Baltic Pipe gassrørledning fra Nordsjøen til Polen

Polen vil bort fra kull – men det krever en omvei via gass

Baltic Pipe-prosjektet som skal transportere gass fra Norge til Polen gjennom Danmark vil være en klimamessig fornuftig løsning, mener Polens ambassadør i København.

Polen vil bruke Baltic Pipe til langsomt å fase ut kull fra energimiksen sin, men vil samtidig investere i vindmøller og solenergi.
Polen vil bruke Baltic Pipe til langsomt å fase ut kull fra energimiksen sin, men vil samtidig investere i vindmøller og solenergi. (Foto: Baltic Pipe)

Baltic Pipe-prosjektet som skal transportere gass fra Norge til Polen gjennom Danmark vil være en klimamessig fornuftig løsning, mener Polens ambassadør i København.

Nå skal Danmark snart graves opp for å gi plass til en 210 kilometer lang rørledning som hvert år skal transportere 10 milliarder kubikkmeter naturgass fra norske felter i Nordsjøen til Polen.

– Baltic Pipe er avgjørende for å introdusere fleksibilitet i det polske energisystemet, og samtidig gir det oss energistabilitet og energisikkerhet. Dette er en ny rute som vil være viktig ikke bare for Polen, men for hele den sentraleuropeiske regionen, sier Polens ambassadør til Danmark, Henryka Mościcka-Dendys, til danske Ingeniøren.

Ledningen skal stå ferdig i oktober 2022, og den milepælen har kommet ett skritt nærmere etter at Danmarks nye næringsminister Simon Kollerup (S), tidligere denne måneden underskrev landsplandirektivet for gassledningen Baltic Pipe. Dette innebar at Miljøstyrelsen kunne gi den endelige VVM-tillatelsen (Vurderinger av Virkninger på Miljøet, overs. anm.), slik at anleggsarbeidet kan komme i gang.

Les også

Kritikk av fossilt prosjekt

Det 16 milliarder kroner dyre prosjektet har vært sterkt kritisert fra flere kanter. Professor i energiplanlegging Brian Vad Mathiesen fra Aalborg Universitet, stilte i forrige uke spørsmål om hvorfor den nye, danske regjeringen vil investere i et fossilt energiprosjekt når den nye regjeringsavtalen lover å ta klimakrisen seriøst og redusere utslippene av drivhusgasser med 70 prosent innen 2030.

«Man undrer seg over hvordan investeringer i fossil infrastruktur – hvor Energinets argument er at danskene får billigere gass – kan være prioritert i en tid hvor vi skal ha redusert CO2-utslippene våre med 70 prosent innen 2030», sa Brian Vad Mathiesen til Ingeniøren i forrige uke.

Energinet, som står bak Danmarks del av prosjektet, argumenterer for prosjektet ved blant annet å si at Baltic Pipe vil være med på å holde prisene stabile for de danske gassforbrukerne. Men det er også i høy grad for Polens skyld, for Danmark har slett ikke bruk for et ekstra gassrør, innrømmet Torben Brabo, som er administrerende direktør for Energinets gassdistribusjonsselskap, overfor Ingeniøren i fjor sommer.

«Når vi likevel mener at det er sunn fornuft i at grunneiere og kommuner må avgi grunn til Baltic Pipe, så er det fordi vi må hjelpe Polen med energiforsyningen deres – det er vi forpliktet til – og fordi gassrøret samtidig vil motvirke fremtidige prisstigninger for den synkende mengden danske gasskunder», sa han i fjor sommer.

 

For polakkenes skyld

Og det er nettopp Polens energiforsyning som er i fokus med Baltic Pipe-prosjektet. Det forteller den polske ambassadøren Henryka Mościcka-Dendys til Ingeniøren.

– Danmark investerer milliarder i et fossilt prosjekt, mens den nye regjeringen har lovet en CO2-reduksjon på 70 prosent innen 2030. Hva tenker du om det?

– Det er et spørsmål om hvordan du ser på Baltic Pipe i forhold til det polske energimiksen. Hvis vi ikke får tilgang til mer naturgass, vil ikke Polen kunne transformere landets energimiks raskt. Veien vår fra svart til grønn går via blå – via naturgass, sier hun.

I dag kommer 78 prosent av Polens energiforbruk fra kull, mens 6 prosent kommer fra naturgass. Landet har en målsetting om å leve opp til kravene om energiomlegging fra EU, og derfor er den neste milepælen å oppnå 15 prosent fornybar energi i 2020 og 30 prosent innen 2030.

Men hvorfor investerer Polen ikke bare i vindmøller i stedet for en gassrørledning? Det skyldes flere ting, forteller ambassadøren.

For det første finnes det fremdeles ikke noen energilagrings-teknologier som er modne nok til å oppbevare store mengder fornybar energi. Gass kan derimot enkelt oppbevares i for eksempel underjordiske gasslagre, sier Henryka Mościcka-Dendys.

– Disse teknologiene (til fornybar energi, red.) er ikke alltid stabile. Noen ganger blåser det ikke, og noen ganger skinner ikke solen. Så man er nødt til å stabilisere dem med noe annet.

Det kan Polen velge å gjøre enten med kull eller gass – og vi foretrekker selvfølgelig gass, sier hun.

Polen vil derfor bruke Baltic Pipe til langsomt å fase ut kull fra energimiksen sin, men vil samtidig investere i vindmøller og solenergi.

Den andre årsaken er pris. Selv om Baltic Pipe med en prislapp på 16 milliarder kroner virker dyrt, vil det ifølge Henryka Mościcka-Dendys være enda dyrere å satse utelukkende på fornybare energikilder akkurat nå.

Den tredje årsaken er at flere polske regioner er svært avhengige av de mange jobbene som finnes innen gruveindustrien. Polen holder derfor også igjen med fornybar energi for å sikre at omstillingen skjer uten at man mister folk på gulvet, sier Henryka Mościcka-Dendys.

– Jeg leser ofte i den danske pressen at Polen er det landet som blokkerer energiomstillingen. Men det er faktisk helt omvendt. Vi vil gjerne ha omstillingen, men vi vil at den foregår på en rettferdig og sosialt akseptabel måte, sier hun.

Gass og vind hånd i hånd

 

I forrige uke kalte Brian Vad Mathiesen fra Aalborg Universitet det «forstemmende» at Energinet og Polen argumenterer med at det er en god klimasak å lage en fossil infrastruktur når det dreier seg om naturgass. For det er ikke bare Danmark som har ambisiøse mål for utslippene av drivhusgasser.

Også EU har store ambisjoner for å bli en helt klimanøytral union innen 2050. Men selv om gassprosjektet ikke er klimanøytralt, mener den polske ambassadøren likevel at det kan rettferdiggjøres.

Synes du ikke det er merkelig at Baltic Pipe blir solgt som et klimaprosjekt når naturgass ikke er klimanøytralt?

– Men naturgass er for øyeblikket den teknologien som slipper ut minst CO2. Så uansett hvor du ser på dette – Danmark, Nederland, Polen – er naturgass den mest fleksible teknologien for å stabilisere energi fra fornybare energikilder, sier hun:

– Før vi kan bli fullstendig grønne, trenger vi en mye mer moden teknologi for å oppbevare fornybar energi. Vi er nødt til å kunne sikre en bestemt stabilitet til energisystemet, og den er fremdeles ikke der for fornybar energi. Derfor går gass og fornybar energi hånd i hånd.

Hun påpeker at Danmark faktisk produserer mindre vindenergi i dag enn det Polen gjør. Danmarks produksjon er på 5758 MW, mens Polens er på 5869 MW. Men Polen har likevel både en del flere innbyggere – 38 millioner – og et større brutto nasjonalprodukt enn Danmark har.

Spørsmålet er hvorfor Polen ikke bare investerer i en ny strømforbindelse som kan transportere grønn energi til landet i stedet for en ny gassrørledning.

– Ta en titt på kartet, så blir svaret veldig klart. Hvem skulle selge elektrisiteten til oss? Geografisk sett kunne det være Danmark, men vinden blåser på samme tid i Danmark som den gjør i Polen. Det samme gjelder Tyskland, sier ambassadøren.

– Vi kunne selvfølgelig legge en kabel til naboene våre i øst, men det ville det ganske enkelt ikke gi noen mening, for de produserer ikke grønn energi, legger hun til.

Les også

Russisk monopol

Neste skritt for Baltic Pipe-prosjektet er at danske Energinet skal hente inn tillatelser og dispensasjoner fra de 13 kommunene som ledningen skal gå gjennom fra vest til øst.

Deretter begynner Energinet å bygge de tekniske anleggene våren 2020, slik at gassledningen kan være ferdig på slutten av 2022, når Polens gasskontrakter med Russland utløper.

Dette er nemlig også et av de store argumentene for det storstilte prosjektet. I dag får Polen nemlig 70 prosent av naturgassen sin fra den russiske leverandøren Gazprom, som ifølge Henryka Mościcka-Dendys blant annet har utnyttet den monopolistiske posisjonen sin til å øke gassprisene til mer enn markedsprisene.

Når Baltic Pipe er anlagt, vil Polen ha tilgang til norsk naturgass, som de vil kunne kjøpe framfor å være avhengige av russisk gass. Det vil samtidig kunne gagne andre sentraleuropeiske land, siden Polen er i ferd med å bygge forbindelser videre til disse landene, forteller Henryka Mościcka-Dendys.

Dette er også en av årsakene til at EU har støttet prosjektet økonomisk, og ser det som et viktig element på veien mot en energiunion, noe som var høyt prioritert under den avgående Europakommisjonen som ble ledet av Jean-Claude Juncker.

Men dette skjer til tross for at det ikke finnes garantier for at gassledningen rent faktisk vil bidra med å senke utslippene av drivhusgasser i EU.

Har dere beregninger som viser at CO2-utslippene i EU vil falle som direkte konsekvens av Baltic Pipe?

– Nei, og jeg tror heller ikke at noen ville ha foretatt en slik beregning, svarer den polske ambassadøren:

– For Baltic Pipe er en liten ledning. Den er bare på 10 milliarder kubikkmeter, mens Nordstream 1 til sammenligning er på 55 milliarder kubikkmeter. Dette er en liten ledning, men den passer godt inn i det større puslespillet som energiomstillingen i Polen er. Og det er en alternativ gassrute til hele Sentral-Europa – det gjør dem mindre sårbare overfor press utenfra.

Mens planen for Polen er at gass langsomt skal erstatte kull som en broteknologi, finnes det fremdeles ikke noe klart svar på – eller mål for – når Polen skal basere seg på 100 prosent fornybar energi.

Det avhenger av de ingeniørene som utvikler oppbevaringsteknologier, sier ambassadøren.

– Vind er ikke alltid tilgjengelig. Man er nødt til å kunne oppbevare energien før man kan basere seg på bare fornybare energikilder, sier hun til slutt.

Denne artikkelen ble først publisert på Ing.dk.

Les også

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå