I rapporten legges det fram en rekke tiltak for å redusere klimagassutslipp til Norges nest største eksportvare etter olje. For oppdrettslaks foreslås det blant annet å endre innholdet i fiskefôr og sikre full bruk av fiskens biprodukter, som hoder, innmat og rygger.
– Den norske oppdrettsnæringen er flink til å utnytte biprodukt fra laksen, men kan bidra enda mer. Vi må også vurdere om vi kan få mer verdi ut av lite prosessert fisk. Fisken blir sendt til utlandet med liten kunnskap om hva som skjer med den, sier seniorrådgiver Erik Skontorp Hognes i det rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaet Asplan Viak til Aftenposten.
Sammen med forskere fra Sintef og Rise Research Institutes of Sweden, har de kartlagt klimaavtrykket til norsk sjømat i 2017. Rapporten er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.
Utredningen peker på 60 ulike tiltak som gjør det mulig for Norge å halvere ikke-kvotepliktige utslipp innen 2030.
Fôr utgjør opptil 83 prosent av norsk laks’ klimagassutslipp. Det er blant annet fordi fiskefôr inneholder vegetabilske råvarer med høyt klimaavtrykk, som soya.
Mesteparten av soyaen i norsk laksefôr kommer fra Brasil. Der bidrar soyaproduksjonen til blant annet avskoging, noe som fører til høyt klimagassutslipp.
Kommunikasjonssjef Leif Kjetil Skjæveland hos fôrprodusent Skretting er kritisk til påstandene i rapporten.
– Vi kjøper bare sertifisert soya. Soyaen som brukes i norsk havbruk, kommer fra gårder som ikke har drevet med avskoging siden 2008, men dette blir ikke tatt hensyn til i vitenskapelige kalkuleringer, sier han.
18 rederier omdirigerer skipsfarten etter angrepene i Rødehavet
