nye kraftlinjer og forsterkninger av nettet.

For eksempel krever elektrifisering av Melkøya landanlegg at det bygges en ny 420 kV-ledning fra Skaidi til Hammerfest.

Både Melkøya landanlegg, Troll B og C og Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør vil mangle redundant kraftforsyning, gitt planlagte nettinvesteringer.

– Det betyr at de vil bli koblet ut ved anstrengte driftssituasjoner i nettet, forklarte oljedirektøren da hun la frem rapporten.

Totalt er kraftbehovet til de modne prosjektene estimert til 4 TWh i året, omtrent tre prosent av det totale norske kraftforbruket.

«Kraft fra land-prosjektene vil føre til at kraftprisen i Norge øker, og at det blir mindre forskjeller i kraftpris mellom nord og sør i Norge», heter det i rapporten fra Oljedirektoratet.

– Bør se på havvind

Miljøorganisasjonen Zero mener havvind også må bidra til elektrifisering, etter at de har tatt en titt på rapporten.

Rapporten omtaler i korte trekk mulighetene for å få kraft til oljeinstallasjonene med havvind. Den trekker imidlertid frem beregninger i forbindelse med Hywind Tampen, som viser at det foreløpig ikke er lønnsomt å forsyne petroleumsinnretninger med kraft fra ytende havvind uten støtteordninger.

– Zero mener utfasingen av fossil energibruk på petroleumsinstallasjoner delvis bør skje med havvind. Ved å bruke havvind demper vi presset på å bygge fornybar energi på land, vi kutter store utslipp, og vi bygger en ny grønn industri på skuldrene av eksisterende offshorekompetanse, sier Jon Evang, fagansvarlig for energi i organisasjonen, etter å ha sett på rapporten.

– Olje- og energiminister Tina Bru bør derfor se nærmere på mulighetene for forsyne oljeplattformer og landanlegg med elektrisk kraft fra havvind, når hun skal legge frem virkemidler for bygging av havvind til høsten, legger han til

7 tiltak som kan kutte 2,3 millioner tonn CO₂-utslipp

Parallelt med rapporten om kraft fra land på sokkelen, har NVE laget en rapport om potensialet for å kutte CO₂-utslipp hos industrien på land gjennom økt bruk av elektrisk kraft.

Kartleggingen deres viser at 90 prosent av CO₂-utslippene kommer fra 30 anlegg. NVE mener det er teknisk mulig å gjøre direkte elektrifiseringstiltak i syv av disse. I motsetning til rapporten fra sokkelen, har de kun sett på hva som er teknisk mulig.

De trekker frem følgende syv tiltak som kan kutte inntil 2,3 millioner tonn CO₂-utslipp årlig:

1. Yara Porsgrunn: Erstatning av fossile etan med elektrisitet og vann for produksjon av hydrogen som brukes til å lage ammoniak, som igjen brukes i kunstgjødsel. Det vil kunne redusere klimagassutslipp med 0,8 – 1 milliard tonn CO₂.

2. Kårstø-anlegget: Elektrifisering gjennom å drive kompressorer med elektriske motorer istedenfor med naturgass og å skifte ut gasskjeler til elkjeler for å produsere varme. Det vil kunne spare opp til 750.000 tonn CO₂.

3. Tjeldbergodden: Elektrifisering av metanolfabrikken. Teknologien ikke er ferdigutviklet per dags dato. Det vil kunne spare 250.000 – 300.000 tonn CO₂.

4. Ineos Rafnes: Elektriske ovner vil kunne erstatte forbrenning av hydrogen, metan og etan til produksjon av varme som er nødvendig for molekylspaltingen i 12 crackerovner som brukes til å lage etylen og noe propylen av naturgass. Slike elektriske ovner er i dag ikke tilgjengelig teknologi. Det vil kunne spare 100.000 tonn CO₂.

5. Mongstad: Erstatte erstatte gasskjeler som produserer damp med elektrokjeler. Det vil kunne spare 90.000 tonn CO₂.

6. Borrregaard Sarpsborg: Høyere utnyttelse av dagens elektrokjeler som erstatter varmeproduksjon med utslipp og nye elektrokjeler som erstatter naturgass som topplast. Det vil kunne spare 50.000 – 80.000 tonn CO₂.

7. Kollsnes: Anlegget drives allerede av strøm, men bruker fortsatt noe fossil energi til varme i et hetoljesystem. Dette kan erstattes med elektrokjeler. Det vil spare 45.000 tonn CO₂.

Skulle disse syv tiltakene bli gjennomført, vil det ha et estimert effektbehov på omtrent 1500 MW. Det utgjør et årlig kraftforbruk på totalt 12 TWh, tilsvarende en økning i kraftforbruket på nesten ti prosent sammenliknet med i dag.

Fem av de syv tiltakene kan gjennomføres med kjent teknologi, mens to av tiltakene er basert på teknologi som ikke er tilgjengelig i dag.