NAF og Elbilforeningen har stått sammen om at alle nye ladestasjoner bør ha kortlesere. Det er et folkelig krav med en kjent teknologi som kan gjøre overgangen til elbil lettere for noen. Et slikt krav vil innebære få ekstra kostnader for operatørene, fordi de fleste nye ladestolper enkelt kan utrustes med kortleser. Det betyr få ekstra kostnader som skyves videre på forbrukeren. Derfor har også Stortinget gitt sin støtte til dette.
Der NAF skiller lag med Elbilforeningen, er i spørsmålet om ladeselskapene skal pålegges å ettermontere kortlesere på alle landets eksisterende 4000 til 5000 ladestasjoner som ikke har kortlesere i dag. Elbilforeningen har dette som et ultimativt krav. NAF sier at et slikt krav er å gå baklengs inn i framtiden.
Dyrt og tidkrevende
Det er fordi det å ettermontere kortlesere for 4000 til 5000 ladestolper vil kreve urimelig mye tid og penger for ladeselskapene i Norge; tid og penger som heller burde vært brukt på å sette opp nye ladestolper. Norge er verdens elbil-land nummer én. Det finnes over 600.000 elbiler på veiene, og veksten i antall elbiler er enorm. Bare i fjor kom det 140.000 nye elbiler på norske veier. Å få hurtigladeinfrastrukturen til å henge med i denne utviklingen, er ingen lett jobb. Framover kan det bli enda vanskeligere. Det er fordi montørene og installatørene må brukes til å ettermontere kortlesere framfor å sette opp nye ladestolper.
Mange elbilister synes betaling for lading er vanskelig. Det er vi i NAF enige i. En godt forberedt elbilist må ha 12-15 apper installert på telefonen. Bytter du bankkort, må du registrere deg på nytt i alle disse appene. Legg til betalingsløsninger som ikke går gjennom, enkeltapper som ikke får kontakt med server eller ladestolper, apper som ikke er oppdatert, så skjønner man frustrasjonene som mange elbilister opplever.
Plugg og lad
Det finnes derimot bedre løsninger. Framtidens betalingsløsning kalles for «plug and charge». Det betyr at man kobler bilen til en ladestolpe, og så gjør bilen og ladestolpen opp betalingen seg imellom, uten at forbrukeren trenger å gjøre noe som helst mer enn å sette inn ladekabelen. Betalingsinformasjonen er lagt inn i bilen, og bilen snakker med ladestolpen. Det er veldig likt den opplevelsen man i dag får når man lader en Tesla på en Tesla supercharger. Sett inn kabelen i bilen, ta deg en kaffe.
NAF mener at politikere bør legge til rette for en slik framtidsrettet løsning. I første omgang ved å åpne opp for det som kalles «roaming». Roaming betyr at ladeselskapene åpner opp sine API-er slik at alle apper kan brukes på alle ladestasjoner – ikke bare operatørens app. For forbrukeren betyr dette at han eller hun kan bruke sin ene favoritt-app til å starte, stoppe og betale for all hurtiglading.
For bilprodusentene betyr det at de kan få bilens programvare til å snakke med ladestolpen uten å måtte gå veien om det enkelte selskapets app. Roaming er viktig, fordi det er et viktig første skritt mot «plug and charge».
EU er positiv
EU-parlamentet har vist interesse for roaming. I behandlingen av saken om AFIR – Alternative Fuels Infrastructure Regulation – vedtok EU-parlamentet og EUs transportkomité før jul 2022 at de europeiske ladeselskapene må forberede seg på et krav om roaming. I vedtaket heter det at innen 2027 skal «…operators of recharging points (…) ensure that all publicly accessible recharging points operated by them are digitally-connected, include e-roaming functionality…». Det er et riktig skritt i riktig retning mot roaming, og mye lenger enn det EU-kommisjonen ønsket. I det opprinnelige forslaget var ikke roaming nevnt med et ord. Så er det riktig som Berge skriver at det nå foregår en trialog mellom Kommisjonen, EU-parlamentet og Rådet, og utfallet av dette er ikke kjent. Men tiden jobber for roaming. At Transportkomiteen og EU-parlamentet har gjort sitt vedtak om roaming, er et viktig signal og svært godt nytt for forbrukeren.
Roaming handler om hvilken vei den teknologiske utviklingen går, hvilken vei den bør gå. Det burde også regjeringen og Stortinget fanget opp.
Fylkesveier er kritiske for forsvaret – her er etterslepet størst
